---
«Mens ”hvite busser” frakter tusener av skolebarn til Auschwitz hvert år, er det knapt noen som foreslår tilsvarende ”opplevelsesreiser” til f. eks. Gulag-monumentet i St. Petersburg. Anne Applebaum, forfatter av boken GULAG: A History, parafraserer denne holdningen slik: ”The Soviet Union simply went wrong somehow, but it was not fundamentally wrong in the way that Hitler’s Germany was wrong.” (...)
Da er det vel heller ikke så rart at norske ungdommer er grovt uvitende om kommunismens overgrep, slik Civitas nye undersøkelse viser. Aslak Sira Myhre nekter å gå med på at de to ideologiene kan sammenlignes. Litteraturhusets leder sier at nazismens folkemord var varslet i Mein Kampf, mens intet i Kapitalen eller Det kommunistiske manifest peker frem mot stalinismen. Myhre innfører altså en moralsk distinksjon mellom varslede og ikke-varslede folkemord. (...)
At dette skarpsindige skillet neppe har hatt noen betydning for ofrene heller, affiserer åpenbart ikke Myhre, som knapt vil innrømme mer enn at stalinismen var totalitær og hadde ”noen likhetstrekk” med Hitlers regime. (..)
---
Formidabel lesning. Nå mener jeg selv at nazisme er en form for sosialisme (derav navnet Nasjonalsosialistisk arbeiderparti), med ønsket om en omfattende, sterk stat og en sterk mistro mot markedsløsninger og frihandel. Krydret med rasehat blir dette en potent blanding for katastrofe. Bytt ut rasehat med klassehat, og man har de siste hundre års jævligste ledere samlet innenfor en ideologisk sfære.
24 kommentarer:
det morsomste med Myhres distinksjon er jo at vi lett kan snu argumentasjonen på hode:
Siden kommunismen ikke stod for et varslet mord er den enda farligere enn nazismen, fordi man lettere blir forledet til å tro at den er grunnleggende god.
Det var jo bare det at noe "simply went wrong somehow"....
For den som ble rammet av det, var det nok relativt likegyldig om det var Nazistenes eller kommunistenes konsentrasjonsleir en havnet i.
Vampus virker likevel skolert nok til å vite at de fleste fra Norge som ble rammet av den slags havnet i Nazistenes leire. Det er av den enkle grunn ikke særlig underlig at norske skolebarn busses til redselskabinettet i Auschwitz, og ikke til et monument i St. Petersburg.
Jeg deler din aversjon mot kommunismen. Først og fremst fordi den er antidemokratisk. Det finnes imidlertid partier i både Italia og Frankrike, som kaller seg kommunistiske, og som ikke kan lastes for Sovjet og Kinas overgrep.
Aslak Sira Myhre har til dels rett. Nazismen hadde barbariet som ideologi. I kommunistisk ideologisk litteratur står det intet om utryddelsesleire.
At Stalin kalte seg kommunist, kan derfor ikke lastes alle andre som måtte finne på å kalle seg kommunister.
Nå er kommunismen selvsagt en like ubrukelig politisk idé likevel, men det er jo ikke det som er temaet ditt her.
Det er ikke lett å holde på prinsippene, nei. Noen fordømte Castro, mens de "glemte" Baby Doc. For andre var det omvendt. Noen vil bare se det negative med Stalin, andre med Hitler. Og Saudi Arabia sine overgrep mot alt og alle, forbigåes i stillhet av alle parter - fordi? Fordi de ikke passer inn på en høyre/venstre akse? Fordi venstresida ikke vil kritisere muslimske land, fordi høyresida ikke vil kritisere USA`s allierte? Mugabe raserer sitt eget land, og ingen går i tog for dem. Venstresida fordi det er en gammel helt fra frigjøringstida, høyresida fordi???? Det er ikke vanskelig å finne eksmpler på at standarder for moral og etikk blir "fleksible". Og dogmatikere er stort sett like enøyde, enten de er på høyre eller venstresida. På denne bakgrunnen blir det "flammende innlegget" litt små-emment. Ikke akkurat noe J`accuse, nei.
Jeg kan i alle fall love at min samfunnsfagsklasse kommer til å bli oppegående på kommunismens totale forakt for frihet, slik den har vist seg gjennom Gulag, Røde Khmer osv. Som jeg sa til en av elevene som kom med Che Guevara t-skjorte en dag: Jeg ser vi må ta en prat om historie, slik at du slipper å gå rundt og reklamere for massemordere.
Takk til VamPus og Minerva som tar opp en særdeles viktig men også vanskelig debatt. Kanskje det kan være fornuftig å sortere ut litt.
Ett spørsmål er hvorvidt tilhengere av ideologier (nazisme, kommunisme....) kan holdes ansvarlig eller i det minste kritiseres for ugjerninger begått av regimer med disse ideologiske merkelappene.
Et annet spørsmål er sammenligning av de voldelige regimene midt i forrige århundre, og hvilke kritierier evt sammenligning skal bygge på (f.eks. body count).
Selv er jeg tilbøyelig til å hevde at Hitlers regime på minst ett punkt var verst: Ingen steder var myrderiene så byråkratisert og industrialisert som i nazistenes regi.
Ang Castro: Du kan si mye om Castros regime, men de driver ikke med folkemord.
Vi må la det være rom for nyanser mellom Pol Pot i den ene enden av skalaen og Castro (Chavez?) i den andre.
“Stalin var vel over 70% bra, og under 30% dårlig.”
Klipp
Nettopp det relativistiske moralbegrep har gjort enhver politisk analyse umulig i Norge. Diskuterer man tidligere tiders støtte til ugjerninger og diktaturer blir man møtt med en variant over "man mente det så vel", som om det gjør enhver handling og mening fri for kritikk. Også i dag møtes man med at valgløfter ikke behøver å holdes fordi man faktisk forsøker å gjøre det beste for samfunnet. (Som om det er venstresidens domene). Jeg begynner å bli lei av deres tiltuskede "moralske monopol". På tide å ta det tilbake.
Var en herlig kommentar på Minerva. Siden mange - ikke alle - lærere er litt venstrevridde er det lett for at elever får et litt annerledes syn på verden enn de ville fått om lærerne i norsk skole var helt nøytrale.
Angående gradering av menneskeverd:
Jeg har sikkert henvist til den før, men Bertrand Russels "Unpopoular Essays" kan med fordel repeteres.
En av stykkene heter: On the Superior Virtue of the Oppressed".
Cassanders
In COd we trust
Syns du virkelig dette er en kvass artikkel, Vampus? Som du er misunnelig på? Det har du ingen grunn til.
Jeg reagerer f. eks på de fakta/forklaringer han utelater. Det første som slo meg var at Norge hadde førstehåndskjennskap til nazismen, langt flere nordmenn havnet i tysk fangenskap enn i sovjetisk, derfor får nazismen større plass i norsk historie.
Den andre forklaringen som falt meg inn er den eurosentrismen som norsk historieundervising lider av. Det som er nært oss er mer interessant enn det som er langt unna.
Venstrevridde lærere er bare en liten del av forklaringen i denne saken.
Og for å ha sagt det: Din egen bloggpost om Nadejda Sokolova er et mye kvassere stykke skrivekunst. Legg malen der du. Ikke hos eplekjekke unge menn som skryter av å ha blitt refusert av Aftenposten. (Det er bare for å gjøre seg viktigere enn han er, det er nok mange kronikker som blir refusert ganske kjapt i landets aviser, for å si det sånn.)
Og les gjerne Anne Appelbaum! Gulag-boka er kjempebra!
Vampus underslår viktige poeng i sin analyse av Hitlers Tyskland og NSDAP:
Innafor NSDAP var det også ideologisk og politisk kamp. Det fantes et "venstremiljø" (det blir egentlig feil å kalle dem venstre, men skitt au).
Ernst Röhm, får navnet en bjelle til å ringe?
Raskt etter at nazi-partiet hadde kommet til makten, med støtte fra de konservative partiene, ble denne partifløyen likvidert. Hitlers første massedrap var faktisk på egne partimedlemmer. Röhm og SA, som var gode å ha for å nedkjempe kommunistene "på gata" og for å vinne oppsluttning blant "vanlige folk", var ikke lenger like nødvendige. Men kontroll over statsapparatet, kunne nå dette brukes for å nå samme formål.
Dermed kom de lange knivers natt. Hørt om den? De kreftene i partiet som snakket om behovet for en "andre revolusjon" (den første var maktovertagelsen, som ble sett på som en revolusjon rettet mot jøde-bolsjevismen), ble fengslet og drept. All den tid Hitlers regime bygget på støtte fra konservative politiske krefter, og storkapitalen, var en "andre revolusjon", rettet mot finanselitene, pr. definisjon umulig. Det var et luftslott, godt å ha for å mobilisere folk men ubrukelig når makten skulle settes ut i live.
I stedet ble det bygget et samfunn hvor storindistrien og finanskapitalenfortsatte fortsatte å være privat kontrollert, og hvor disse tjente grovt på opprustningen. Det ble skapt stabilitet, til fordel for nevnte grupper, og en av forutsetningene for stabiliteten var innføringen av 1) velferdstiltak, 2) arbeid for alle og 3) undertrykking av enhver egenorganisering blant arbeiderne. (Litt som det sosialdemokratiske klassekompromisset - oppgivelsen av mange sosialistiske idealer, en vestvendt utenrikspolitikk og stabilitet i samfunnet var gjenytelsen for at en større del av "samfunnskaka" gikk til vanlige folk).
Dvs; nazismen hadde sikkert sosialistiske trekk (eller, egentlig sosialdemokratiske). Men først og fremst har den noe felles med seinere autoritære regimer, de som settes inn med støtte fra storkapitalen og som har som mål å skape stabilitet og økonomisk vekst, samt å passivisere den radikale venstresida. Pinochet eller Franco f.eks
Sosialisme er en filosofisk rettning som har som siktemål å forstå samfunnet via gruppen. Å sette en gruppe over enkelt-individet er noe som totalitære regimer har utøvet så lenge vi har kunnskap om, og måten å bekjempe slikt på er å tilknytte individet visse rettigheter.
I hele etterkrigstiden har vi i Norge blitt tutet ørene fulle av forskjellene mellom Nazismen og kommunismen - men det er kun for å rettferdiggjøre AP's egen politikk. Dette er noe som andre land har merket seg, og det er laget dokumentarer som beviser at Norge gav mye strengere straffer til de som var medlem av organisasjoner som Nasjonal Samling, etc.; Vi behandlet foreks. "tyskertøsene" mye, mye verre enn de andre Europeiske land, og det med AP's velsignelse - jeg mener dette er gjort for å skape et kunstig politisk skille. Og de som opponerte, bla. kunstnere, ble presset bort fra støtte og annerkjennelse.
Det er ikke uten grunn at media-makt har vært et hovedpunkt i strategiene til AP etter krigen.
"Tyrants conduct monologues above a million solitudes."
Albert Cames, fra The Rebel (1951)
Alle ideologiar har sine svin paa skogen, baade naar det gjeld direkte utfoerte drap og stoette til massemorderar. Sjoelv anarkistar har stoetta diktatorar, t.d. Ghadaffi, med den paastanden at han er eit "alternativ" til dei to imperalistiske aksene i verda, og dessutan anerkjent hjaa folket (dette var i Sovjet si tid). Meir usikkert er det derimot om tilhengerane av ein ideologi i dag kan lastas for feilgrep tidlegare tilhengerar har gjort. Nazismen sitt program inneber masseutrydding. Marxistisk sosialisme inneber likeeins drap paa kontrarevolusjonere, men daa er det viktig aa hugse at mange sosialistar fylgjer Marx paa berre visse omnraade, som analysator av klassetilhoeva og ein som paapekar naudsynet av ein revolusjon undanifraa, MEN ikkje fylgjer hans prakitske politiske versjonar (som t.d. proletariatet sitt diktatur). Viktegast er det aa ikkje vere dogmatisk men ta omsyn til menneska, ikkje ideane, i politikken, anten du anarkist eller totalitaer, hoegre eller venstre.
(eg har lyst til aa skrive om bruken av Che og, men det faar vente)
En kommentar til Annelandet:
Du er ganske godt gjort å overse det som faktisk er gjennomgangstemaet og gjentas hele tiden i en artikkel på ca. 2500 ord. Mitt hovedpoeng, som du ikke forholder deg til i det hele tatt, er at vi i Norge har en moralsk standard for venstresiden og en annen for høyresiden. Mens det nærmest er politisk forbudt å forsvare og bagatellisere nazistiske overgrep, står det enhver fritt å forsvare Stalins, Maos eller andres grusomheter. Dette er dobbeltmoral, rett og slett, fordi vi har knesatt menneskerettighetene som vårt samfunns verdigrunnlag. og de slår utvetydig fast at visse handlinger er gale, uansett. Menneskerettighetene godtar ingen relativisering av overgep, ingen inndeling i "snille" eller "slemme" overgripere. menneskerettighetene bryr seg null og niks om hva som var varslet i nedstøvede gamle bøker.
Vi må "vaksinere" mot nazismen så "det ikke skal hende igjen." Hve med kommunismen, som tok livet av langt flere mennesker enn nazismen gjorde? Er det ikke viktig å forhindre at det skjer igjen?
Du påstår at jeg utelater at Norge hadde førstehånds kjenneskap til nazismen. Men jeg nevner NETTOPP dette på slutten, når jeg kommer tilbake til utgangspunktet - Inger Hagerups dikt. Norge opplevde en nazistisk okkupasjon, og i den skolestilen jeg siterer, er dette gjort til et poeng. Hagerup, står det der, så på tyskerne som mordere, og dette var forståelig "fordi hun hadde opplevd krigen på nært hold." Altså: Våre egne opplevelser setter den moralske dagsorden. Men dette er samtidig galt og farlig, fordi det fører til likegyldighet overfor de grusomheter som ikke tilfeldigvis rammet vårt eget folk.
Og du sier i realiteten at det ensidige fokuset på nazismen er legitimt fordi det var nazister som okkuperte Norge. Tenk det. At lille Norge, som i 1940 hadde 3 millioner innbyggere, tilfeldigvis ble okkupert av Tyskland og ikke f.eks Sovjetunionen, skal altså være avgjørende for hvilke ideologier som skal være forbudt, og hvilke som skal være tillatt i dag. Hvis Norge hadde blitt okkupert av Storbritannia eller Sovjetunionen, skulle vi ifølge din logikk ha gått rundt og brent engelske eller sovjetiske flagg i dag, mens nazisme på den annen side ville ha vært fullstendig lovlig. Igjen: grunnlaget for antinazismen må være menneskerettighetene, og de tar ikke hensyn til hvilken stormakt som tilfeldigvis okkuperte et lite land i Europas utkant. Det handler om universelle prinsipper, ikke konkrete historiske erfaringer.
Mitt poeng med artikkelen var nettopp å advare mot den moralske relativiseringen som følger av å la sitt eget folks historiske erfaringer sette den moralske dagsorden. Den dobbeltmoralen som preger diskursen om kommunsimen og nazismen i dag innebærer i siste instans at de menneskene som døde under Pol Pot, Mao o.s.v. var mindre verd enn nazismens ofre. Og det slår ganske effektivt beina vekk under antirasistenes tanketomme mantra om at "alle er like mye verd". Noen er tydeligvis likere enn andre!
Og til alt dette har altså du, Anne, ingen andre kommentarer eller motargumenter å komme med enn stupide og hjelpeløse stiklerier. Ikke ETT eneste vettugt motargument kan du stable på beina, bare insubstansielt tøv om å være "eplekjekk" og hva som er eller ikke er "kvast" o.s.v.
Kommentaren din er dessverre ganske representativt for den type hjelpeløs og usaklig "argumentasjon" man må regne med fra "folk flest" når man kommer med kontroversielle synspunkter (ikke nødvendigvis bare den type synspunkter jeg står for.) Faktabasert argumentasjon møtes med personangrep eller ubegrunnede påstander om at andre prøver å "gjøre seg viktigere enn de er" o.s.v. Dette er en type ukultur som florerer på nettet, der det dessverre ikke finnes noen form for filter som kan sortere bort disse uvederheftige innleggene. I medier med redaksjonell siling - som f.eks. Minerva og de trykte mediene - ville mennesker som "Annelandet" naturligvis aldri sluppet igjennom.
Å bare gjenta at det tilfeldigvis var nazismen som rammet Norge, og at det derfor er legitimt å forskjellsbehandle disse ideologiene, er like absurd som å hevde at vi kan gi blaffen i nøden i den tredje verden fordi den ikke rammer oss selv. Og da har jeg nesten snublet inn i norsk offentlig debatts mest irriterende litterære sitat. Å hevde, som Anne og flere av de andre her gjør, at Holocaust-markeringer er viktigere enn å minnes f.eks. Stalins ofre, er å tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.
Og det var vel ikke det som var meningen?
Annelandet: Inntil du klarer å komme opp med mer fornuftige og voksne argumenter, må jeg si at påstandene dine henger i løse luften. Og der, kan vi vel være enige om, henger de ikke særlig godt.
Til Eystein Halle:
Jeg har ikke skrevet et debattinnlegg og jeg har heller ikke tenkt å gjøre det, selv om jeg syns temaet du tok opp i artikkelen din er spennende og utfordrende.
Jeg skrev en kommentar til Vampus om hennes hyllest til din artikkel, der jeg slengte jeg ut et par-tre ting som jeg ikke likte ved den. Og den eplekjekke tonen var noe av det jeg kicka mest på, den "jeg har rett og alle som ikke er enige med meg er dumme"-tonen. Og den kommer tydelig fram i kommentaren om at Aftenposten refuserte deg på rekord-tid.
Alle som er uenig med deg er tydeligvis også tilhengere av kommunistenes overgrep. "Og du sier i realiteten at det ensidige fokuset på nazismen er legitimt fordi det var nazister som okkuperte Norge." Hæ? Sier jeg da. Jeg har visst også hevdet at Holocaust-markeringer er viktigere enn å minnes Stalins ofre. Herregud! Ja her høyner du jo debatt-nivået betraktelig.
Du har noen gode poenger, (sjokk! horror!) men med den tonen/debatt-teknikken der har jeg nesten ikke lyst til å gi deg kred for dem en gang.
Forrige gang Halle var i aksjon var han åpenbart paranoid. Det har ikke blitt bedre. Fremdeles på linje med venstrefløyen på 70-tallet. Kanskje noe drøyere. Uansett. Folkemord er et viktig tema. Det bør berøres av folk med en viss kapasitet. Slik kapasitet besittes ikke av Halle. Herlighet, det er en mann (gutt) som sist gang fant han opp band-navn som han trodde hørtes skumle ut (sjekk ut black metal kunnskapen hans). For å høres tøff ut? Hvilken kapasitet gjør det Vampus? Denne gang forsøpler han en viktig debatt (venstresidens forhold til overgrep) med seg selv.
Aftenposten trykker 350 (ifølge Halle) kronikker i året og refuserte Halles. Dette må jo være fordi media i Norge er under kontroll fra tankepolitiet og har selvfølgelig ikke sammenheng med Halles kapasitet.
Og hva er nå dette for noe Eyvind?
"Bush er dum, USAs kriger handler om olje, demokrati og menneskerettigheter er verdier bare vestlige land behøver å respektere, mens Saddam ... kan gjøre som de vil".
Unnskyld?
Og dette fikk plass i Minerva? Hvem bygde opp Saddam?
Er Saddam venstresidens verk?
Jeg trodde Saddam begikk sine største overgrep i krigen mot Iran - godt hjulpet av vesten.
Vent! åja ---- tankepoliti? Er det de som har fått oss til å tro det?
Eyivind?
En trenger altså ikke være venstreorientert for å mene Halle er et null.
eystein var det jo. eystein. Ikke eyvind.Eystein?
Eyvind - leste nettopp kommentaren din til annelandet. Å kalle deg paranoid er kanskje et personangrep. På den annen side så legger du så til de grader til rette for det.
La meg først si meg enig i at alle liv har lik verdi - pol pots ofre som nazistenes ofre som iranere som ble sprayet av vestens gode venn Saddam. Personlig synes jeg amerikanerenes inntreden på balkan var nødvendig og amerikanerenes bevisst motarbeidelse for at folkemordet i Rwanda skulle defineres som folkemord forkastelig (dette er rimelig godt dokumentert). Frankrike har, som du sikkert vet, et langt større ansvar for dette folkemordet (sånn. så er jeg ikke anti-amerikansk).
Men du er veldig lite universell når du forsøker å diskutere dette (skjønt jeg mener det er sjelden du faktsik diskuterer), og jeg stusser på den dikotomien du setter opp; nazisme vs kommunisme. Hva med belgiernes halvering av Kongos befolkning? Hva er det med monarkene Eystein? Hva med Rwanda? Hva med den målrettede kampanjen mot muslimer på balkan? Og hva med den klassiske innvendingen om hva kristen tro har medført?
Det virker nesten som du setter hatet mot kommunismen opp mot et - vent litt - er det et slags forsvar for nazismen? Jeg skjønner det åpenbart ikke. bDer er en slags merkelig, skrudd stemning i det du skriver.
Og har du virkelig så lite kontakt med hvordan folk flest ressonerer at det fremstår som sjokkerende for deg at den historiske erfaring folk gjør seg preger ens forståelse av rett og galt? Det er jo sjokkerende. De fleste vil vel sikkert si seg enig i at en bør se lenger enn sin egen nesetipp når en utformer en etikk - men det er jo heller ikke urimelig at det preger den.
Videre: grunnlaget for antinazismen må være menneskerettighetene... ok. enig.
men så;
"antirasistenes tanketomme mantra om at "alle er like mye verd".
blablabla. it goes on and on.
Latterlig. Har du ingen innsikt?
"Nå mener jeg selv at nazisme er en form for sosialisme (derav navnet Nasjonalsosialistisk arbeiderparti)"
Jeg regner med at du derfor også mener at den "tyske demokratiske republikken", altså DDR, faktisk var demokratisk?
Eller?
Fascismen, som nazismen er og var en avart av, kan vanskelig plasseres på en tradisjonell høyre-venstre akse. Verden er ikke så enkel at all politikk kan plasseres på en strek. Nazismen bar i seg en arv både fra enkelte venstrebevegelser (og dette var i aller høyeste grad tilfelle i f.eks. Sverige) og fra den "konservative revolusjon". På noen måter var nazismen i sentrum; uten at de gjør sentrumspartiene Sp, V og Krf til bærere av den fascistiske arven.
Argumentet om at nazismen var venstrevridd virker mest av alt å være basert på tanken om at venstrevridd = dum og ond, mens høyrevridd = klok, smart og god.
I stedet for å dele mellom de som faktisk støtter et liberalt demokrati og de som ikke gjør det, lager man en falsk deling basert på en høyre-venstre-akse der man plasserer alle slemminger på samme side bare for å gjøre sirkelargumentet komplett. Men det funker dårlig. Franske Front National er et fascistisk parti. Det definerer seg selv som et høyreparti, men er likefullt fascistisk.
Fredrik Mellem: Aslak Sira Myhre har til dels rett. Nazismen hadde barbariet som ideologi. I kommunistisk ideologisk litteratur står det intet om utryddelsesleire.
Det stod ikke om noe slikt i nazistisk ideologisk litteratur heller. Wannsee-konferansen der man besluttet å utrydde jødene skjedde i 1942, i hemmelighet. Før det hadde man drevet og deportert jødene, men endte til stadighet med å invadere de landene man hadde sendt jøder til. Så da trengte de sterkere lut. Men de som kom til denne konferansen visste ikke så mye om hva Heydrich og Eichmann hadde blitt enige om på forhånd. Med andre ord var det ikke noe mer ideologi enn det var for kommunistene å sende folk i Gulag. Det var en praktisk måte å bli kvitt et problem.
Anbefaler filmen Conspiracy som gir et veldig bra innblikk(rene referater faktisk) i hvordan de resonnerte.
Strappado:
Vel, Mein Kampf gir jo et visst forsvarsel.
Ellers er jeg enig med Øyvind Strømmen - dette handler ofte om forsøk på å plassere alle de onde regimene på motsatt ende av skalaen slik at man selv ender i godt selskap.
Legg inn en kommentar