hablog spurte i går om regjeringens tilbaketrekking av den nye rasismeloven var den norske bloggosfærens første hakk i skjeftet. Han viser til bloggerne Den tvilsomme humanist, Vox Populi og ham selv, som sammen med Document.no har sørget for å holde debatten om ytringsfrihet og religionskritikk varm. I bloggsfæren vel og merke.
Som vanlig var det ikke før debatten ble løftet opp i de tradisjonelle mediene, gjennom oppropet til Lars Gule og Nina Hjerpset-Østlie, at den begynte å ta av. Med flere kjente navn på oppropet nådde man også ut til mainstream.
Olav Anders Øvrebø skrev denne uken i MandagMorgen om de svenske bloggernes politiske innflytelse, og den norske bloggsfærens mangel på sådan. Problemet er ikke mangel på viktig debatt i den norske bloggsfæren, ei heller at stemmene er spredte og få.
Det spennende er at mens svenske medier fordømte bloggsfæren da hypen kom rundt 2005, omfavnet norske medier bloggerne i Norge og ga dem til og med egne plattformer hos avisene. Mens svenske medier har vært skeptiske og kvalitetssikret innholdet på blogger de tok inn i varmen, la norske medier bloggere frem på forsiden. Og gjør det fortsatt. Mens svenske medier har åpnet for bloggere med seriøst og meningsfylt innhold, lar norske medier bloggerne være klikkhore-maskiner for debatt.
Det er få, om noen bloggere, som klarer å sette dagsorden ene og alene via bloggen sin. Man kan få oppmerksomhet rundt saker og starte kampanjer via bloggsfæren, men det er ikke før et kjent navn går ut i media at debatten tar fart.
Om den norske bloggsfæren vil være interessant i valgkampen vil avhenge av bloggernes evne til å avsløre og dokumentere saker som er nyhetsverdige. Å kommentere nyheter er i seg selv ikke nok, selv om man bidrar med nye og gode vinklinger. Så spørs det om det er uavhengige bloggere som sitter med interessant informasjon.
Den svenske bloggeren som felte en av ministrene i den svenske borgerlige regjeringen, Magnus Ljungkvist, var da også pressesekretær for de svenske sosialdemokratene. Ville norske medier har stolt på hans informasjon og kreditert han?
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
26 kommentarer:
Jeg tviler sterkt på at mannen i gata hadde stolt på ham, men mediene i Norge (A-pressen) hadde muligens kastet seg på?
Du undervurderer bloggsfærens INNFLYTELSE Vampus. Nå er jo du betalt for å fronte et mediehus i bloggsfæren, så jeg er ikke overrasket over at du toner ned verdien av de uavhengige bloggene.
Du påpeker at debatten ikke tok av før de tradisjonelle mediene kom på banen i denne saken, og at det viser at bloggsfæren ikke har stor innflytelse.
Poenget er at mediehusene er servile overfor makten, og ikke hadde tenkt til å følge opp denne saken om regjeringens forslag. Det store engasjementet på nett og flere tusen underskrifter gjorde det imidlertid vanskelig for redaktørene å ikke dekke saken bredere.
Så slik sett var det bloggsfæren som satte dagsorden denne gangen. At du og andre som er betalt av mediehusene ikke ser dette gjør igrunnen ingenting.
Du snakker om valgkampen som om det er noe viktig for bloggere å skrive om. Er det det? Er det viktig at bloggere følger valgsirkuset i detalj og kommenterer de profesjonelle politikernes kjedsommelige gjentagelser av partiprogrammer?
Slik jeg ser det kan bloggerne med fordel ignorere den etablerte dagsorden, og heller lete frem viktige prinsippielle saker som ellers drukner i alt våset.
Det Anonym sa (utenom det om at du frontet et mediehus og bla bla, det var bare teit).
Nå regner jeg meg selv for relativ nøktern person når det gjelder bloggeres innflytelse, men synes du trekker konklusjonen på blasfemidebatten på et noe tynt grunnlag.
Det er ikke bloggosfærens første hakk i skjeftet. Det kan vi være enig om, men jeg mener at bloggosfæren var viktig for å holde den i live. Ikke noen enkeltbloggere, men massen.
Marie Simonsen i Dagbladet var også inne på det samme i Dagsnytt Atten i går.
Siden jeg var en av kildene til Olav Anders Øvrebø, så vedstår jeg meg den generelle kommentaren om norske politiske bloggeres innflytelse. Eller mangel på sådan.
Men jeg tror at det er i ferd med å endre seg. Jeg reagerer med tilfredshet på at både en partileder og en sentral talsperson tar seg bryet med å kommentere en post hos meg.
Men det er først når jeg smeller av den store politiske bomben jeg (ikke) sitter på, at det blir førstesideoppslag av det. :-)
Det er på to områder bloggere kan gjøre en forskjell i valgkampen. Faktasjekk og evt. avsløringer er det som kan gjøre en forskjell. Kanskje vi får se noe av det i år?
Så vi trenger altså en kjendisblogger som kan sette dagsorden...
Tror nok enkelte ganger at bloggere i Norge har innflytelse på hva massemediene skriver om og vil ta opp, men valget faller fremdeles ene og alene på massemediene om de vil eller ikke.
Det er slik bloggverden fungerer, egentlig. Svært sjelden, selv i USA, er det en blogg som setter dagsorden uten at mediene er med på å bestemme det selv. Tenker da på CBS News' fiasko før valget i 2004, hvor bloggene dokumenterte at dokumentene deres var falske.
Da var det mediene som henviste til bloggene for saken. Kan ikke huske at slik har skjedd i Norge, iallfall ikke om en viktig sak. Kanskje det er også der det ligger, at mediene i Norge sjelden vil gi andre enn seg selv æren for å ha funnet på en het sak å skrive om?
Når nordmenn fremdeles bruker vg.no så flittig som dem gjør, det største makkverket av en nettavis man kan finne idag, så begynner man å lure på hvordan i all verden bloggerne skal klare å skaffe seg selv noe oppmerksomhet i det hele tatt.
Dagbladet mener at det var bloggerne som senket blasfemiforslaget
Jeg ser perioden nå som en læringstid, hvor bloggere leter seg fram til sin samfunnsrolle.
Jeg ser for meg en utvikling hvor blogger blir skilt ut i flere rendyrkede kategorier, nå virker det på meg som en svært fantasifull suppe av alt og ingenting.
Jeg tror på sprengkraften til bloggere, men la oss få litt tid på oss.
jeg leste førts her, men endte opp med å kommentere hos Hablog - men tenkte at omtrent samme kommentar kan passe her også.
I dagens samfunn tror jeg vi sjelden kan gi en lite gruppe - eller en form for nettmedium - eller en aksjonsform eller aktør noen form for hovedrolle i utviklingen og for utfallet av debatter. Slik jeg ser det - dreier det seg mer om at vi deltar i flere kanaler samtidig, og dermed blir også flere av oss direkte politisk aktive. Vi gjør alle noen bidrag - hvilket som er størst, minst, mest utslagsgivende er vanskelig å måle, og kanskje heller ikke så interessant. I mine øyne er det denne formen for samspill (mellom massemediene, blogger, nettsamfunn, oppropet, debatter, komentarfelter mm) som er nytt, og som gir resultater. Jeg syens absolutt ikke dette er den første saken der vi har sette disse sammenhengene. Blogger har vært debatt akseleratorer tidligere - også i norge. Forskjelle denne gangen var at vi relativt raskt fikk et konkret utfall av debatten.
Ellers vil jeg si det er spennende med din karakteristikk av hvordan de store norske avisene nærmest gjør skam på bloggens kvaliteter og muligheter med måten de presenterer sine egne varianter av dem. Veldig enig!
Det var unektelig *stort* å gruse blasfemiloven! Og jeg tror Web 2.0 - sosiale nettverk - har mye av æren her.
Når det gjelder den øvrige debatten om hakk i skjeftet etc, har jeg mye å si.
1) Hele ideen om et klart mål for bloggerne kom fra MSM.
2) MSM sa å kaste en minister eller velte en regjering var målet.
3) MSM ble så på patetisk vis skuffet over bloggerne.
I virkeligheten har bloggerne 1000 mål. Og når politikerne ikke er politiske lenger, og Den Fjerde Statsmakt ikke lenger glefser etter de 3 andre, blir følgende klart:
Demokratiet er deg og meg, det!
Den fjerde statsmakt er oss!
God jakt.
George skrev:
"men valget faller fremdeles ene og alene på massemediene om de vil eller ikke."
Helt klart, akkurat som at regjeringen kunne valgt å IKKE slå retrett i går. Poenget er at regjeringen i realiteten ikke hadde noe valg, fordi situasjonen ble pinlig. Slik er det med pressen også. Redaktørene kan dysse ned en sak, men bare til et visst punkt. Når hele bloggsfæren og folk i gatene snakker om en sak, så blir det pinlig for redaktørene. Og da hopper de på toget og fronter saken, fremfor å bli stående igjen på perrongen sammen med sine barndomsvenner i regjeringsposisjon. Redaktørene i riksavisene kan leve med at deres hovedoppgave er å være mikrofonstativ for makten, men synes det er flaut hvis det blir alt for tydelig.
"Kanskje det er også der det ligger, at mediene i Norge sjelden vil gi andre enn seg selv æren for å ha funnet på en het sak å skrive om?"
Åpenbart! Mediehusene er i krise, fordi produktet som produseres ikke lenger etterspørres i like stor grad. Få fra mediehusene kommer derfor til å innrømme at de er i ferd med å minste definisjonsmakten til å sette saker på dagsorden. Men det finnes hederlige unntak, som nevnt av andre i denne tråden.
Jeg har forøvrig hatt tilgang til endel statistikk fra bloggsfæren, og det er helt tydelig at mediehusene samt det som kan krype og gå av politiske partier og arbeidslivsorganisasjoner sjekker ut det som skrives i bloggsfæren med jevne mellomrom. Ofte dukker saker opp i mediehusene dagen etter at de har lagt igjen IP, så det er helt tydelig at bloggsfæren influerer mange journalister selv om det hører til sjeldenhetene at blogger blir kreditert.
Heh, morsomt at Dagbladet.no nå gir seieren til bloggerne. Tror jeg ikke noe særlig på i denne saken, dessverre, men bloggene kan nok ha hatt innflytelse på dem som fikk saken på dagsorden.
Jeg tror bloggenes makt i Norge er undervurdert, fordi det er en annerledes type makt enn den veldig synlige makten som feller statsråder.
Sen viktigste makten til blogger i Norge er ikke at de blir sitert i media eller har hundretusenvis av lesere, men at enkelte personer som påvirker samfunnet også utenfor nettet bruker blogger og nettsamfunn som en kanal for å utveksle ideer og meninger med andre engasjerte mennesker.
I denne saken er Fylkesordfører i Nord-Trøndelag Tore O. Sandvik et nærliggende eksempel. Han er ikke bare en aktiv blogger, men også en innflytelsesrik aktør også utenfor bloggene. Når han uttaler seg i media er det ikke som representant for "bloggosfæren", selv om jeg er overbevist om at den er en viktig kilde til argumenter og meningsdannelse for ham.
Jeg tror ikke jeg ville engasjert meg i denne saken og snakket med folk (også IRL) jeg kjenner om den hvis det ikke var fordi blogger jeg leser fokuserte på den og fikk meg interessert.
For å røpe litt fra det indre liv i Det Norske Arbeiderparti:
Det har gått en god del e-post og telefoner fra medlemmer og partilag til ledelsen og stortingsrepresentantene. Der bloggerne kommer inn er at mange av APs medlemmer ble oppmerksom på saken gjennom blogger (meg innkludert). Men fremdeles er det de tradisjonelle massemediene som informerte det jevne medlemmet.
Leder for et partilag i AP.
hehe...Det er vel større sjanse for at bloggeren avsløres enn politikerne -her på bjerget, hva?
:-)
Overraskende hvis politikere har tid til overs til å lese blogger i en visstnok så veldig travel hverdag. Men de oppdateres kanskje?
Det er viktig å merke seg hva Ap-mennesket sier i kommentaren her. I morgentimene i går var det overhodet ingenting som tydet på at noe var på gang. Jeg jobber selv i et stort konsern, og ingenting, ingenting - var på gang opp mot mediene før bomben sprang seinere på morgenkvisten. De politiske redaktørene pleier som regel å ha god kontroll, og sluser det ut i systemet. Men ikke i går. Jeg tror på bloggerne.
Interessant det som sies her om at lokallag plukker opp ting som rører seg i bloggsfæren - og sender det oppover i egen organisasjon. De som studerer statistikken sin vil kanskje ha sett dette, mange lokallag har jo egen ip/nettaddresse (feks: http://lokallag.parti.no).
I denne saken har bloggsfæren ligget et par uker foran midtstrømsmediene. Det samme har vært tilfelle i flere andre saker. Mediehusene har fortsatt mye makt, men den nye situasjon med blogging gjør at de i større grad enn tidligere kommer på banen som nr 2. Og det forstår selvfølgelig mange politikere både på lokalnivå og på stortinget.
Godt innlegg!
Jeg tror verken det er ønskelig eller sannsynlig at bloggene alene kan bære samfunnsdebatten. Bloggene henter sin styrke ved å være uformelle, direkte og med lav terskel for deltakelse. Det bloggene ikke kan gjøre er å erstatte andre former for debatt eller politisk deltakelse.
Kan jo oppsummere dette i ett spørsmål: dersom lars gule og Nina Hjerpset-Østlie ikke hadde fått kjente navn til å skrive under på et opprop mot den nye loven, hadde da mainstream giddet å bry seg?
At politikere og journalister leser bloggere og følger med er jeg fullt (smertelig) klar over, men den norske bloggsfæren er fortsatt en mediamessig pariakaste og massemediene for dårlige til å kreditere bloggere og lenke ut til dem utover Twingly (som jo ikke fungerer noe særlig, men det er en annen debatt).
"Kan jo oppsummere dette i ett spørsmål: dersom lars gule og Nina Hjerpset-Østlie ikke hadde fått kjente navn til å skrive under på et opprop mot den nye loven, hadde da mainstream giddet å bry seg?"
Du har helt klart et poeng, og det var viktig at noen kjente personer stilte opp for saken. Men dette er jo også det tabloide formatet nesten all norsk presse følger dessverre. Hadde vi hatt en fri og uavhengig presse i Norge, ville jo ihvertfall et par dusin av de tusenvis av norske journalister ansatt i norske mediehus løpt skoene av seg for å komme først til regjeringskontorene for å grille regjeringen over dette lovforslaget. Man ville ikke tuslet pinglete rundt, redd for å stille kritiske spørsmål, og ventet og håpet på at noen kjentfolk var villige til å gjøre jobben for journalistene.
Og hvis du definerer det å sette dagsorden som at saken blir omtalt i de store kommersielle mediene, ja da har du jo pr definisjon utelukket bloggsfæren fra muligheten til å sette dagsorden.
Ser du ikke at det er pinlig nå i ettertid å observere at til tross for tusenvis av journalist-stillinger i norske mediehus var det nesten ingen omtale av denne viktige prinsippielle saken i mediehusene de første ukene?
Vampus: Fjorårets debatt om EUs datalagringsdirektiv utviklet som omtrent på samme måte som denne. Den ble akslerert av blogger, facebookgrupper og et opprop, før massemediene etterhvert tok tak i den. Den gangen var det ikke noe fokus på eventuelle kjendiser som støttet saken. Og den debatten ble det heller aldri noe konkret utfall av, bla annet pga at man vil avvente Irlands klagesak for EU-domstolen.
Jeg tror det relativt korte omfanget av denne debatten, gjør at det nå er lettere å se slike sammenhenger. Den holdt på en mnd i det skjulte, og to uker fra oppropet ble startet. Alle elementer som har deltatt har selvsagt også bidratt.
Siste anonym: Å sette dagsorden er vel per definisjon nettopp bred omtale i de kommersielle mediene - hvordan vil du ellers definere det? At to personer snakker sammen på cafe?
Klart det er pinlig for mediene at ingen tok tak i dette før oppropet kom - det er det vel ingen tvil om.
CC: Bloggerne ledet klart an i debatten om FRA-loven i Sverige, men loven ble vedtatt den. Poenget er jo at svenske bloggere tas mer seriøst og evner å sette dagsorden for debatten, i motsetning til norske bloggere som ikke gjør det.
Som Are Slettan skriver:
"Dette ble ikke en sak i de tradisjonelle mediene før VG fant kjendisvinkelen."
Så dette er atter en triumf for kjendisene.
(http://areslettan.blogg.no/1233785859_mediene_sviktet_i_bla.html)
ja, du har nok rett i at norske bloggere sliter med å få den samme annerkjennelse som svenske, men nå snakket jeg mer om den norske debattten om EUs datalagringsdirektiv - ikke den svenske FRA-loven. Selv om bloggene ikke fikk annerkjennelsen for deltagelsen eller å akslere den norske datalagringsdirektiv-debatten, så mener jeg (og dette har jeg noen tall på) at de var en viktig del av den.
"Siste anonym: Å sette dagsorden er vel per definisjon nettopp bred omtale i de kommersielle mediene - hvordan vil du ellers definere det? At to personer snakker sammen på cafe?"
Nei da - det jeg vil frem til er at hvis du mener det pr definisjon bare er de kommersielle mediene som kan/skal sette dagsorden, da vil jo aldri bloggere kunne sette dagsorden i din verden.
Så lenge mange fortsatt leser aviser produsert av de store mediehusene, er jeg enig i at det er rimelig å definere dagsorden som å omfatte en bred dekning i de kommersielle mediene.
Spørsmålet er bare hvem som SETTER dagsorden. Og det er her, som jeg nevnte tidligere, at jeg mener bloggsfæren kommer inn i denne saken.
For bloggerne var først til å gjøre saken kjent for politikere og utvalgte kjentfolk, og gjorde det flaut for redaktørene som i flere uker hadde valgt å ikke sette journalister på denne saken.
Ikke fortell meg at INGEN av de tusenvis av profesjonelle journalistene rundt i redaksjonene forsto at denne saken var prinsippielt viktig. Hvis du påstår det, insinuerer du at hele journaliststanden er tilbakestående.
Det som skjedde er nok at redaktørene satte foten ned i flere uker, men ble presset av oppropet og det massive engasjementet i bloggsfæren til å kjøre saken. Og oppropet hadde også sitt utspring i bloggsfæren.
"den nye rasismeloven"?? hva er det? trodde vi snakket om en ny bestemmelse i straffeloven....!
De norska medierna - Dagbladet och VG - blockerar ju bloggare som har en annan åsikt än de själva.
Jag t.ex. är helblockerad från dessa öststatsmedier.
Gällande Dagbladet skrev jag om det här:
http://stevelando.blogspot.com/2009/01/norske-dagbladet-sensurerer.html
Legg inn en kommentar