Det rulles stadig opp tilfeller av grov dyremishandling på norske gårder. Hvorfor folk som ikke klarer å ta seg av dyra sine allikevel ønsker dyrehold kan kanskje forklares med at vi gir tilskudd per dyr til bønder. I tillegg kommer tiltak for å øke produksjonen av både storfekjøtt og sauekjøtt.
Om det ikke oppfordrer folk som ikke har forutsetninger for å kunne ta vare på dyra sine, så virker det vel ikke akkurat avskrekkende heller.
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
7 kommentarer:
Disse tragediene kan ikke settes i sammenheng med landbruksoverføringene, Vampus. Det handler om at gårdbrukere, ofte enslige menn, i likhet med andre i samfunnet kan gå på en psykisk smell. Er man langt nok nede, er det heller ikke sikkert at man har styrke eller sykdomsinnsikt nok til å be om hjelp. Men konsekvensene blir groteske når yrkessituasjonen gjør at man har ansvar for et stort antall dyrs liv. Tenk deg Bondevik eller avdøde Vaske-Bakke som enslige sauebønder... Hvordan tror du det kunne gått med besetningene der i gården?..
Ja stakkars enslige menn på gårder. Enda fint at overføringene fra staten gjør at de kan holde seg der da. For hadde de måttet flytte fordi overføringene ikke kom, så hadde de kanskje.. blitt fanget opp av et sikkerhetsnett?
Jeg tror heller ikke det har med landbruksoverføringene å gjøre. Dyr har det ikke spesielt bra på fabrikkgårder med tusenvis av dyr, optimalisert for å få mest mulig kjøtt/melk pr dyr til færrest mulig kroner pr dyr. Problemet er heller at dyrevelferd aldri har vært satt på dagsorden, ikke i norsk og ikke i utenlandsk landbruk. Det er hvor mye man produserer som teller, ikke hvordan.
Hvorfor folk som ikke klarer å ta seg av ungene sine allikevel ønsker å sette dem til verden kan kanskje forklares med at vi gir dem kontantstøtte ...
Beklagar ordbruken, men folk som prøver å slå politisk mynt på personlege tragediar er rett og slett noko av det EKLASTE eg veit.
Jeg tror heller ikke at det er riktig å koble landbruksoverføringene til slike tragedier.
Strengt tatt er det vel rimelig å anta at tøffere markedsvilkår ville få flere, og ikke færre, til å knekke sammen.
Det betyr ikke at jeg er tilhenger av subsidier. Det er jeg ikke.
"Tøffere markedsvilkår" får ikke noen til å knekke sammen. Når noen går på en psykisk smell, skyldes det nok helst personlighet og gener. Ytre omstendigheter kan selvsagt bidra, men er ikke den egentlige årsaken.
Når det er sagt, er det nok mange bønder som føler dagens landbrukspolitikk som en psykisk belastning. Man er bundet på hender og føtter. Staten bestemmer hva de skal produsere, hvor mye, hvordan og til hvilken pris. Subsidiene blir bare en slags avlat, fordi det offentlige forbeholder seg retten til å holde næringen i en jernklo.
Løsningen er ikke å fjerne overføringene alene. Først må all produksjonregulering oppheves, så landbruket kan innrette seg mer mot markedsmessig etterspørsel. Dernest kan man begynne å redusere subsidiene, og forhåpentligvis fjerne dem helt til slutt.
Legg inn en kommentar