VG blogging

Da VamPus la ut et innlegg på VG-bloggen ante hun lite om at dette ville bli eksponert på VG sin forside, og var lenge lykkelig uvitende om reaksjonene på innlegget. At det fantes så mange med et anstrengt forhold til norsk rettskrivning er virkelig imponerende.

Som bloggere ønsker vi jo både å bli eksponert og lest. Men ønsker vi å håndtere en ansiktsløs mobb som vi har få eller ingen muligheter til å gå inn i en konstruktiv debatt med? I bloggosfæren hersker det en grad av mild overbærenhet - vi kommenterer hverandre, korrigerer og kritiserer. Vi lærer å kjenne hverandres stemmer - forstår og sympatiserer med noe - ler av og kritiserer noe annet. I VG-sfæren vil man måtte håndtere et uhåndterbart antall reaksjoner fra lesere som ikke har noen intensjoner om å bli kjent med stemmen bak bloggen. Det kan også kanskje virke som om mange har en urealistisk forventning til hva innlegg skal inneholde av nyanser og forklaringer, og heller ikke er kjent med bloggens vesen og væren. Den holdningen som ser ut til å være mest utbredt blant VGs lesere er at innlegg skal til enhver tid forstås på verst tenkelige måte. Vi kan jo håpe at de leser VG med samme kritiske blikk.

VamPus ønsker ikke å være en sell out, som Hjorten så passende uttrykte det, men utforsker gjerne muligheten som nye former for blogging gir. Men for å være helt ærlig så foretrekker VamPus sitt rolige hjørne av verden her fremfor å kommunisere med tusenvis av forutintatte VG-lesere. Som en venn av meg sa en gang; "Folkedypet? Der har jeg vært en gang. Jeg foretrekker å være her!"