"Begrunnelsen deres varierer noe, men de fleste synes å begrunne selvsensuren med at det ikke er journalistisk relevant nok å vise tegningene - ihvertfall ikke holdt opp mot hensynet til de som måtte føle seg støtt eller krenket. Det ville vært artig (eller rettere sagt, skremmende) å se hvordan norsk journalistikk ble seende ut, dersom slike redaksjonelle kriterier/vurderinger ble lagt til grunn generelt i nyhetsdekningen. Hvor mange etterlatte er det ikke som etter å ha mistet sine kjære i en ulykke eller på grunn av drap, gjerne ville skånes for å få detaljene brettet ut i mediene for ettertid? Er alle detaljer som publiseres i slike saker journalistisk relevante, holdt opp mot hensynet til de pårørende?
(...) Det er enkelt å se at disse redaktørenes anførte begrunnelser i forhold til karikaturstriden ikke kan oppfattes som reelle. Sannheten er nok heller at de ikke vil/tør ta belastningen som publiseringen kan føre til - de har latt seg presse til taushet, noe som som blant annet strider mot prinsippet om redaksjonell uavhengighet som nedfelt i Vær Varsom-plakaten, hvoretter publiseringsbeslutninger ikke skal være påvirket av press fra utenforstående."
Men er det egentlig redaktørene som er problemet når demokratier ikke klarer å stå samlet bak fordømmelser av overgrep, vold, undertrykking og terrorisme? Når vi gir økonomisk støtte til udemokratiske regimer, vel vitende om at dette sementerer deres autoritære styre og bidrar til å legitimiserer dem ovenfor deres egen befolkning? Når vi heller fører dialog med diktatorer, enn å snakke med dissidenter i befolkningen? Når eliten mener at å kreve demokrati og menneskerettigheter er å pådytte andre kulturer "vestlige verdier"? Hva skal man egentlig med karikaturer når de som karikeres oppfører seg som en karikatur av seg selv?
Eller hvem er det som er karikaturene her?
Dersom dette ikke er journalistisk relevant, hva er da dette?
9 kommentarer:
Problemstillinga er vel ganske lik den som ble stilt opp i debatten om kvinners rett til å ferdes lettkledde gjennom byens mer forsofne strøk uten å bli voldtatt. Mange hvedet med knyttede never og berettiget forbannelse, at det var alle kvinners soleklare rett å ferdes der de ville uten å risikere å bli voldtatt, mens Marie Simonsen mente kvinnene måtte ta noe ansvar for å passe på seg selv.
Det er ikke alle rettigheter som må og kan praktiseres selv om det er en soleklar rett man ideelt sett har. Man kan ikke resjonalisere bort menneskets irrasjonalitet. Greit å fundere over...
Under forrige runde sa Anne Aasheim rett ut at dagbladet kom til å trykke tegningene når det ble journalistisk relevant. Det var utelukkende journalistiske kriterier som lå til grunn for deres vurderinger, mente hun.
Selvsagt ren løgn, og jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke kan si det rett ut: Vi tør ikke.
Ikke at sannheten er noe bedre - så mange publikasjoner har nå trykket disse, at det ikke lenger medfører nevneverdig risiko. Mangel på ryggrad og journalistisk integritet er stikkordene her.
@Vampus:
"Dersom dette ikke er journalistisk relevant, hva er da dette?"
Ehh.. enkelt og uproblematisk???
widingstad: Som lenken i "Dersom dette er journalistisk relevant" viser, så har Dagbladet faktisk trykket karikaturene. Det gjorde de dagen før eller samme dag som Magazinet kom ut, og har siden holdt kjeft om det.
ivare: Du mener seriøst at å lage en 3D-animasjon av kjelleren til Fritzl er "enkelt og uproblematisk" - ingen etiske motforestillinger, ingen spørsmål om journalistisk relevans? Eller gadd du ikke trykke på lenken før du kommenterte (slik 70% av kommentatorene her ikke gjør, og så hyler de om kilder i kommentarfeltet)?
Vampus:
Nei, det var kun et plumpt forsøk på ironi.
En slik "som avisene ser det"-kinda' thing.
:-D
"Men er det egentlig redaktørene som er problemet når demokratier ikke klarer å stå samlet bak fordømmelser av overgrep, vold, undertrykking og terrorisme?"
Nei, jeg er enig med deg Vampus - at norske makteliter er så sløve på å ta avstand fra USAs folkerettsstridige terrorkrig og israels brutale Apartheid-regime er mye verre enn hva et lite kobbel redaktører nå enn måtte finne på.
Ronny Kjelsberg er kjent for en kompromissløs forsvarer av den såkalte ytringsfriheten. Han har alltid forsvart alle individers rett til å si akkurat hva de ville uansett sakligheten i ytringen. Men da dreide det seg om liberale samfunn. Ellers er han kjent som en varm forsvarer av alle mulige regimer i verden/Kampuchea, Maos Kina etc). Dette kunne han gjøre på samme tidspunkt. I vestlige, liberale samfunn så skulle selv de verste rasister og fascister
få si sin mening men i Kina så var det riktig å fengsle liberalere, demokrater, sosialdemokrater, trotskister, rådskommunister og andre stalinister. Er det noen som ser en motsetning i Ronny Kjelsbergs tankegang? Eller kanskje det er Maos (og AKPs) dialektiske materialisme som er ute å går?
Hykleriet og dobbeltmoralen hos disse reinhekla autokrati puddler er til å spy av.
ronny k: Ventet på at noen skulle komme trekkende med Israel og USA, som daglig blir fordømt av kommentatorer, samfunnseliten, all verdens ubrukelige kunstnere og forfattere. Jeg regner med at du peker på Irak her, siden NATOs invasjon av Afghanistan er på oppdrag fra FN? Jeg har aldri syntes det var galt å kaste en diktator som lot sine sønner more seg med å sprenge dissidenter i luften i ørkenen, og voldta og mishandle kvinner etter sitt eget forgodtbefinnelse. Alltid interessant at fordømmelsen du etterlyser alltid skal ramme de som forsøker å gjøre noe med galskapen. Er det ingen andre regimer i verden, utover de to demokratisk styrte landene, du nevnte?
Yeah, I know, tegningene ble også publisert i Egypt uten at det vakte oppstandelse. Men i forrige runde argumenterte altså Aasheim for at det ikke var journalistisk relevant å trykke tegningene. Tull og fanteri.
Ronny: At Israel er slemme har ikke så veeeldig mye med denne saken å gjøre, egentlig. Jeez.
Legg inn en kommentar