"Ytterliggående fløypolitikere som Høyres Erna Solberg og Frps Siv Jensen har fått dominere debatten fullstendig, ikke minst i fjernsynets debattprogrammer."Når Erna Solberg kan defineres som en ytterliggående fløypolitiker så kan man vel trygt definere Norge som et sosialistisk fyrtårn i Europa. Eller?
Mon tro hvilke begreper Braanen hadde dratt frem for å beskrive VamPus' politiske standpunkter.
31 kommentarer:
Det ble vel balansert godt når NRKs OslokalTV fikk presentert Wenche Foss' elskede, skjønne, deilige sukkerklump Faaaabian Stanghh. Guuuuuuud for en skjønn høyreordfører dere har der nede i hovedstaden. Det er jo virkelig en glede for oss alle at Wenche, ja jeg sier Wenche, for hun er jo helt skjønn og hele norkes Wenche, har fått plassert en avlegger i den norske offentligheten. Ikke vet jeg hva vi skulle ha gjort uten. Guuuuuuud!
Du mener at i motsetning til Aps, FrPs og SVs ordførerkandidater så skulle ikke Høyres kandidat vært presentert? Aps fikk vel i tillegg store oppslag på Dagsrevyen og ikke bare lokaltv i Oslo?
Jeg tror nok ikke han vil kommentere dine standpunkter. VamPus havner nok bare i den gamle, gode kategorien "Vi vet nok hva vi skal gjøre med DEG etter revolusjonen, ja:"
Det var en gang en commie som pekte på meg og sa "Du står ikke øverst på lista, men du STÅR PÅ LISTA".
*knis*
Sist jeg måtte forsvare mine synspunkter mener jeg å ha klarlagt at jeg var venstremann og ikke kommunist. Dere må virkelig få ordna opp i polariseringa deres.
Altså: Jeg kan ikke huske å ha sett disse andre ordførerkandidatene utførlig presentert hos Skavland og grundig portrettert på TV2. Men vi vet vel alle at det er ukebladsaffiniteten som slår ut her. Sønnen til alles skjønne Wenche er nok bedre stoff enn politikere flest. Personlig liker jeg dårlig at en person skal ha forrang fordi hans mor er en nasjonalt mediert plage.
Og for min egen del driter jeg virkelig en lang marsj i hvem som er ordfører i Oslo. Det forandrer vel ikke annet enn pynten på marsipankaka. Hvordan skulle det tatt seg ut om Rita Ottervik fikk pludre på riksdekkende om sin mamma, sitt nervesammenbrudd og flørte med arbeiderklassen om sin herlige tid som ung truckfører?
Hvis dere vet hvem hun er..selvsagt. Friele har jo sin plass på Skavland i kraft av sin rikdom..
Guuuud så deilig provinsielt og tabloid.
Wenche Foss er ihvertfall en hyperraddis, bare ørlite til høyre for Kåre Willoch. Og VamPus burde komme seg ut av Høyre før hun blir helt pudding. ;)
Jeg husker godt da amerikanske aviser omtalte Høyres daværende profilfigur Kaci Kullman Five som ytterliggående venstreradikaler da hun hadde presentert norsk likestillingspolitikk for amerikanske politikere. (De understreket også at etternavnet skulle uttales som "fever" ikke "five").
Jeg har spart på innholdet i de to anonyme kommentarene som ble avpublisert. Dersom de som la dem inn ønsker dem publisert - under fullt navn selvsagt - så kan de sende meg en mail, så fikser vi det.
writer'n: Så er jeg mer enn fornøyd med at folk på venstresida - Venstre, eller ikke - så til grader viser sin manglende sans for humor. Dessuten tror jeg saken var at Ap i Oslo fikk sin kandidat presentert i alle nyheter, ikke bare lokal TV for Oslo, men du synes at Høyres kandidat ikke en gang burde presenteres for byens lokalbefolkning.
OM DU IKKE ØNSKER EN VENSTREEKSTMISTISK VINKLING ?
Er dette et alternativ.
http://no.wikipedia.org/wiki/Rote_Armee_Fraktion
Jørgen Dragsdahl opererte i Arne Treholt perioden og Oleg Gordijevskij hadde mye å fortelle etter han hoppet av i Vest.
Selve det arbeide, Dragsdahl utførte for KGB bestod mest i at utøve innflytelse på den offentlige opinion ved at plante KGB´s ideer i hode på folk. Oleg Gordijevskij, en KGB-agent der i to omgange var stasjonert i Danmark kunne fortelle:
Evening after evening Chebotok and Lyubimov sat and talked about what they should feed him the next time, what ideas they should give him. The problem was precisely that Dragsdahl did not swallow all the propaganda. He had his own viewpoints and sometimes he rejected the KGB's ideas because he thought they were too primitive. He was very creative himself.
It was precisely that that made him so useful and so loved. If Chebotok and Lyubimov had given him 4 or 5 arguments for the next article on a particular subject, they were surprised when they read it. Lyubimov would say, "It's extraordinary. We gave him only 4 or 5 ideas, but he's written 10 things which are as if they had come out of our mouths. He's better at it than we ourselves are."
Jørgen Dragsdahl ble ikke regnet for en nyttig idiot. Men som absolutt nyttig. Vi var målløse over at få levert så mye prosovjetisk og antiamerikansk ammunisjon, som jo fikk langt mer sprengkraft, når den blev avfyrt i Dagbladet Information enn i Land og Folk.
Privat tok vi lett på sannhetsverdien i det propagandamateriale, Moskva forsynte oss med ,sier Gordijevskij. Dets overbevisningskraft var da også begrenset. Men fra Dagbladet Information kunne vi sitere sydete konspirasjonsteorier fra manikere og fantaster fra den amerikanske venstrefløy, som Jørgen Dragsdahl viderekolporterede i den gamle motstandsavis. Og det var nyttig. …
http://da.wikipedia.org/wiki/Dagbladet_Information
For de som er interessert i hvordan informasjon plantes og kampanjer kjøres er det mye interessant å lese her.
http://intellit.org/russia_folder/pcw_era/sect_16b.htm
Vel, Vampus. Jeg er i tvil. Det er muligens ikke bra for Oslos befolkning å se ordførerkandidatene sine.
OslokalTV var egentlig bare en betegnelse på NRK. Skavland-dekning fikk altså ikke de andre ordførerkandidatene. Heller ikke portrettprogram på TV2.
Du skjønner sikkert at dette er dypt alvorlig ment, og nok et bevis på at høyrekreftene bevisst benytter sitt hegmoni til å forblinde arbeidsfolk ved å skape en falsk bevissthet. Vi vet jo alle at Fabian Stang er sønn til Wench, guuuud, Foss: En sann høyrebastion, og kremkake og champagneprofil i hovedstaden. Vi vet jo også at det er derfor han blir så heftig profilert i riksdekkende media. Han er ukebladsstoff. Rett og slett. Takke meg til Per Dithlephth Simonsen. Han er det ikke mye tabloid rundt. Så kommer blir han heller ikke dybdeintervjuet av kongevennen Skavland.
Borgerskapet rulez!
Writer'n
Ikke narr meg til å le.
Når har Skavland utført undersøkende journalistikk.
Det siste store arbeidet til NRK var det Knut Nærum som stod for.
Gravende journalistikk: Knut løser klesklypemysteriet.
Jeg stoler på at Knut klarer brasene nå også.
Faen, jeg som holdt på å sette store penger på at det var det siste avnsittet som skulle bli sitert.
"Den norske debatten vitner om at politiske beslutningstakere og toneangivende medier lever i et mentalt rom preget av kronisk mindreverdighetsfølelse på vegne av nasjonalstaten Norge, der intet offer til herren er for stort. Det minner mest av alt om det tankefengselet kvinner i voldsforhold lever i. Prisen for dette enfoldet er at Norge nå har endt opp som en utenrikspolitisk bananrepublikk, på linje med USAs nye halvkolonier i Øst-Europa, Litauen og Tsjekkia. 1-0 til Kristin Clemet."
Dette er jo mye mer krutt, enn de fløypirkegreiene dine, Vampus!
Vel, PonderN, som du ser trenger man ikke ta tak i det mest idiotiske i kommentaren for å engasjere det man finner når man begynner å snu på steiner...
Fabian, der har du et navn for Høyre og de konservative, der..
Han danner da en vakker bro mellom østland og vestland... ?
Ikke bare minner hans sjarm og smil om Lamborghini- og rolls Royce-ordføreren de fortsatt har i Bergen (inntil videre), men han er jo gift med ei fager dame fra den vidgjetne Fasmer-slekten.
Fasmers eide store deler av det som i dag er Bergen Kommune for 4-5 hundre år siden, og var den fremste adelsfamilie vestlandets hovedstad noen gang har hatt. Nå er de redusert til å uformelt være overhøyhodene på siste skansen av sin fordums storhet, det idylliske småsamfunnet på Bergens-øya Alvøen.
Ikke for det, Stang har noe å slekte på han også. En av norges fremste jurist og statsmannsslekter, intet mindre.
Men i vår tidsalder, da alt skal være så folkelig, må jo til og med Skavlan opplyse ham om at dette kommer til å virke mot ham.
Og hvorfor skriver jeg dette her egentlig? Var ikke blogginnehaver med i nominasjonskomiteen som vraket ham?
Kanskje det dog bare fra nevnte herværende proprietør var et utslag av pragmatisk vurderingsevne a la Skavlan.
Vi får satse på det.
Humoristen som hater John Pilger, Robert Fisk (og sikkert alle andre kritiske "festbremser"), kan vel alltids få nytte av å balansere sitt fattige verdensbilde med denne noe mer oppklarende Wikipedia-artikkelen...
Humoristen som hater USA(og sikkert alle andre kritiske "festbremser"), kan vel alltids få nytte av å balansere sitt fattige verdensbilde med denne noe mer oppklarende Video
http://www.youtube.com/watch?v=xK30k2WTxY0
Til venstreekstremistenes store sorg viste de sosialistiske drømmesamfunn seg å være et illusjonsverk.
Pilger & Fisk sa:
"Til venstreekstremistenes store sorg viste de sosialistiske drømmesamfunn seg å være et illusjonsverk."
De innså i hvertfall at det var et par problemer med drømmemodellen. Når det gjelder høyresida, så lever de fremdeles i drømmen om amerika. Det er vel temmelig patetisk sett i lys av at kommunistene åpna øya for 30 år siden. Fremdeles sitter "amerikaungdommen" og gaper som nyfødte gjøkunger etter mark.
Den hyllesten amerika utsettes for av naiv norsk ungdom synes jeg er verre enn den dyrkingen kommunistene fremviste på søttitallet. Vi har jo tross alt VG og Tv2 nå.
Georgia er ditt spesialfelt og du vet sikkert hvor smertefull overgangen fra statsdirigert planøkonomi til blandingsøkonomi med markedsøkonomi er.
I saklighetens navn bør du holde deg til DDR kontra USA ,som er det vi diskuterer.
Jeg er ikke uenig i at mange har blåøyde forstillinger om hvor tøfft det være å slå seg opp i USA.
The American Dream kan være krevende å oppnå.
Jeg personlig har opplevd USA på 70 tallet og suppegjøkene som sa de ikke kunne lage omelett uten at ble knust noen skaller.
Det er ingen tvil om hva jeg foretrekker.
http://en.wikipedia.org/wiki/American_Dream
Det mest patetiske jeg opplever i dag er de samme suppegjøkene som later som de ikke sa det det sa den gang.
De samme infantile suppegjøker har nå funnet en ny anti-amerikansk helt med totalitære tendenser.
Pilger & Fisk sa: "I saklighetens navn bør du holde deg til DDR kontra USA ,som er det vi diskuterer."
USA vs DDR står det ikke et ord om i denne tråden.
Mitt poeng er mer generelt: En nyliberalistisk turbokapitalisme står overhode ikke noe tilbake for planøkonomi. Det er samme elendigheten. Å gå rundt å forherlige USA er jo like latterlig som å dyrke Stalin, Pol Pot, eller andre tydelig fortyrrede mennesker. Men det kreves nok litt mer innsikt i hvordan makt og avmakt konstitueres i det såkalte demokratiet USA påstår at de er. En god start er å finne ut hvem som påvirker makten. Bush er jo bare en knøttliden paradefigur for helt andre krefter. Å starte med å nøste opp tråden fra sukkerindustrien kan være en fin sak. Hvorfor er sukker så fryktelig mye dyrere i USA enn i resten av verden? Er det fordi det er så sterk konkurranse?
Og den amerikanske drømmen er det vel bare noen forvirrede sjeler som fremdeles tror på. Uten penger i baklomma, og et solid nettverk kan du glemme suksess. Også i amerika.
Ronald Reagan- "Tear Down This Wall"
http://www.youtube.com/watch?v=xK30k2WTxY0
Var mitt siste innlegg.
Jeg holder fast på at jeg aldri har forherliget den Anerikanske drømmen.
Du kan kanskje ha glede av å få nyansert ditt bilde av USA.
Du kan begynne her.
http://www.minerva.as/?vis=nyhet&id=953
Den latterlige selvgode sosialdemokratiske foresilling omkring USA inneholder også mange fordommer og vrangforestillinger.
Jeg veit ikke om min horisont ble særlig utvidet av den subjektive artikkelen der. Problemene med USA er av en helt annen art. Han nevner medicare..en ordning der fattige får gratis medisinsk behandling. Problemet med den er at fattige middelklassemennesker ikke har råd til forsikringen, og tar sjansen på at de ikke blir syke. Når de da havner på sykehuset ender de opp i økonomisk elendighet fordi sykehusene tar seg bedre betalt for disse pasientene enn de statlige, som er underbetalt behandlingsmessig. De tar det igjen på "forsikrede" pasienter. Vel, bare et eksempel. Man må gå dypere ned i strukturene for å se hva som er problemet med USA. Btw så ligger vel Norge fortsatt et stykke foran USA på HD-indeksen. Det synes jeg sier nok foreløpig
Subjektiv kontra objektiv .
Med relativt jevn kontakt med min fars søstrer som er 80 år og bosatt i USA vet jeg at bildet er mer kompleks en det skremmebilde den statsautoriserte sosialdemokratiske propaganda versjonen viser.
Sakene det tåpelige papegøyekoret av Norske såkalte kritiske journalister kopierer er stort sett avsløringer som det amerikanske system griper fatt i.
Kvalitet på pleie og omsorg kontra kostnadseffetivitet i helsesektoren er i ferd med å bli et Norsk problem også.
For de som er interessert i hvordan informasjon plantes og kampanjer kjøres er det mye interessant å lese her. American Pictures var jo nærmest bibelen til foreldrene til dagens venstreekstremister.
http://intellit.org/russia_folder/pcw_era/sect_16b.htm
Helt siden han skrev boken Amerikanske Bilder har dansken Jacob Holdt fortsatt å vagabondere og engasjere seg for verdens fattige.
The KGB had a very great interest in Jacob Holdt because of American Pictures. It was decided that we should seek to recruit him as an agent and that task was given to my colleague Nikolai Petrovich Gribin.
In 1977, Gribin began to cultivate Jacob Holdt. He sought him out and invited him to luncheons. He treated him like a great treasure and he was quickly able to recruit the Dane. After a few months, Jacob Holdt began to take money from us. ...The KGB paid him significant sums.
Siden du har kjennskap til disse halvkorrupte strukturer fra en annen side, du er ikke blind ?
Nå er det imidlertid amerikanske kristne fundamentalister kampanjene kjøres mot av den samme patetiske sekt av gruppetenkere.
Pilger & Fiske: I min verden er det stort sett nyanser. Svart og hvitt er ikke blant de mest brukte. Jeg er fullt kapabel mht. å lese kritisk, og deltar ikke i anti-amerikanisme eller andre ensidige sekter.
Det er likevel på sin plass å stille kritiske spørsmål til USA og kapitalismen slik den formes derfra. Den ukritiske hyllesten enkelte her driver med, er jo i beste fall infantil og unyansert. Det er klart man skal stille spørsmål til en dominerende nasjon. Sovjetunionen er ikke et tema lenger. Der er spørsmålene allerede stilt og besvart. Glem det.
I globaliseringens tidsalder er polarisering ikke like enkelt. Det stilles større krav til nyansert refleksjon for å se virkningene av kulturimperialisme og turbokapitalisme. Snart må man også bringe inn miljøspørsmålet også i ressursfordelingen. For ikke å snakke om migrasjonsstrømmene. Det var enklere før, med USA vs. Sovjetunionen. Ikke sant? Men gå videre!
kulturimperialisme og turbokapitalisme.
Er nøkkelord man må lire av seg for å bli godtatt i den sosialdemokratiske rævdilterforening.
I mange situasjoner mye av den såkalte kritiske og nyanserte forestillinger omkring markedssamfunnet og USA som besvergelser fra en sekt som dyrker diverse konspirasjonsteorier
Jeg er en kallhard motstander av alle fundamentalister som innbiller seg at bare prismekanismen og markedsmekanismer skyves til side kan verdens ressurs og befolkningsproblemer løses.
Diverse reserve-jesus ledete organisasjoner har høye tanker om sine muligheter, historien har imidlertid vist drømmer og illusjoner løser ikke problemer.
Det er sentrale begreper. Kapitalisme er av det gode. Turbokapitalisme er ødeleggende, og kortsiktig. Det som er av oppegående økonomer forfekter behovet for langsiktig eierskap. Turbokapitalisme er synonymt med kortsiktig eierskap og spekulasjon.
I den grad en kulturs dominans bidrar til å rasere det kulturelle mangfoldet; nasjoners særpreg, bør det absolutt debatteres. Den enorme eksporten av søppel i form av lavkvalitetsproduksjoner (TV-serier og filmer)fra USA setter sitt preg på kultureer over hele verden. Det er sikkert greit hvis forbildet skal være en hjernedød såpestjerne med en mor som var cheerleader og en far som var quaterback, men for normalt intelligente mennesker kreves det noe mer. Men det er dyrt å lage.
Jeg kunne tatt opp problemet med alle store kjedebutikker som styres fra USA, og som stort sett bidrar til å forsøple verden med lavkvalitetsprodukter innpakket i livsstilspropaganda.
Det er mye mye mer.. Er USA et demokrati? Hva skal til for å stille til valg ( og ha en sjanse til å vinne) som kongressmann, senator og president? Penger og forbindelser? Mhm.
Du kan starte med å lese Thorstein Veblen. Norsk/amerikansk økonom og sosiolog. Leit opp i wikipediaen din
Jeg kan min Torstein Veblen.
Rævdilter demonisering av USA kan starte der, er jeg enig i.
Jeg tror det er mer produktivt å starte her.
http://wo.uio.no/as/WebObjects/avis.woa/wa/visArtikkel?id=10760&del=uniforum
At noen bruker sin økonomiske frihet til å utøve smakløs forbruker adferd vil vi oppleve mer av i Norge også ettersom noen av oss individuelt blir rikere. Jeg personlig har ingen problemer med å heve skatter og avgifter på skadelig overforbruk.
Kortsiktig kontra langsiktig eierskap
Så lenge eierandeler kan omsettes fritt i et marked er det umulig å forhindre at noen av oss kan utøve denne tvilsomme folkesport.
Hva slags ministerium vil du skape for å avskaffe reklame og hvem skal standardisere emballasjen så det passer din smak.
Tenk litt over konsekvenser
Er USA et demokrati?
JA det mere demokratisk enn de fleste land i verden.
Den venstreekstremistiske folkesport i Norge har vært å oversette og selektiv suge til seg en del av den amerikanske debatten med en ensidig endimensjonal vektlegging på argumentene til kritikere som har legitime argumenter.
Men det er ikke annet å vente siden den SVs kunnskaper om USA er tilegnet gjennom Donald Duck.
Saueflokken av journalister tilhører i høy grad denne sekten så nyansert kunnskap om USA kan vi ikke forvente fra den kanten.
You are not going to like what comes after America... Leonard Cohen
DEN TREDJE verdskrigen vart populært kalla «den kalde krigen» og varte i meir enn førti år. Han er alt gløymt. Den fjerde verdskrigen, krigen mot terror, tok til lenge før 11.september 2001. Denne nye krigen vil kanskje vara lenger enn dei tre første til saman.
I den internasjonale pressa er 11.september vanlegvis framstilt som «dagen då alt snudde.» Det er feil. Det var den dagen som viste kor mykje som allereie hadde snudd. Men det er rett å seia at 11. september var den datoen då den militante islamismen for første gong viste sine musklar på ein verkeleg spektakulær måte.
SIDAN 1981 hadde USA opplevt ein serie terroraksjonar under administrasjonane til Carter, Reagan, Bush 1, Clinton og Bush 2. Det er viktig å få med seg at det er nasjonen USA og amerikanske interesser som er målet, uavhengig av kven som sit med makta. Her kan ikkje «skulda» leggjast på demokratar eller republikanarar. Men det som er felles for samtlege anslag mot USA, er at det er islamistiske terroristar som står bak.
I tillegg: 278 menneskeliv ved Lockerbie i 1988, 270 i Niger-ørkenen året etter, 95 (jødiske) turistar i Buenos Aires, nokre dusin tyske turistar i Egypt og endå fleire australske på Bali - så velsigna langt borte! Det var nesten så ein kunne bli glad i ETA og IRA, som etter kvart framsto som høflege smågutar i samanlikning. Dei varslar i førevegen slik at folk kan koma seg vekk før bombene smell. For baskarar og irar er det ikkje eit mål å drepa flest mogleg uskuldige.
Dette var det få som tenkte over inntil den nye epoken med islamistisk terror tok til på europeisk jord, førebels med Madrid 11. mars 2004 og London 7. juli 2005 som høgdepunkt. Det sette fart i etteretninga. Eit førtital store og større aksjonar er etter dette avverga i tide, seinast i haust då ti passasjerfly skulle sprengjast over europeiske og amerikanske byar.
MED SI ØKONOMISKE og militære slagkraft, og med kristenreligion og Hollywood-dekadanse spreidd på global parabol, er USA for lengst lagt for dobbelt hat i den muslimske verda. I sin klarast formulerte video la Osama bin Laden ut sin visjonære bodskap mot alle dei vantrue: «De skjønar ikkje, de vil ikkje skjøne, at ei omvendt krossferd har byrja. Det er ein religiøs krig som dei kallar Jihad, Heilag Krig. De skjønar ikkje... for desse krossfararane er Vesten ei verd som skal verta erobra og bli underkasta islam.»
Bodskapen blir stadig stadfest av leiande islamistiske ideologar: Først Europa, så USA. Drøftingar om erobringa av Vesten er kveldsunderhaldning på arabisk fjernsyn. Det store fleirtalet av fredelege muslimske familiefolk, som har Koranen til glede og inspirasjon i livet, har lite til overs for det ekstremistiske islam. Men dei har måtta konstatert at Osama bin Laden og hans læresveinar har kapra islam til sine politiske formål.
EUROPA søv enno: Kor mange journalistar, geistlege og politikarar kan noko om Den arabiske ligaen, Den euro-arabiske dialogen, Rådet for amerikansk-islamske relasjonar, Det muslimske rådet i Storbritannia, for ikkje å nemne The Muslim Brotherhood?
Før karikaturstriden og Pavens tale i Regensburg: Kor mange redaktørar, domprostar og folkevalde hadde tenkt gjennom det presset som ytringsfridomen og andre liberale fridomar vil møte når einvegstoleransen blir sett i system i Europa?
KVA ER framtidsutsiktene for demokratiet i eit Europa med demografiske omskifte som no går over frå trav til galopp? Stikkord: Utvikling av parallelle samfunn i og rundt storbyane. Stabil fiasko for integrasjonen av ikkje-vestlege innvandrarar. Disiplin- og læringsproblem i skulen. Auka vald og kriminalitet. Muslimsk fleirtal i aldersgruppene under 23 år (t.d. Amsterdam og Rotterdam). Radikalisering av andre- og tredjegenerasjonen. Dramatisk auke i trakassering av homofile og jødar. Ein allmenn multikulti-ideologi som ut frå «respekt for kulturane» held oppe dei mest finurlege tvangs- og undertrykkingsmekanismar som tenkjast kan mot muslimske jenter og kvinner. Verdirelativisme og harsellas med eigen kulturarv. Ytringsfridomen tippar mot sjølvsensur.
På den internasjonale arenaen kjem det ein straum av bøker og artiklar frå fagfolk og intellektuelle som føreseier Europas undergang. Dei prøver å slå alarm, samstundes som den herskande eliten insisterer på at alt er vel.
I EN SLIK situasjon er det transatlantiske samvirket viktigare enn nokon gong. Det må til bevisstgjering av dei demokratiske verdiane som me hittil har teke for gitt. Det må til samling av ressursar og talent for utdanning, ytterlegare forskning og innovasjon som har ført USA og Europa opp i fremste rekkje innanfor teknologi, kultur, demokrati, velstand og velferd. Det må til ein innvandringspolitikk som er berekraftig og ein integrasjonspolitikk som fungerar også for minoritetane.
Mange venstreradikale, som av bakgrunn og instinkt er anti-amerikanske, og som kosar seg når det kapitalistiske USA får problem, har gått så langt at dei allierer seg med reaksjonære arabisk-islamske høgrekrefter. Hatet mot USA er sterkare enn elskhugen for islam - og kva gjer ein ikkje (heilt sidan 68) for å hjelpe fattigfolk i kampen mot USA-imperialismen?
FOR DEI SOM følgjer med på den internasjonale scenen er det interessant å sjå korleis mange framståande intellektuelle på venstresida stiller seg til dei nye realitetane.
Ta Paul Berman, amerikansk professor, forfattar og ikon for 68-generasjonen, som meiner at islamismens mål er noko meir enn å rette ut ein grensestrek mellom Israel og Palestina: «Det islamske målet er absolutt grandiost og globalt. Den absolutte drivkrafta er ønskjet om å styre verda.»
Ta Christopher Hitchens, hans britiske forfattarkollega, som har merka seg at kompisane på venstresida alltid er for alle regime og tyrannar som er imot USA. Etter at han såg korleis dei stiller seg til ein bin Laden, ein Milosevic, ein Saddam, ropar han ut: «Er det dykkar jobb å føre til torgs dei fremste orsakingane for all verdas kriminelle? Kom igjen, det er på høg tid at The Left fornyar sin heroiske kamp mot undertrykkande religion og fascistiske tyrannar!»
HER I NORGE er det opptil fleire som endeleg meiner å ha funne eit godt argument for å få landet inn i EU: «Vi må utvikle EU som en motvekt mot USA.» Eg har aldri høyrt om at ei livbøye blir brukt til motvekt.
Anti-amerikanismen er piska til nye høgder under Bush. Det dummaste Europa kan gjera er å vurdere vårt tilhøve til USA ut frå eit to- eller fireårsperspektiv. Ein verdi- og kulturhorisont må heller reknast i generasjonar og hundreår.
Framveksten av totalitære, usynlege og til dels statslause krefter på den internasjonale maktmarknaden bør føre til nyorientering hos mange (både på venstre- og høgresida), særleg for alle dei som har eit fordomsfylt og kunnskapslaust forhold til Amerika.
PÅ SIKT KJEM me ikkje utanom eit nordatlantisk frihandelsområde og moglegvis ein nordatlantisk union. Europa og Nord-Amerika er gjensidig avhengige kulturelt og økonomisk. Som vener bør me prate saman, ikkje skrike. Sidan president Franklin D. Roosevelt uttalte at USA skal vera «arsenalet for demokratiet,» har Europa opplevt ro og komfort under NATO og den amerikanske tryggingsparaplyen. USA er blitt laboratoriet for vitskap og menneskeleg framgang. Det er der dei beste universiteta er, det er der Nobel-prisane blir vunne. Den søkjande frie ånd, skaparevne og teknologi går hand i hand for å gjera livet lettare og meir opplevingsrikt for menneska. Europa, som er på same spor for innovasjon og utfalding, kan frå si side også levere gode porsjonar med visdom, historie, diplomati, rettsvesen, estetikk og utsyn over alle blånar.
Me bør tale samla om vår vestlege kultur, sivilisasjonen som er den mest dynamiske verda har sett, som fremjar det demokratiske og velståande tilværet som alle nasjonar trår etter.
ER DET SÅ vrangt for europearane - som framleis har høve til å gjera sine frie val, privat og offentleg - å skilja klarare mellom opne demokratiske verdiar og totalitære tankeretningar som er på god veg til å rykke oss nærare inn på livet?
Legg inn en kommentar