Nei. Ikke alkohol denne gang. Det dreier seg om havet stiger eller synker, eller kanskje begge deler? Ikke som i flo og fjære, men som i at om havet stiger er en viktig indikator for klimaendringer og at det knytter seg kontroverser til teoriene rundt dette. Man snakker om smelting av polene, grønlandsisen og de store breene - men gjør de det?
Ifølge IPCC kan grønlandsisen bli utsatt for kraftig smelting i det kommende århundre. Undersøkelser viser at den slettes ikke smelter, men tvert imot legger på seg.
Isen i Antartkis smelter heller ikke, og skulle isen på Nordpolen smelte, ville det ikke ha stor innvirkning på vannstanden, fordi denne isen flyter på vannet. Isbreer og snødekke rundt om i verden oppfører seg imidlertid forskjellig. I Alpene smelter isen raskere og raskere, det samme skjer nord i Canada og i Alaska.
Underlig. Men mediene skriver som om dette er et uomtvistelig faktum. Hvilket det altså ikke er. Hva med å forske litt mer på klimaendringer før man setter to streker under svaret? Å ja. Teit nå. Forskning dreier seg jo ikke om å stille spørsmål, men å få offentlig støtte. My mistake...
12 kommentarer:
Og påskudd til å øke og innføre skatter og avgifter selvsagt.
For å finne ut hvem som betaler for kalaset, se deg i speilet.
Men media har jo heller ikke fått med seg at den berømte FN rapporten var skrevet av og for politikere, og ikke er et vitenskapelig arbeid.
Konklusjon først, cherry-picking av vitenskap etterpå.
Man kan gjerne forske mer før man setter to streker under svaret, men så lenge det finnes indikasjoner på, og en mengde forskere som mener at en menneskeskapt oppvarming skjer, kan det jo være greit å ha det som utgangspunkt. Kjipt å sitte der om 30 år med nok bevis til å sette to streker under, og samtidig måtte konstatere at deler av kloden er/kommer til å bli ødelagt.
Dessuten vil vi jo før eller siden trenge andre energikilder enn olje/gass. Hvorfor ikke like gjerne forsøke å utvikle dem nå? Gjør det noe om det blir liggende noen liter med olje igjen på havets bunn?
Skulle det så vise seg at oppvarmingen ikke skjer, eller at den ikke er menneskeskapt, så vil vi i det minste ha nye, nyttige teknologier og et renere miljø rundt oss. Konsekvensene av å ta feil er så mye større i den ene teorien enn den andre.
Skremslene om kraftig stigning i havvannstanden - og av global temperatur - har jeg liten tro på, men det er ikke ueffent å bidra litt til et bedre miljø allikevel. Noen enkle tiltak vi kan gjøre i Norge:
- Kutt ut all subsidiering av el-kraft og kraftkrevende industri (resultat: vesentlig reduksjon i el. forbruk, som kan brukes til mer rasjonelle formål, samt eksport)
- Null avgift for hybridbiler (disse er mer anvendelige enn elektriske biler, og forurenser veldig lite)
- Hybridbiler og biler med to eller flere personer gis tilgang til kollektivfelt (som omdøpes til "miljøfelt"); børstraktorer og andre "liksom busser" forbys fra disse feltene
- Kutt ut drivhus for dyrking av varer som kan importeres (drivhus varmes stort sett med olje, i tillegg til høyt forbruk av el.kraft for belysning); dette gir billigere mat, produsert med mindre energiforbruk
PS: Bedre flyt i trafikken rundt Oslo vil gi vesentlig miljøgevinst; en beregning SFT gjorde på 80-tallet antydet en reduksjon på 20% med samme antall biler hvis flyten var bedre. Å fremme dette ved positive virkemidler (kjør miljøvennlig og spar penger) heller enn negative (høye avgifter for forurensende biler) er klart å foretrekke.
Si det samme til Børge Brende.
Jeg mener, Al Gore? :<
Det er mulig at noen snakker om at isen på sydpolen vil smelte, men dette gjelder ikke seriøse forskere.
IPCC-rapporten fra 2001 forutsier at ismengden på antarktis mest sannsynlig vil øke i løpet av dette århundret. Økningen av havnivået kommer fra andre kilder.
Det skal VELDIG mye drivhuseffekt til før vi smelter antarktis. (Heldigvis)
om å sette to streker under svaret... hva er det du driver med i denne bloggen? null troverdighet.
I industrien jobber man alltid opp mot worst case scenarioes når det gjelder f.eks. tungt maskineri osv. Man belaster ikke en waier mer en 75% av hva den maksimalt kan tåle, man kjører ikke maskinene varmere en at det er gode marginer igjen til eksplosjonsfare, osv. Dette er god intelligent bedrifts-kultur.
Når det gjelder planeten ser det ut til at dere Høyrefolk mener at føre-var prinsippet plutselig ikke gjelder. Når man veit at de problemene vi ser i dag er effekten fra 60-70 tallet, veit man også at det kommer til å bli verre før det blir bedre. Dere ser ut til å hengt dere så opp i deres egen konspirasjonsteori om folk som leter etter "påskudd til å øke og innføre skatter og avgifter" at dere har mistet taket på virkeligheten.
Kun idioter aprar på vannet når huset brenner.
Forøvrig så er det verdt å legge merke til at _begge_ artiklene Vampus linker til sier at haver stiger.
Eh...masse gode poenger her, men bare for å gi et lite bidrag. Årsaken til at havet stiger er sammensatt av i hovedsak to forhold. Mer vann som en følge av smelting av is som ligger på land, og den økte temperaturen i seg selv. For å være skikkelig kjedelig; Vann har størst tetthet ved 4C. Ved oppvarming forbi dette punktet utvider vannet seg. Ikke veldig mye, men når du har veldig mye vann så blir det litt likevel. Når alle havene blir utsatt for dette, fører det til at havnivået stiger. Det skal ikke så store utslag til før vi merker det på land, siden der er vanvittige:)mengder vann under overflaten for å si det sånn...
Og, ja, ahem, linken som jeg kan gi er denne: http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp#bm10
Den er til Cicero, senter for klimaforskning, UIO
Godt at det settes spørsmålstegn. Men, for å rent vitenskapelig beskrive det, sier den nye rapporten at Antarktis og Grønlandsisen kan "legge på seg" på kort sikt pga. økte snømengder. Global oppvarming fører til varmere poler, og dermed mer nedbør, og dermed mer snø. Ganske enkelt.
Problemet kommer når det går så langt at denne effekten ikke lenger bidrar til økt snømengde, men når smeltingen kommer så langt at den katalyserer seg selv. IPCC mener dette kommer til å skje i løpet av århundret. Der ligger problemet.
Forskning dreier seg om å stille spørsmål, men selvsagt er den avhengig av finansiering. Og i de tilfellene dette ikke er offentlig "støtte", er det private interesser som står for finansieringen.
Som utenforstående må man til en viss grad velge hvem man skal stole på. Jeg for min del stoler minst på de som i sterkest grad har egeninteresse av et bestemt resultat. Og da er faktisk ikke FNs miljøpanel de første jeg tenker på.
Men det er klart; vi vurderer alle informasjon utfra det grunnsynet vi har fra før.
Legg inn en kommentar