Evnen til å konversere lett og elegant er en gave som er få forunt, og mange misunt. Som nevnt tidligere var jeg i en flombelyst røykebakgård på lørdag, et sted hvor vi røykere knytter bånd med nye og gamle kjente. Fritt og utvunget utveksler vi tanker og ideer om smått og stort, og benytter anledningen til å bli bedre kjent. Mitt nye vennskap med en av damene i selskapet fikk dog en brå avslutning da jeg subtilt antydet at hennes opphavssted kanskje ikke var der jeg drømte om å bosette meg; "Mehamn? Jeg ville heller spist glass enn å komme derfra."
Som sagt, det er en gave...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar