Bloggere er også velkomne på seminaret om åpenhet i media på Litteraturhuset på mandag. Norsk Redaktøforening, Transparency International og Aftenposten står bak seminaret - og det er ikke fritt for at undertegnede gruer seg som en hund (noe som er litt kjipt når man er en VamPus).
Gå hit for mer informasjon.
Tar gjerne imot enda flere råd og tips - husk at dette handler om åpenhet i mediene.
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
7 kommentarer:
Vel, siden du spør igjen - her er noen flere tanker. Jeg tror det er en fare for at alt snakket om åpenhet, fort ender med bare snakk - og regissert åpenhet. Med regissert åpenhet mener jeg webcast fra redaksjonsmøter ol. Dette vil nok bare føre til at de VIKTIGE diskusjonene i redaksjonene blir tatt annensteds. Og ta deg selv som eksempel, ville du finne på å si noe offentlig som kunne skade din egen arbeidsgiver? Sannsynligvis ikke, du ville unngå å snakke usannt, men passe på å ordlegge deg på en slik måte at eventuelle hemmeligheter hos din arbeidsgiver forble hemmeligheter. Alle bedrifter har noen hemmeligheter, og mange mennesker er med i ett eller flere hemmelige nettverk. Det er ikke noe galt i noen av delene.
I norsk presse er det mer hemmeligheter og flere medlemmer av hemmelige nettverk enn de fleste andre steder i det norske samfunn. Den som ikke vet det, er ikke godt informert. Problemet med pressens hemmeligheter og nettverkene journalister er med i er at de er dårlig forenlig med forestillingene om en fri og uavhengig presse. Webcast fra redaksjonsmøter ol. kan påvirke INNTRYKKET folk har av en fri presse, men lite annet. Nettverkene og alle bindingene vil bestå.
Nå er kanskje dette ikke så aktuelt siden du allerede gruer deg, men du kunne jo spørre de andre paneldeltagerne om hva deres syn er på alle bindingene norske redaktører har til maktnettverk slik som forsvarets høyskole og frimurerlosjen. Om hvor ofte slike bindinger hindrer dem i å publisere saker, påvirker hvordan saker dekkes, og om hvordan denne type bindinger hindrer dem i å være åpne som saker og ting. Om hvor lojaliteten deres er, hos leserne eller hos nettverkene de er med i?
I praksis kunne man kreve at journalister/redaktører offentliggjør sine egne bindinger og interesser som er relevante for en sak, så leseren kan vurdere om troverdigheten er høy eller lav. Blant interesser og bindinger kan være slikt som medlemskap eller eierskap direkte eller indirekte i partier, foreninger eller selskaper.
Samtidig må man være klar over at det at man har personlig interesse av noe, ikke nødvendigvis innebærer at man lyver om det. Et ordtak sier at man skal lytte til selvskryt, for det kommer fra hjertet.
Etter Giske-debatten å dømme har du lite å grue deg til. Du fikk han jo til å måtte argumentere med at han egentlig ikke var sikker på om han ville ha dette tilsynet likevel, han fremmet bare et forslag som skulle debatteres. Ikke dårlig å få en ringrev som Giske på kne (hø hø).
Hm, jeg er jo farlig mye på Litteraturhuset om dagen. Mulig jeg kommer og glor på deg. Så kan jeg klappe uansett om du blir slaktet eller ei ^_^
Ellers tror jeg du kan slå sammen mine tidligere innspill hos deg med Pål Hivland sine innspill- så tror jeg du har det eneste fornuftige jeg har å komme med videre.
Jeg har selvfølgelig ingen råd,
men kan informere om at det er bedre å være i KATTEpine enn å grue seg som en hund. Dette måtte være KATTAstrofalt.
-PUSelur
Legg inn en kommentar