Aftenpoften har intervjuet Syaiful Bahri Anshori, som representerer 50 millioner muslimer i Indonesia, om at Muhammed-tegningene nå er trykket igjen som en reaksjon mot drapsplanene mot den ene av karikaturtegnerne:
- Vi forstår ikke hvordan Muhammed-tegningene kan trykkes på nytt. Har ikke disse menneskene noen respekt for Islam?
Svar: Nei.
Å respektere betyr å akte, anerkjenne, ære. Jeg respekterer retten til å tro, ikke troen i seg selv. Å kreve at andre skal "respektere" eller "ære" ens egen tro er absurd. Jeg ærer for øvrig heller ikke kristendom, baha'i eller panteismen.
Anshori forteller også at han "er rasende" over det som har skjedd. Da snakker han selvsagt ikke om planleggingen av drapet, men at karikaturene har blitt trykket igjen.
Muslimer verden over skal ikke trenge å ta avstand fra noen fundamentalistiske skrullingers planer. Men når imamer og religiøse ledere har utlyst belønning for drap, og en som representerer 50 millioner muslimer ønsker å fengsle karikaturtegnerne - ikke de som vil drepe dem - så synes jeg oppriktig synd på muslimer som ser på sin religion som fredelig og ikke-voldelig. Med slike PR-agenter så er det vanskelig å bli tatt alvorlig.
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
27 kommentarer:
Vel talt Vampus!
Synes forøvrig det er trist at ikke flere i norske medier og i bloggsfæren ser de viktige prinsippielle sidene.
Til tross for politisk uenigheter, er det viktig med bred enighet om at volds og dødstrusler ikke kan aksepteres!
Det er uheldig at flere norske bloggere er mer opptatt av å påpeke manglende følsomhet hos de som puliserer tegningene på nytt, enn å ta avstand fra trusselkulturen.
På et tidspunkt må vi som samfunn ta et standpunkt, enten så aksepterer vi trusler og vold eller så gjør vi det ikke.
Mange norske bloggere er redde for å legge ut små kopier av tegningene, og det er helt uholdbart at det skal være slik.
Det er viktig med en unison front - hvor vi sammen ikke levner det spor av tvil om at vold og dødstrusler er uønsket i vårt land.
Du skriver: "Jeg respekterer retten til å tro, ikke troen i seg selv."
Akkurat. Som jeg skriver i mitt eget blogginnlegg om saken: "Det er trist at noen muslimer ikke forstår at ikke hele verden er muslimsk. Troende av enhver type må gjerne sette restriksjoner for seg selv, men ikke så lenge det går utover andre i nevneverdig grad. Og de kan i hvert fall ikke forvente at andre skal underkaste seg de samme restriksjonene."
Så lenge det finnes skrullinger som er villige til å drepe for sin tro (for all del - det finnes enkelte i kristne kretser også), så er enhver utfordring av religion
- riktig,
- viktig,
og ikke minst
- nødvendig
Veldig bra at Vampus tar opp noe som er en utbredt misforståelse; nemlig at respekt er betingelsesløst. Det er det jo ikke!!
Individuelle muslimer må gjøre seg fortjent til respekt, og deres religion må vurderes på lik linje med alle andre livssyn.
Dette skjønner nok de fleste muslimer, men disse demagogisk lederne taler først og fremst til sine egne med det formålet å egge opp mistro til vesten, kan det virke som. Synd for alle normale, kjekke muslimer som blir mistenkeliggjort.
Det som er mest påtagelig er norsk presse som så skinnhelig snakker om ytringsfrihet, men ikke viser noen solidaritet i denne saken. Hvor er Per Edgar Kokkvold eller redaktørforeningens generalsekretær Nils E. Øy? De burde fått alle (de subsidierte) norske aviser til å gjøre det samme. Mon tro hvordan det hadde vært hvis feks om jøder hadde truet med det samme som disse muslimene?
Per Edgar Kokkvold var meget klar på radio i går i forhold til ytringsfriheten som fundament for et demokrati. At han ikke ser det som sin rolle å kreve at norske aviser trykker tegningene igjen, ser jeg heller på som profesjonelt. Det motsatte ville jo være på trynet i forhold til nettopp ytrings-/trykke- frihet...
Tiltredes, Vampus.
Det er forskjell på å være ydmyk overfor en tro/religion og det å respektere den troendes rett til å ha troen i fred.
Det må være tillatt å benytte ytringsfriheten til å kritisere en religion (iallefall praksis knyttet til religion), men når dette tipper over i mobbing av den troende har vi kanskje et problem. De siste 10-15 årene har det blitt populært å skylde allverdens problemer på religion (alltid islam), disse karikaturtegningene inngår i dette mønsteret som blir en slags mobbing av islam/muslimer.
Skal vi ta avstand fra og fordømme trusler om vold og drap? Det kan vi godt, men er det nødvendig? Goes without saying spør du meg.
Ja, det ville jo være tøvete om Kokkvold eller Øy skulle kreve at norske aviser trykker tegningene for å forsvare ytringsfrihetene. Temmelig selvmotsigende ville det være.
Kokkvold var som vi husker fra sist, en av de ytterst få fra sin bransje som sto på for ytringsfrihet, og mottok mordtrusler som takk.
Konrad:
Karikaturtegninger er ikke "mobbing". Det er et satirisk virkemiddel som er helt vanlig i åpne samfunn, mot såvel politiske og religiøse grupper som offentlige enkeltpersoner. Noen ganger er det viktig og velrettet, andre ganger plumpt og dårlig, uten at noen dermed pleier å rope opp om mobbing eller sensur.
Og det skal selvsagt ikke gjøres unntak for en bestemt religion. Spesielt ikke som følge av trusler.
De mest klønete er jo klart de som planlegger å drepe tegneren, da de burde forvente at de blir oppdaget før de klarer å sette det igang. Samt at de da vil stelle i stand bråk. Når først disse tegningene ble trykket første gang, og man lagde mye bråk i etterkant, så burde muslimer flest slå seg til ro, og anse saken som avsluttet.
abre: Å trykke karikaturtegningene på nytt er "mobbing" eller rettere sagt provokasjon. Det skal svært lite til for å forstå at trykkingen vil bli oppfattet som et angrep på islam. Vi _vet_ at det vil bli opfattet som et angrep på islam. Og de vet at vi vet det.
Forøvrig er det dumskap å trykke karikaturene på nytt. Det er ikke medias sak å hevne seg mot trusler mot enkeltpersoner. Det er statens sak å beskytte enkeltpersoner, men til det bruker de andre virkemidler enn religiøs provokasjon.
Dumskap?
Så vidt meg er bekjent, er det avdekket et planlagt mord mot en dansk tegner. Dette på grunn av en karikatur den nevnte tegneren har signert.
Dersom dansk media nå ikke trykket disse tegningene, ville det vært et knefall for religiøs fundamentalisme. Men det hadde også vært særdeles dårlig journalistikk. Når en rekke norske medier unnlater å trykke tegningene, samtidig som de omtaler dem, gjør de ikke jobben sin.
Muslimer må tåle å bli såret, de må tåle å bli forbannet, akkurat som jeg, du eller en hver kristen sørlending.
Jeg så ikke hvor jeg mente at Kokkvold og Øy burde kreve noe som helst. Gikk jeg glipp av noe? Mitt poeng er at skal man få en koordinert demonstrasjon av solidaritet og ytringsfriheten, så ville det være naturlig at Øy og/ eller Kokkvold var pådrivere IOM deres lederstillinger for sine organisasjoner. Lederskap?
men altså, spar skyggeboksings-kommentarene om at det vile være feil å kreve.
Bjørnar:
Javisst er det provokasjon. Og det at det reageres med trusler og vold viser at provokasjonene er viktige.
Det bør demonstreres jevnlig at voldelige islamister ikke får legge premissene for hva folk skal våge å ytre.
Provokasjonar og ærekrenkelsar er ein del av ytringsfridommen sitt uttrykk i demokratiske land. Me treng å ikkje vere redde.
Ein ungarsk anerkjent forfattar seier at me i vesteuropa ikkje forstår diktaturets natur: Frykt. At alt er frykt, når du aldri veit kva som kan hende deg om du ein dag, uforvarande, skulle gå over grensa.
Eg trur det er derfor me så lett gjev frå oss vår eigen ytringsfridom for å "ikkje krenke muslimane". Men eg kjenner allereie på frykten. Eg kjenner at eg ikkje tør seie eller teikne kva eg vil om muslimar og islam på bloggen min.
Skal me gje frå oss alt, fordi andre truar med vald?
Eller skal me halde fast i pennen og framleis kalle den vårt sterkaste våpen?
Eg meiner me står ovenfor eit valg mellom frykt og fridom.
Utrolig feigt av norske redaktører å ikke trykke tegningene når kolleger i Danmark og Sverige gjør det.
Hadde en forsåvidt oppmuntrende korrespondanse med Knut Olav Åmås, debattredaktør i Aftenposten, om saken. Har lagt den ut på bloggismen min.
ståffer: Så du mener at Øy og Kokkvold skal hinte om, foreslå, lede an i og/eller være pådrivere for en koordinert demonstrasjon - men altså ikke kreve.
Semantikk kler deg ikke, vennen.
Provokasjoner og ærekrenkelser er ikke legitim taktikk mot meningsmotstandere. Og ytringsfrihet er ikke krenkelsesplikt. Javisst skal vi forbeholde oss retten til å si/trykke hva vi vil, men vi skal ikke bruke den til å komme med barnsligheter.
Å trykke karikaturene er noe tilsvarende som å rope "homo!" til bølla i klassen. Han fortjener å straffes for sine illgjerninger, men det skal ansvarlig myndighet ta seg av.
Kriminelle skal straffes, militære trusler skal bekjempes. Men provokasjoner fra tredjepart har ingenting med dette å gjøre.
Tegningene ville ikke fått noen oppmerksomhet i det hele tatt dersom ikke ekstreme islamister hadde reagert med vold, trusler om vold og hærverk - ikke bare mot de som har laget og publisert tegningene, men også mot personer som tilfeldigvis er av samme nasjon som de som har laget og publisert tegningene. Visst pokker er provokasjon en legitim taktikk. Man skal kunne ytre seg fritt om hva man vil uten å behøve å frykte for sitt liv.
Hvis man hele tiden må legge bånd på seg av frykt for å krenke en eller annen "religiøs følelse", da har man ikke reell ytringsfrihet. Derfor er den viktigste - men også vanskeligste - jobben av alle i ytringsfrihetens tjeneste nettopp det å konfrontere ytringsfrihetens fremste motstandere. Jeg applauderer de som våger å stå på barrikadene i denne saken. At det er farlig å ytre seg mot ekstrem islamisme har vi jo sett atskillige beviser på. Og nettopp derfor er det så enormt viktig.
Bjørnar skriver "Provokasjoner og ærekrenkelser er ikke legitim taktikk mot meningsmotstandere."
Legitim, på hvilken måte? Det er helt klart lovlig, og bør være lovlig. Selv om man finner en ytring smakløs, er det veldig viktig å forsvare retten til å komme med den.
I denne saken burde norske redaktører stå sammen med sine svenske og danske kolleger for å vise at man ikke lar seg skremme til å la være å trykke noe som kan være provoserende for enkelte.
Tenk for et øyeblikk over hvor mye krenkende og provoserende som er skrevet om kristendom. Selv om jeg ikke er troende er det lett å lure på hvorfor ingen forsvarer kristne mot "krenkelser og provokasjoner".
Vampus:
Det er ikke semantikk, Vampus, det er slik organisasjoner fungerer. Uten at jeg har direkte erfaring med hvordan verken Norsk Presseforbund eller Norsk redaktørforenings indre liv fungerer, har jeg noen antagelser:
At lederen tar initativ til saker som diskuteres i styret og organisasjonen. Det er en del av lederansvaret i enhver organisasjon. I denne sammenheng vil det være naturlig at lederen i de to respektive organisasjonene tok initiativ til en diskusjon om hvorvidt man burde reagere kollektivt i solidaritet. Lederen av disse organisasjonene har slik jeg ser det verken formelt eller uformelt anledning til å kreve noe som helst av medlemmene, MEN, jeg mener at de som ledere klart burde ta initiativ til en diskusjon i sine interne fora om hvorvidt en slik reaksjon ville være formålstjenelig, og deretter eventuelt komme med en oppfordring til medlemmene. Det er altså på langt nær det samme som å kreve. Noe jeg altså ikke mener de har anledning til. Det er reelt innhold, IKKE semantikk.
Bjørnar:
"Provokasjoner og ærekrenkelser er ikke legitim taktikk mot meningsmotstandere."
Ikke mot individer, det er jeg enig i. Men overfor religion, kultur og ideologi: jo, absolutt. Det er ikke bare legitimt, det er veldig viktig.
Grunnen er dette: Enhver kritikk av kultur og religion kan kalles krenkende. Vi som ikke deler disse kulturelle eller religiøse verdiene kan ikke vite hvem som faktisk blir krenket i hvert enkelt tilfelle, hva dette i såfall egentlig betyr, eller om det er snakk om hersketeknikk. Jeg for min del tror at dersom vi skal respektere krenkede følelser i slike sammenhenger, vil stadig mer bli kalt krenkende.
Altså: Den eneste måten å sikre frihet til kritikk av kultur og religion på, er å sørge for at man på dette området har rett til å krenke. Det er jo derfor blasfemiparagrafen er lagt død.
"Javisst skal vi forbeholde oss retten til å si/trykke hva vi vil, men vi skal ikke bruke den til å komme med barnsligheter."
Du motsier deg selv. Hvis vi skal kunne si hva vi vil, så må vi kunne si hva vi vil. Også barnsligheter.
Bjørnar skriver: "Det er ikke medias sak å hevne seg mot trusler mot enkeltpersoner. Det er statens sak å beskytte enkeltpersoner, men til det bruker de andre virkemidler enn religiøs provokasjon."
Og dette er jo egentlig hele kjernen i dette. Er det virkelig journalistikkens ansvar å provosere frem reaksjoner? Jeg mener nei, det er journalistikkens ansvar å gi leserne dybde og kunnskap. Det å starte religionskriger er meningsløst, og for øvrig ganske enkelt. Det viser denne dumme, meningsløse karikaturstriden.
Anonym skrev: Er det virkelig journalistikkens ansvar å provosere frem reaksjoner? Jeg mener nei, det er journalistikkens ansvar å gi leserne dybde og kunnskap. Det å starte religionskriger er meningsløst, og for øvrig ganske enkelt. Det viser denne dumme, meningsløse karikaturstriden.
SALT: Det er umulig å ha en åpen debatt uten å provosere noen. Det er ikke 70 år gamle bestefedre bevæpnet med en blyant som starter religionskriger; det er religiøse fanatikere uten respekt for andres rett til å tenke og mene og si det de vil.
Som en av redaktørene sa det: Tegningene syntes han var smakløse, men man skal ikke la være å trykke dem av frykt for voldelige represalier. Derfor er denne striden en helt nødvendig kamp, i den alltid pågående kampen for individets rettigheter.
De av oss som vokste opp på slutten av den kalde krigen er dette kanskje mer bevisst enn de litt yngre.
Jada, jeg fikk med meg den kalde krigen, jeg også. Synes likevel det ikke er noe poeng i seg selv at journalistikken skal ta på seg en provokatørs rolle, bare for å understreke nok en gang at vi har ytringsfrihet. De fleste har fått med seg det nå. For øvrig synes jeg det er fascinerende hvor nordisk og sekularisert syn man har som utgangspunkt for å mene det man mener her inne, jeg mistenker mange her inne for å drite i ytringsfriheten, de er mer opptatt av å rakke ned på troen. For nordmenn flest har ikke tro noen spesiell betydning, og jeg er av den oppfatning at mange derfor ikke kan sette seg inn i hvilke sterke følelser tro kan sette i sving. I tillegg har vi aspektet med at "de dumme muslimene" må faen meg se å forstå hvordan verden er skrudd sammen. Jepp, det er nok fare for at god, gammel maktarroganse og nordisk forakt for tro ligger mellom linjene her.
Legg inn en kommentar