Den store klassefesten

Jeg har en teori om klassegjenforeninger. Mistenkelig nok er det ofte "de kule" som tar initiativet til disse festene. "De kule" var de som hadde riktige klær, likte riktig musikk og sa de riktige tingene. Ofte var det en høy grad av korrelasjon mellom "de pene" og "de kule", men ikke alltid. Jeg mener, jeg var jo aldri en av de kule selv om...Hmm, glem det.

Så her er min teori: Etter ungdomsskolen måtte de kule ut i verden og faktisk gjøre noe av seg. Og etter å ha brukt all sin tid på å være kule så falt statusen deres ganske raskt. Jeg mener, du får liksom ikke den feteste jobben fordi du går i klær fra Bik Bok. Jeg tipper at de fleste jentene er tobarns-mødre med praktiske hårfrisyrer, og håper at de har lagt på seg det dobbelte av hva jeg har. Klassegjenforeninger er rett og slett ikke annet enn "de kules" forsøk på å gjenoppleve sin tapte status.

Og hvis du lurte; JA, jeg har fått invitasjon til en klassegjenforening, og det eneste den klarte å gjøre for meg var i gi meg følelsen av å være gammel. Grrr.

Dessuten - disse menneskene må da forstå at det er en grunn til at vi ikke har holdt kontaktene de siste 10-15 årene? Og hvis man seriøst lurer på hvordan det har gått med noen av sine gamle klassekamerater - så gjør som alle andre fornuftige mennesker. Google dem. Er de ikke interessante nok til å dukke opp gjennom et søk på internett, så kan det umulig være noe interessant å møte dem igjen. Med mindre man nettopp forsøker å gjennoppleve tapte glansdager.