Vi skulle jo bare på kino

Historien om hvordan et uskyldig kinobesøk endte på legevakten dagen etter, og hvorfor natur gjør seg best på TV.

Det var en gang en VamPus som ikke hadde planer en lørdagskveld, og derfor ba med to venner på kino for å se "Sweeney Todd" (mørk utførelse, mye blod - Tim Burton + Johnny Depp er genialt). Som sagt, så gjort.

Den fornuftige vennen gikk hjem etter kun en øl eller to etter forestillingen. Han andre, la oss bare kalle han Tommy, ble med videre. Den ene ølen tok den andre og plutselig var vi på nachspiel hos Tommy, der VamPus våknet i sofaen med skoa på et godt stykke ut på dagen etter. Av en eller annen grunn så hadde vi bestemt oss for å gå tur denne dagen, og etter en sen brunch og et raskt skift, trasket vi avgårde mot Grefsentoppen. Grefsenhaugen. Grefsenkollen. Et eller annet...

Det regner, blåser og formen er alt annet en frisk, men vi klarer nå i hvert fall å karre oss opp og få i oss en brus før restauranten på toppen stengte. Våte og kalde begynner vi på turen ned, og i mutt samstemthet labbet vi nedover. Så skjer det fatale. Tommy tråkker feil, snubler og klarer på et vis å akselere bortover før han går spektakulært på trynet. Som den gode venninnen VamPus er, reagerte hun selvsagt med å le høyt.

En heller blek Tommy sjanglet etter dette av gårde, og det ble besluttet - den generelle forfatning vi tross alt var i - at vi tok bussen ned. Tommy hadde planer om å komme seg hjem så fort som mulig, man blir sikkert frisk på sofaen. VamPus mente det sikkert var greit å sjekke innom legevakta.

Noen timer senere kommer Tommy ut på venterommet på Oslo Legevakt i en svakt bedøvet tilstand, med armen i fatle. Brudd på skulderbein og skulderen ute av ledd.

Merk at vi klarte fint å manøvrere oss i beruset tilstand gjennom Oslo sentrum en lørdagskveld, med taxikøer og fulle nordlendinger. En gåtur ut i Guds frie natur derimot...

Natur gjør seg i sannhet best på Discovery...