Musharraf mener USA har et ansvar som verdens eneste supermakt å hjelpe frem en fredelig løsning på konflikten mellom India og Pakistan. Hva?! Hva med Norge? Bondevik? Jonas Gahr Støre?
..men..men.. det er da ikke olje i Kashmir? Og USA er jo bare slemme? Hvorfor spør han ikke heller FN, som vi alle vet er jo de den eneste moralske autoritet her i verden?
Åååh. Forvirret VamPus nå...
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
53 kommentarer:
Tjah, USA (Teddy Roosevelt)meglet jo mellom Japan og Russland etter den i dag glemte krigen i Østen i 1905 (som forøvrig var den første virkelig storkrig med moderne våpen som involverte hele armekorps, med skyttergraver og det hele). Så asiatene har da vendt seg vestover før for hjelp fra landet uten "etablerte interesser" i regionen. Men det var den gang.
I dag tenker jeg Pakistans president vil opprettholde den politiske og økonomiske støtten fra USA han har bygget opp som "snill gutt" i kampen mot terrorismen. Alt er perfekt: USA ser (som alle stormakter pleier med sine allierte) bort fra de negative sidene ved det pakistanske samfunnet (sharia-lovgivning,religiøs og politisk undertrykkelse). Samtidig er Musharaff avhengig av støtten for ikke å bli et hode kortere selv, pga at han har satset på USA. Realpolitikken seirer når hodet sitter løst på skuldrene.
At de kom i skade for å bombe en landsby og drepe en del sivile nå nylig, sånn i tilfelle det var noen fra AlQaida i nærheten, kan jo også medføre at noen mener de har et moralsk ansvar for å gjøre gode ting for landet.
Nå er det jo Norge som er verdensmester i fredsmegling, så vi kan jo mekle selv i forholdet Norge vs. Islam.
Eventuelt kan Danmark mekle for oss, også mekler vi for Danmark vs. Islam.
marion:
De bombet vel ett hus i en landsby, og ikke hele landsbyen. For deg som er opptatt av menneskeliv, så burde dette være en viktig distinksjon, og jeg synes det er rart at du ikke har fått den med deg...
Ellers kom det vel senere frem opplysninger om at denne familie kanskje ikke var så altfor uskyldig - det var vel cirka rundt den tiden norsk media stoppet å dekke saken.
Dessverre er det slik at sivile alltid vil dø i krig. Hvis du vil fordele skyld, bør du kanskje ta i betrakning hvem som startet krigen.
anonymous: Hvem som startet krigen er vel revnende likegyldig for de uskyldige som blir bombet, eller?
Og hvem startet denne krigen, og når???
Steinbukken: Krigen startet vel i realiteten enda tidligere enn 1989.
Den startet vel egentlig med Iran-Contras skandalen og USAs finansiering av bl.a Mujahedin som senere skulle vise seg å snu ryggen til amerikanerne.
Og for ikke å snakke om amerikansernes hjelp til Saddam -Hussein i krigen mellom Iran-Irak...
Hvem startet så først? Det kan vel diskuteres egentlig og jeg tror det er vanskelig å finne et entydig svar på det.
Poenget mitt med å stille spørsmålet om hvem som startet og når var fordi jeg mistenker at hr.Anonym her tror at 9/11 var starten på denne krigen...
Vel,nå synes jeg ikke man skal slenge for mye dritt mot FN i akkurat denne saken.De har tross alt klart å opprettholde en noenlunde fred på grensen siden 1949.
Men jeg tviler sterkt på at USA har god nok kompetanse til å kunne megle frem fred i denne konflikten.På den andre siden så gjorde jo jordskjelvet i Kashmir at grenseovergangene ble mer åpnet opp og dette kan selvfølgelig medføre at man nå har en bedre sjanse på å få frem en varig fred på grensen.Men jeg er fortsatt meget skeptisk,miner etter mitt syn mer om et lite PR stunt fra Musharraf.
Vampus'en , et meget godt poeng; og det var USA som roet ned Serberne i Bosnia, og hindret massemord AV muslimene; Som de gjorde i Vietnam og Korea, etter at Frankrike nok en gang "rotet" det til. Helt diabolsk er nok USA ikke !
Venstresiden i norsk politikk vil nok ikke godta dette...
Bondevik markedsfører sin nye arbeidsplass med "interreligiøs dialog" som varemerke. I så måte skulle jo Kashmirkonflikten være skreddersydd for ham.....
Dessverre er slikt skvalder lettere i omgang med gamle buddies fra tiden som statsminister, enn i det virkelige liv.
Stoltenberg & Støre? Selve legemliggjøringen av Eliots "De hule menn"? Neppe, Norge har ingenting å be om unnskyldning for i Kashmir, så vi vil neppe se innsats fra Gahr Støre der. Let heller etter en diktator som har brølt hopp, så vil du finne regjeringen i ferd med å ta tilløp.
Before the flood: Godt sagt , :-)
Anonym: Det gikk - ifølge BBC - med atten lokale og fem utlendinger, herunder en nær slektning av Ayman al-Zawahri, samt en annen mann som USA hadde satt skuddpris på.
Og du mener virkelig at dette var riktig gjort, eller? Litt svinn må en regne med? Mener du generelt at det å drepe hele familier, barn og gamle inkludert, på bakgrunn av hva ett eller to mennesker har gjort (alternativer til henrettelse finnes som kjent også) er akseptabel krigføring? At skylden går videre i flere ledd?
Interessant holdning. Jeg ville også forblitt anonym hvis jeg var tilhenger av krigsforbrytelser, for å si det sånn.
Til orientering: Vi har konvensjoner som legger føringer for hva som er tillatt i krig. Selv USA har forpliktet seg til å følge disse - som blant annet inneholder bestemmelser for beskyttelse av sivile. Det er urealistisk å tro at dagens kriger kan føres uten at noen sivile vil bli drept. Men det er ikke urealistisk å søke å begrense antallet sivile som dør. Kanskje det ville dempet hatet mot Vesten littegranne også, kanskje, om amerikanerne hadde en litt mindre tilforlatelig holdning til menneskeverdet i muslimske land.
Hvem som startet krigen? Først tror jeg du må fortelle litt om hvilken krig du snakker om. VamPus skriver om forholdet mellom Pakistan og India, to land som har en pågående grensekonflikt, men som ikke er i krig. Jeg poengterer at USAs bombing i Pakistan - et land USA ikke er i krig med, såvidt meg bekjent - kanskje kunne medføre et moralsk ansvar for å gjøre noe godt for Pakistan.
Om USA evner å ta på seg en slik oppgave, tingenes tilstand tatt i betraktning, er en annen sak.
Den gode diktator i Pakistan søker vel å få sikret sin maktbase- og en faktisk relativt tilforlatelig måte å gjøre dette på er å få til en form for fred (ikke våpenhvile) med erkefienden, og til en viss grad tvillingbroren, India. Og å bruke USA til dette har 2 fordeler:
*Han er allerede på godkjentlista til USA
*USA er en av få stater som kan evne å sette makt bak en frempresset avtale- og som kan ha personellet til å se til at partene overholder den (det siste gitt at USA senker sin deltakelse andre steder- de er rimelig tynt strekt som det er)
KEE
i ytringsfrihetens navn så jeg og leste dine uttalelser i avisen og jeg må dessverre meddele at ditt intelekt virker noget oppskrytt, og din kunnskapsrikdom likeså: du virker så innskrenket at du faktisk TROR at det hovedparten av verdens muslimer GJØR er å brenne flagg og være hissig mobb, iom. at dine uttalelser (i avis g på blogg) vikrer blottet for forståelser om at det er medienes fremstilling og generaliseringer du ser: spørsmål: hva skaper mest rasisme; dumme damer som blogger nedsettende og uvitende om andre folk, eller upermakter som sender bomber i hodene på uskyldige folk. en god blanding tenker jeg.
Ironien faller på steingrunn. Musharraf er en diktator som tok makten ved et militært kupp og en nær alliert av USA. Han er ikke et godt alibi for USA sitt gode renome eller eventuelt gode hensikter. Det er ikke overraskende at han ber USA mekle. Her snakker vi om en gjentjeneste etter støtten mot USA sin krig mot terror.
Marion skriver:
"Kanskje det ville dempet hatet mot Vesten littegranne også, kanskje, om amerikanerne hadde en litt mindre tilforlatelig holdning til menneskeverdet i muslimske land."
Menneskeverd er gjerne et begrep som ikke er så lett å definere:
USA har nok en holdning til menneskeverdet. Det inntrykket har jeg ikke alltid med muslimske land; stammekriger i århundrer, udemokratisk styresett, kvinnesyn som stinker, ufritt samfunn, listen er uendelig, de har nok likevel et syn på "menneskeverd".
Trekk inn Tyskland og Frankrikes' "tilforlatelige holdning" til foreks. "menneskeverd" ; de leverte store konstruksjoner til Sadam, de tjente penger på Sadams fortifisering !
Europeiske land rotet det til først med 1.-verdenskrig, 2.-verdenskrig, i Korea, så i Vietnam; USA fikk peset med å rydde opp.
Belgia's rot i Rwanda; USA gikk inn for å rydde - FN klarte det ikke...
Hva med FN's holdning til "menneskeverd", der de godtok "folkemordet" på foreks. kurdere i Iraq; massegraver med 300 000 samt gassing av kurdiske Habjala !
Eller FN's holding til folkemordet i Rwanda - Hutuer og Tutsier - der Kofi Annan var FN's ansvarlige - og ville gå inn med sanksjoner ?!?.
Fritt fra CBC:
"Perhaps the darkest chapter of Annan's tenure came in 1994 when he was in charge of peacekeeping operations during the horror in Rwanda, when 800,000 Tutsi civilians and Hutu moderates were massacred by Hutu militants. Annan acknowledged the inadequate performance of the UN in that tragedy, but he angered many Rwandan lawmakers at the time by not apologizing for the UN's dismal performance."
Med tanke på at USA ville gå inn med styrker i Rwanda, og Annan med FN ikke ville; med bakgrunn av informasjonen om Annans ansvar i det korrupte "Olje for-mat"-programmet i Iraq; så skjønner jeg veldig godt USA - og andre - sin skepsis til FN og FN's forhold til bla. "menneskeverd".
FN's regelverk "FORPLIKTER" inngripen ved begrepet "Folkemord". Derfor brukes ikke dette begrepet; istendenfor brukes "etnisk utrenskning". Var det noen som sa "menneskeverd" ?
Likevel er ikke USA unskyldsrene, borgerkrig, slavehandel, og "aktiv utenrikspolitikk" - men rent samfunsmessig, det er USA som har debattert begrepet "menneskeverd" mest - og aktivt brukt det i sin politikk - men med sin "definisjon".
Empedokles:
Jeg har aldri påstått at FN er perfekt, eller at resten av verdens stor- og mellomstore makter har en plettfri historie. Du avsporer nå. Vi diskuterer USAs eventuelle rolle som fredsmegler i Kasjmir her.
Den nedskrevne enigheten om at det internasjonale samfunn er forpliktet til å gripe inn ved folkemord (som har noe med situasjonen mellom India og Pakistan å gjøre fordi....?) kom ellers ikke før i sluttdokumentet fra FN-toppmøtet i fjor høst, gjorde den vel? Fint om du kan lenke til eventuelle artikler i FN-pakten der folkemord henvises til.
USA har helt klart "en holdning til menneskeverdet." En delt sådan. Some are more equal than others. Det kan du trygt si om de aller fleste andre stater også. Det er en av grunnene til at vi har FN.
Og jeg vet ikke helt om jeg er enig i at USA er den som har "debattert menneskeverdet" mest (I sum? I forbindelse med Kasjmir? I forbindelse med islam? What???), men om så skulle være, og om de i debatten (med hvem?) hadde landet på at de syns menneskeverd var en god ting, så må man jo ha lov til å stille spørsmål ved om dette gir seg utslag i politikken deres, i det minste.
Og "fritt fra CBC?" Hva skal det bety?
Joda det går så fint så, se her er USAs utenrikspolitiske skjema:
A:
Ikke olje -> megling
(bra PR, slik at vi kan drive med B)
B:
Olje -> bombing
(I hvertfall dersom "our son of at bitch" slår seg vrang)
Jøtt, to tanker i hodet på en gang. Det hadde vi ikke trodd om Bush, eller... Kanskje det er det han har Dick "Bang" Cheney til.
Ha en fortsatt god dag.
empedokles skriver: "Europeiske land rotet det til først med 1.-verdenskrig, 2.-verdenskrig, i Korea, så i Vietnam; USA fikk peset med å rydde opp."
USA hadde et greit forhold til Tyskland (- selv om de sa noe annet til britene -) helt til USA ble angrepet av Japan. Da erklærte Hitler krig mot USA. Hvis ikke det hadde skjedd er det ikke godt å vite hvordan Europa hadde sett ut.
Det var vel også noen som sørget for at D-day-invasjonen bare sto overfor halvparten av de samlede tyske styrkene? Et større land i øst. Uten dem kunne det fort ha gått feil vei.
Selv om de liker å fremstille det slik selv, så vant ikke USA WW2 helt alene.
empedokles skriver: "Europeiske land rotet det til først med 1.-verdenskrig, 2.-verdenskrig, i Korea, så i Vietnam; USA fikk peset med å rydde opp." En historiefremstilling som bare Hollywood kunne prestert, trodde jeg!
1) At det var europeiske land som stelte i stand Korea- og Vietnamkrigene kan vel diskuteres.
2) 2. verdenskrig begynte utvilsomt i Europa (selv om det var en god opptakt i Kina). USAs rolle i denne har imidlertid siden vært under diskusjon: Republikanerne hadde ikke interesse av å kjempe mot Hitler, men sto for en (tildels pro-tysk) isolasjonisme som var deres viktigste valgkampsak da de stilte mot demokraten Franklin D. Roosevelt. Roosevelt sto for en pro-alliert politikk gjennom Lend-lease og ved å gi UK 50 gamle destroyere, det er sant. Men USA tok seg godt betalt i baser på britisk område. Etter Pearl Harbour deltok de med liv og sjel, men deres naivitet overfor Sovjetunionen kombinert med utrolig mistenksomhet overfor Storbritannia bidro til å skape grunnlaget for Sovjetunionens herredømme i Østeuropa 1945-1990.
De hadde ingen annen strategisk ide enn frontalangrepet, gjennom Frankrike og nektet å gi f.eks. tilstrekkelig med landgangsfartøyer og tropper til felttoget i Italia, som Churchill støttet. Britenes konsept var å rykke inn i øst-europa sydfra gjennom Østerrike. USA mente man skulle stole på russerne og at det var britenes motiv å skaffe seg interesseområder på Balkan. Resultatet kjenner vi.
Enda tristere i dag er Hollywoods forsøk på å "skrive sine allierte ut av historien" om 2. verdenskrig. Det er amerikanere som utkjempet Normandie-slaget alene i Menig Ryan, det var amerikanerne som erobret Enigmamaskinen i en tysk u-båt og så videre. Amerikanske offentlige krigshistorier bagatelliserer andres innsats og fremstiller det som "de måtte rydde opp" alene. Trist og patetisk.
Hallo Vampus...
Veldig enig med deg at flaggbrenning bør være en helt ok fritidssyssel, og skjønner ikke hvorfor Gahr Støre skulle bli så forbannet på dette. Det er jo bare en fuckings ytring! Skulle tro noen var blitt drept...
Har selv vært inne på idéen å stå på riksvåpenet, (det norske), på 17.mai og brenne (norske) flagg...
Lurer på om vi ikke hadde fått sett terroristen i Ola Nordmann da..??
Og om ytringsfriheten egentlig er så hellig..??
Enig med deg. For mange tøysekopper som roter rundt.
Blogges...
Herodotus:
"The U-505 Submarine exhibit, center attraction at The Museum of Science and Industry, chronicles the courage, skill and ingenuity of a small U.S. Navy Escort Aircraft Carrier, its captain, Daniel Gallery, and crew in capturing the only German submarine taken by the Allies during the war- it even carried the top-secret Enigma code machine."
Dersom du har andre kilder som sier at det ikke var amerikanerne som erobret Enigmamaskinen fra ubåten, så hører jeg gjerne på deg. Og ja, det var kun amerikanere som slåss på stranden i Normandie i filmen "Redd menig Ryan". Filmens åpningsscene er fra landgangen på stranden som fikk kodenavnet Omaha. Det VAR amerikanske styrker som gikk i land der og lengre vest på stranden som fikk betegnelsen Utah. Britiske (og andre allierte) gikk i land lengre øst, på strender som fikk kodenavnene Gold, Juno og Sword.
Det er også en norsk tradisjon når man har laget filmer med handling fra andre verdenskrig, å i hovedsak portrettere "egne" krigsopplevelser. Eller er filmen "Ni liv" også et forsøk på å skrive allierte ut av historien?
Before the flood.Enigmamaskinen ble tatt av Engelske soldater ikke amerikanske.Det var et ramaskrik uten like når den filmen herodotus referer til kom på kino fordi den forvrengte fakta og glorfiriserte amerikanerne selv om de ikke hadde gjort noe i den aksjonen.
Hentet fra filmweb:Engelsk raseri
"U-571" ble møtt med begeistring fra amerikanske krigsveteraner, som mener filmen gir et realistisk bilde av det klaustrofobiske minisamfunnet om bord i en ubåt.
Hyllesten var mildt sagt mer dempet i England, der veteraner, historikere og politikere hylte opp om historieforfalskning. Det gikk så langt at både Tony Blair og Bill Clinton måtte si sin mening om den påkostede krigsfilmen.
Joda, det var engelske sjømenn som tok knekken på "Enigma", noe verken regissør Jonathan Mostow eller filmstudioet har benektet. Mostow sier han har brukt den sanne hendelsen som grunnlag for et manus som tar seg mange kunstneriske friheter.
http://www.filmweb.no/smn/dvd/article44511.ece
Akk har omskrivingen av historien allerede begynnt...
Empedokles.Du skrev "Belgia's rot i Rwanda; USA gikk inn for å rydde - FN klarte det ikke...".
Det er mye fakta i den saken man skal være sikker på før man blir så alt for trygg på det.USA og Europa var meget delaktig og hadde en stor skyld for at det gikk slik det gjorde.FN hadde sansynligvis klart å ordne opp i situasjonen hadde det ikke vært for at USA og enkelte europeiske land vansklig gjorde situasjonen slik de gjorde.
Before the flood: Med glede. Den sanne historien skjedde den 9. mai 1941 da U110 under kaptein Fritz-Julius Lemp angrep konvoi OB318. Den ble angrepet og skadet av korvetten HMS Aubretia og deretter drevet opp til overflaten hvor den ble beskutt av destroyeren HMS Broadway under kaptein Baker-Cresswell. De tok det tyske mannskapet til fange og fikk dem ut av syne mens et bordingslag undersøkte ubåten som ikke var senket. Det sies at den tyske kapteinen prøvde å svømme om bord da han så at ubåten ikke sank men ble skutt av bordingsmannskapet men dette er ikke bekreftet. De fant om bord ikke bare dokumenter som viste hvordan man stilte inn Enigmamaskinen, men også en komplett og uskadd maskin som ble bragt tilbake til Storbritannia på HMS Bulldog. En etterretningsoffiser er sitert å ha sagt i Scapa Flow da han fikk se maskinen: ”What! This …? And this …? We’ve waited a long time for one of these!” (The War at Sea 1961) Betydningen av erobringen kunne naturlig nok ikke offentliggjøres da, men da en av offiserene ble dekorert senere av kong George VI bemerket denne at “the operation in which he had gained it was the most important single event in the whole war at sea”. Dette, sammen med at man i Royal Navy erobret flere kodebøker etc. på andre tyske skip gjorde at ekspertene i Bletchley Park kunne knekke den tyske koden ikke bare for marinen men også andre. Mer kan leses i van der Vat: The Atlantic Campaign og i Hugh Sebag-Montefiore: Enigma.
Den amerikanske filmen om at de angivelig var dem som erobret den første Enigmamaskinen førte for øvrig til en protest fra Tony Blair og mye bitterhet i Storbritannia. Årsaken er selvsagt ikke at britene ikke erkjenner at enhver nasjon har rett til å hylle egne helter – som også i Norge, men at flommen av Hollywood produserte filmer overhode gir noen honnør til andre enn amerikanerne, mens det trolig er sjelden at filmer som the Dam Busters eller the Cruel Sea vises i USA? I Redd menig Ryan nevnes jo britene: ”Monty had yet to take Caen”. Svar: ”That man’s over-rated”. Som det står i en bok om slaget om Normandie: ”Talking to British veterans – a dwindling number – it is clear that this steady erosion of their war from the public conscience, even in Britain, is causing them anger and distress. (…) If this erosion of British history continues, where will it end? And if British history continues to be borrowed, altered and distorted, and the process seems unstoppable, what will then be left from Britain’s long and glorious history in arms that has not been filched, denigrated and exploited by somebody else?”
Marion skriver:
"Jeg har aldri påstått at FN er perfekt, eller at resten av verdens stor- og mellomstore makter har en plettfri historie. Du avsporer nå. Vi diskuterer USAs eventuelle rolle som fredsmegler i Kasjmir her.
"
1. jeg har heller aldri påstått at USA er perfekt. Det er ikke Europa heller. Begrepet "menneskeverd" er det som blir forsøkt "spunnet" litt rundt - ikke noe annet! Beklager hvis det ikke kom nok frem..
2. Både Korea og Vietnam var det Frankrike som rotet til først. Poenget mitt at Europa roter det til, USA får "ryddingen". Se hva Belgia fikk til i Rwanda, Nederland i Sør-Afrika, Frankrike på Haiti, og Algerie; for ikke å glemme russland med Soviet.........
3. Og vi diskuterer IKKE USA's rolle som fredsmegler i Kashmir, men det ironiske at USA blir bedt om å gjøre det istedendfor "den store fredsnasjonen Norge"; ref. AP: Stoltenberg, Støhre, Egeland, Rød-larsen, Jagland.........
4. CBC + Kofi Annan, let på google, du vil få et lite sjokk her og der...
( Og heh. 5. til de andre; Det var polske matematikere som knakk koden til Enigma :-)
Sitat ag3: "Selv om de liker å fremstille det slik selv, så vant ikke USA WW2 helt alene."
Har aldri hørt at de har fremstilt det slik. Kilder?
AG3 skriver:
"USA hadde et greit forhold til Tyskland (- selv om de sa noe annet til britene -) helt til USA ble angrepet av Japan. Da erklærte Hitler krig mot USA. Hvis ikke det hadde skjedd er det ikke godt å vite hvordan Europa hadde sett ut"
USA var helt og holdent på Britisk side. De hadde problemer med å finne nok argument for å gå til krig, ja, men det at far til Kennedy prøvde med å få til en ordning med Hitler ødela selvsagt farens kariere - fullstendig.
Dessuten leverte USA krigsmateriell helt fra krigens begynnelse, bla. Liberty-båtene på 8000 tonn...
Man kan ikke trekke i tvil om USA's holdning til Hitler; uten USA med oss hadde vi gått rundt og skreket Sieg Heil !!
Derimot har jeg hørt om episoden av Lie, og Gerhardsen som prøvde seg på statskupp i utlending !
Vegard & herodoutus, poeng til dere mht. enigma, som sagt, jeg skulle høre på dersom du hadde bedre kilder. I stand corrected.
Når det gjelder Omaha Beach, så ror du deg vel unna poenget med litt britisk sutring - de var omtrent på knærne før USA kom med i krigen. Sågar Churchill var lettet da Pearl Harbour ble angrepet, han visste bedre enn de fleste at alene ville ikke Europa klart det.
Uansett hvordan en velger å fremstille det, så kommer en ikke unna at USA tre ganger i løpet av et århundre har måttet komme Europa til unnsetning, i 1918, 1941 og til sist i 1995.
Dersom en er så skeptisk til USAs gjøren og laden, var det kanskje på tide å prøve å finne litt europeisk ryggrad og ordne opp i problemene selv.
Til den ene og den andre: USA gjorde utvilsomt en viktig innsats i 2. verdenskrig da de kom med fra desember 1941. Inntil da hadde Storbritannia stort sett gjort brorparten fra september 1939 med håpløst utilstrekkelige ressurser. USA var splittet. Mange republikanere var isolasjonister som mente man skulle holde seg utenfor "eventyr" i Europa og det var dessverre mange som var enten rent pro-tyske eller lurt av nazistenes propaganda. Roosevelt ga britene den støtten han kunne innen det politisk mulige, f.eks. lend-lease avtalen og 50 gamle destroyere i bytte mot baser i britiske besittelser.
Når USA ble med var det fordi Japan angrep dem, og Hitler erklærte krig mot dem. De fikk i stand en enorm krigsindustri som de ikke ville hatt i 1941 hvis ikke bl.a. UK, Frankrike og små land som Norge (!) hadde bestilt våpen som faktisk USA ikke hadde - i 1939 var de ennå en tredjerangs militærnasjon. Da de hadde fått kapasitet til å levere utstyret var Frankrike og Norge og de andre allerede rent over ende. Bare Storbritannia holdt ut takket være RAF. (40 % av britisk bensin ble levert av den norske handelsflåten).
Så kom da USA omsider med og førte en underlig blanding av brautende stormaktspolitikk overfor Storbritannia blandet med et stort mindreverdighetskompleks overfor sine "allierte" og en utrolig naivitet når det gjaldt Stalins (Uncle Joe's) motiver. De var mistenksomme mot britene og velvillige mot sovjeterne. Den amerikanske flåtesjefen admiral King nektet konsekvent å levere de landgangsbåtene man trengte til krigen i Europa - det var så vidt det var nok til invasjonen i Normandie og slett ikke nok til Italia-felttoget. Man skulle føre krigen i Frankrike, deretter over til Tyskland og dermed basta.
Dermed gikk man glipp av sjansen til at Øst-Europa kunne vært befridd av de vest-allierte og i stedet fikk den Røde Hær fritt spill. I Asia var det samme visen: USAs fremste general Joe Stillwell avskydde britene over alt i verden og skapte digre samarbeidsproblemer i den allierte leieren. Russerne støttet kommunistene i Kina som til slutt erobret hele landet fra Kuomintang og fra japanerne. Sovjet tok Mandsjuria samtidig som USA sprengte atombomben. Deretter trakk USA seg ut av hele området og følte seg lurt og sveket av "Uncle Joe" og hele kommunistgjengen. Man tok under McCarthy-tiden hevn - over de amerikanske diplomater som hadde fortalt sannheten om situasjonen i Kina.... (de fikk sparken alle sammen og ble ikke rehabilitert før i 1970-årene!)
Var det USA som vant 2. verdenskrig? De gjorde en stor innsats og slo utvilsomt Japan. Tyskland ble etter min mening knust av Sovjetunionen i en krig som savner sidestykke i brutalitet. Russerne mistet 30 millioner menneskeliv fra 1941 til 1945. USA var med og bombet Tyskland, og amerikanske styrker gjorde sammen med britene en stor innsats i Vest-Europa. Men ved sin strategi la de i stor grad forholdene til rette for sovjetrusserne, fordi man ikke forsto de geopolitiske realitetene i Europa.
Så kan man si at hadde det ikke vært for USA ville Sovjetunionen ha rykket enda lengre vest, kanskje til Frankrike grenser. Men hadde de vært åpne for å lytte til andre enn seg selv ville Østeuropeerne kanskje sluppet 40 år med kommunistisk diktatur. Dette vil amerikanerne i sin selvtilfredshet ikke diskutere i dag. Tross alt "vant de 2. verdenskrig"....
Det som er interessant er det faktum at de krefter i USA som ikke ville at USA skulle involvere seg i ww2, tok feil. Hadde ikke USA gått direkte inn, og involvert seg i Europa, hadde Hitler tatt Soviet. Hitler hadde et voldsom trykk på Russland, og Nazi-styrkene var overlegne, til Hitler fikk 3-fronts krig. Da kom Soviet "ovenpå".
Begrunnelsen på hvorfor presidenten i USA ikke gikk videre og tok Stalin, slik Churchil ville, det husker jeg ikke...
Er det noen som har hørt om da Lie og Gerhardsen prøvde seg på "stats-kupp" i England i 1942-1943? Husker vagt at Hambro hindret det...
De statskupp-planene jeg har hørt om under krigen, var det folk i Hjemmefronten i Norge, med støttespillere blant annet i norske militære kretser i England som sto bak. De ville fjerne de fæle sosialistene og erstatte dem med en sterk og handelkraftig nasjonal regjering etter krigen. Dette ble stoppet blant annet fordi kong Haakon sa bastant nei, da de prøvde å få ham med på planene.
Anonymus:
De som stod for samarbeidsforsøk med Hitler i Norge var faktisk Gerhardsen. Fra Aftenposten kan man bla. lese direkte hentydninger til ap's arkiver, i kommentaren til Finn Olstad's biografi;
"Et komplisert detektivarbeid lå bak det mest oppsiktsvekkende funnet i biografien: Gerhardsens forslag om samarbeid med Tyskland.
Det avslørende dokumentet, «Foreløbig utkast til oppgaver for en norsk front», ligger fritt tilgjengelig for forskere i Arbeiderbevegelsen arkiv, i Anders Frihagens saksmappe, boks 3, i en mappe titulert «Udatert materiale fra Stockholmstiden 1940-42».
Her var dokumentet underskrevet med Henry, et pseudonym som Gerhardsen brukte. Da var Gerhardsen nestleder i AP, og høyst sansynligvis skremt ut fordi lederen, Martin Tranmæl, ikke skulle "belemres" med dette. Det er helt klart at hadde almugen vist om dette, hadde ikke AP vunnet valgene etter krigen, det er min påstand....
Dette er vel på siden av det bloggen har som emne, men dette er interessant, ikke ? Kommentarer...
Dette skjedde sommeren 1940, i Norge, på et tidspunkt da også stortingsflertallet og Adminstrasjonsrådet gikk inn for samrbeid med okkupanten. I 1942-43 satt Gerhardsen i tysk konsentrasjonsleir, og kunne neppe på det tidspunkt være særlig innblandet i statskupp i London, som det her har vært snakk om. Nei, de eneste(?) "statskupp"-planene som på det tidspunktet var aktuell i London, kom nok fra helt annet politisk hold, fra folk som gjerne ville bli kvitt "demokratiets skadevirkninger" og ønsket seg en sterk og autoritær norsk regjering etter krigen.
For en bisarr post vampus. "Uenig" spikrer det.
Før du skriver om politikk og religion og sånn så kanskje du burde sette deg litt inn i hvordan verden fungerer? Seriøst.
Before the flood: poenget mitt var ikke at amerikanerne ikke skal kunne lage sine helteepos i fred, men at de med sin dominerende stilling innen filmproduksjon skyver alle andres perspektiver ut i skyggen.
Empedokles: jeg ville nyansere bildet av USAs betydning for Sovjet under krigen litt: tross alt kjempet russerne mot nazi-tyskland fra juni 1941 til juni 1944 uten at USA bidro men annen fysisk hjelp enn lastebiler, noen fly og noen tanks og ganske mye råmaterialer gjennom lend-lease. Forholdsmessig ga faktisk Storbritannia mer av sine magre ressurser til russerne. Dette var viktig hjelp (selv om sovjeterne aldri sa takk for det!) og i tillegg kom de allierte bombeangrepene på Tyskland som holdt brorparten av Luftwaffe borte fra østfronten fordi de måtte forsvare eget territorum.
Men selve krigen måtte russerne stort sett utkjempe alene, på egen jord. På det tidspunkt amerikanske soldater kom i land i Normandie, hadde russerne snudd krigslykken ved å seire ved Stalingrad i 1942, ved Kursk i 1943 og satte i gang en storoffensiv for å befri resten av Sovjetunionen i operasjon Bagration samtidig med Normandieslaget. Inntil da var det stort sett i luften at USA hadde gjort en større innsats for å hjelpe sine russiske allierte - naturlig nok, fordi amerikanerne måte utkjempe sin stillehavskrig og samtidig bygge seg opp i Europa.
At russerne klarte seg skyldes landets utstrekning, Stalins vilje til å ofre millioner av menneskeliv uten skånsel, og nazistenes egne bommerter taktisk og strategisk - samt russernes enorme kampvilje og seighet. Når USA kom med på landjorden var utfallet av krigen gitt og nazistene ble knust mellom to jernkjever.
ja, posten avslører dessverre dine begrensinger....
aprops nytringsfrihet i landet norge; på åttitallet kastet en nynasist bombe inn i et første mai tog fullt av barn med ballonger det stod nei-til-atomvåpen på. det visste sikkert ikke du, det vet ikke carl i hagen heller. sånn er det med den ytringsfriheten.
og i fjor fikk ikke fredsgruppen i stavanger ha andre flagg enn det norske i 17.mai prosesjonen: var ikke det litt fundamentalistisk?
"Når USA kom med på landjorden var utfallet av krigen gitt og nazistene ble knust mellom to jernkjever."
Dette har du kontroll på, Herodotus'en.....
Glad du ikke holder på med fredsmekling ettersom du til stadighet blander inn norsk politikk med internasjonal politikk. Dersom vi i norge alltid skal legge til grunn høyre-venstre aksen og norsk politikk for hvordan vi tolker begivenheter i andre land så blir analysen litt forvirrende. Like forvirret som din blogg. Norsk høyre-venstre politikk og ideologisk overbevisning er overhodet ikke den samme som i andre land når det gjelder enkeltsaker, det er kanskje et kjedelig og tørt argument, men så er da heller ikke alt innenfor politikk noe man kan spøke med i tide og utide. Mennesker er ikke alltid like hyggelige når gjelder sin egen nasjonalisme og man ser vel helst at ingen slipper flere atombomber over hodet på noen uansett hvilken nasjonalitet eller religion de tilhører. Dersom du forundrer deg over pakistans utspill nå så kunne du kanskje lese mer om konflikten før du legger ut spekulative antagelser offentlig. Det lukter av ekshibisjonisme.
Så er det altså blitt galt å skrive MUHAMMED. Eller så kan man jo skrive muhammed på:Iraks ex.president Saddam, Irans Kohmeini,Palestinas ex. Yasser Arafat, Libyas Mohammar Gadaffi, etc. Alle er jo pr. definisjon en gud i sitt land.
Khomeini skrives KHOMEINI i norsk skrift.
geirronimo: "et var USA som roet ned Serberne i Bosnia, og hindret massemord AV muslimene".
Hvilket i ettertid viser seg å være en historieforfalskning.
Krigen på balkan var startet av muslimer med god støtte fra bla.a Kuwait og terrorinstruktører fra Afghanistan.
Hadde samme taktikken blitt bukt i et hvilket som helst vestlig land, ville politikerne, politi og militæret måttet handle omtrent nøyaktig som Serberene.
Muslimene var krigshisserne på Balkan, de brukte bare gerilja og terror. Samme offertaktikk som vi får presentert fra muslimene i forbindelse med muhammedtegningene, osv.
Noen lettleste sider ang Jugoslavia:
Website 1
Website 2
Website 3
Website 4
Website 5
Himmel så kjedelig det er blitt her inne.. Etter Dagbladet-artikkelen, er jo stedet fylt opp av masse talentløse "world leader pretends". Dere burde lytte litt til den REM-sangen. Eller Jan Eggums "President".
Masse ørkesløs flisespikking her inne, og guttegutter (i alle aldre) fra gutterommet, som skal briljere med alskens historiske detaljkunnskaper.. Det er faen meg så jeg nesten savner Ghost of Goldwater!
*Gjeeesp*
Jeg ser ikke helt hva muslimene skulle ha å gjøre med at Slovenia og Kroatia ønsket å bryte ut av den Jugoslaviske føderasjonen. Det var jo det som startet bråket på Balkan.
Men, tilbake til VamPus' opprinnelige sak: fredsmekling. Hvorfor er det ingen som hittil har lansert "the obvious"?
Send Siv Jensen nedover!
Når gutta har blitt lekset opp for av den dama i noen timer, tenker jeg de kommer til fornuft og ordner opp i sakene. _Så_ vanskelig kan det da tross alt ikke være.
Konflikt og identitetskonstruksjon
14.feb 2006 05:00
Av: Asbjørn Dyrendal , Førsteamanuensis
Konflikten om karikaturene av Muhammed illustrerer hvor dynamisk identitetsdannelse kan være, og hvor dårlige mange er til å anerkjenne det. Den viser også konfliktpotensialer interessegrupper kan bruke til å slå fra hverandre fellesskapsfølelsen for å frembringe andre visjoner av hva som bør være det "riktige" fellesskapet.
Diskusjonen og hendelsene i for- og etterkant av at Jyllands-Posten publiserte karikaturer av profeten Muhammed er av interesse på mange måter. Den viser betydningen av globalisert kommunikasjon, regional multikulturalisme, internasjonale og lokale politiske forhold, og selvfølgelig religion oppi det hele.
Jeg skal ikke begi meg særlig inn på hverken islams forhold til bilder og profeten, eller spørsmål om globalisering. Det jeg skal si litt generelt om, er hvordan slike konflikter trekker veksler på misvisende teorier om kollektiv identitet. I samme omgang skal jeg vise hvordan andre typer teorier om "etnisitet" kan bidra til å kaste lys over hva det er som skjer.
Samfunn er fellesskapsfølelse
La meg først stipulere følgende: Et samfunn er noe mer enn bare bestemte institusjoner. Samfunn impliserer også en følelse av fellesskap, av samhørighet og (i større eller mindre grad) felles identitet. Denne følelsen skapes, opprettholdes og forandres kontinuerlig av en kollektiv samtale. "Samtalen" forteller hvem og hva som er vårt "vi" og forutsetter derfor også alltid noe og noen som er annerledes.
Et samfunn, selv det minste fellesskap, er sammensatt slik at det finnes potensielle konfliktområder og muligheter for å danne forskjellige lojalitetsbånd i forhold til konflikter. Hvis man f.eks. skal holde et slektsbasert fellesskap sammen, kan man appellere nettopp til slektskapet og dets opprinnelse som felles bånd. Men når det er interessekonflikt mellom to personer i slekten, kan man splitte det større fellesskapet ved å appellere til forskjellige "grener" av familietreet.
Slik kan man endre kollektiv identitet ved å flytte fokus for fellesskapsfølelsen. I praksis skaper man en ny tanke om fellesskap, og dermed en annen identitet. Ved å vektlegge religion over nasjon, kan man for eksempel. si at en ekte serber er ortodoks, en ekte kroat er katolikk. Når en slik tanke får gjennomslag på ulikt vis, blir "jugoslav" noe som tilhører fortiden.
Eksempelet illustrerer også problemet med "rest"-kategorien, det alt for enkle i medial omgang med etnisiteter. Når religion og etnisitet blir synonymisert, faller blandingskategoriene utenfor. Hva med bosniere? Hva når familier består av kryssende identiteter, og "markøren" religion spiller mindre rolle enn slektskap?
Interesser, fellesskap og gruppedannelser er alltid sammensatt. Jo mer vi ser individer og lokalt samspill, jo mindre hjelp får vi (som oftest) av de grove kategoriseringene.
Naturlig eller konstruert etnisitet?
Det er allikevel forståelig at vi griper til slike enkle kategorier når vi skal kategorisere etnisitet. Det er også forståelig at vi så langt mulig bruker språkgrupper og religiøs tilhørighet som etniske markører. Ikke bare fordi det er enkelt, men også fordi det ofte har en viss fornuft – og fordi det virker "naturlig".
En av grunnene til at det virker naturlig å gjøre det slik, er fordi vi tenker med en århundrer gammel teori om etnisitet. Såkalt "primordialistisk" etnisitetstenkning knytter etnisk identitet til land, språk og religion som noe som nærmest impliserer hverandre. Identitet ses som nedarvet og naturlig. Det er med denne typen forutsetninger den ellers idiotiske tanken om tidlig bosetting på det som nå er norsk territorium kan omtales som "den første nordmann".
Slik identitetstenkning er velegnet i nasjonsbyggende prosjekter. Den sier at et "vi" er noe opprinnelig, stabilt og har naturlige grenser til andre grupper.
Men identitetsdannelse er ikke helt slik. Det er alltid potensielle bruddlinjer som gjør "vi"-et mindre og alltid potensielle allianser som gjør det større. I nyere etnisitetsteori ser vi derfor mange teorier som vektlegger hvordan kollektiv identitet hele tiden skapes. Grupper er ikke noe som finnes helt naturlig. De skapes ved at noen aktivt trekker grenser mellom det noen vil inkludere som "oss" og det de vil utelukke som "andre".
Identitet kan i slike sammenhenger snarere betraktes som noe taktisk, som blant annet utspilles på en politisk arena. "Etniske" grenser blir i lys av slike teorier ikke stabile og gitte, men skapes, mobiliseres og debatteres kontinuerlig. Medlemskap er også noe man velger, akkurat som man velger hvordan man utøver sin identitet.
Noen vektlegger hvordan individ selv velger hvordan de spiller slike roller ("radikal" konstruktivisme). Andre protesterer, og understreker at valgene ikke er fullt ut frie. Allerede eksisterende gruppedannelser utøver ikke bare innflytelse, men også direkte makt, over hva slags identitet enkeltmennesker får anledning til å velge. Opprinnelse, sted, språk, slektskap – og iblant religion – kan være viktige faktorer, fordi enkeltmennesker sosialiseres inn i fellesskap som i større og mindre grad er basert på slike faktorer.
Da er man heller ikke ubundet. Det betyr ikke at man ikke kan være aktiv medskaper av nye roller og identiteter. I slike moderat konstruktivistiske teorier er etnisitet fortsatt fleksibelt, skapt gjennom samhandling heller enn tidløst fastlagt. Spillet om kollektiv identitet er i lys av slike teorier enda mer komplisert, fordi det kan involvere mange forskjellige krefter og motkrefter.
Hvordan kan dette belyse noe som helst av dagens situasjon?
Jeg tror det kan si noe om hva slags retoriske krefter som settes i spill, noe om hvordan temaene ”respektløshet” og ”ytringsfrihet” kan brukes til å mobilisere rundt forskjellige forsøk på identitetskonstruksjon.
Alt dette kan bare bli kort og lite fyllestgjørende, men la oss forsøke allikevel.
Bakgrunn og utvikling
Hvis vi ser bakgrunnen for den første publiseringen av karikaturtegningene, så inkluderer den følgende. En islamkritisk barnebokforfattter fikk ikke tegnere til sin bok om Muhammed og islam. Den konservative avisen Jyllands-Posten, som ellers unnlater å trykke blasfemiske tegninger om kristendommen, reagerer på den frykt og selvsensur tegnere (og andre) viser. Som ”protest” ber de tegnere om å karikere profeten. Muslimer, som andre borgere, må finne seg i å bli satirisert, ingenting får være hellig.
Ved å behandle islam og muslimer på lik linje med det kristne og kristendom jevnlig blir behandlet (men altså ikke av dem selv), vil man ”sette skapet på plass”. Dersom muslimer vil tilhøre fellesskapet, må de finne seg i såpass, for frykten får ikke rå. Ytringsfriheten gjelder.
Noe tilsvarende kan man kanskje si om den langt mer kristelige ”avisen” Magazinet, som heller ikke er kjent for å ønske blasfemi og latterliggjøring av religion velkommen. Paradoksalt nok gjør en publikasjon som gjerne ser at kristendom gjennomsyrer samfunnet, sekularisme og total ytringsfrihet til markør for ”ekte norsk”.
Alt dette er, vel og merke, deres fullstendige rett. I et åpent samfunn må man vente at ulike interesser medfører at ytringsfriheten får slike uttrykk. Og i den grad man føler seg forpliktet av den samme forståelsen av ytringsfrihet, så vil det være med på å bringe en inn i en (begrenset) fellesskapsfølelse med dem som kom med ytringen.
Men det er noe mer i spill. Det skyldes at ytringsretten gjøres emblematisk for sekulært demokrati og vestlige verdier. Det er allerede en eksplisitt idé om annerledeshet på plass. Frykten for og idéen om islam som usivilisert, teokratisk, lukket og voldelig lurer i bakkant, som motiverende faktor: ”Finn dere i dette, eller demonstrer at vi har rett”.
Det er bare ikke så lett å finne seg i, selv om mange faktisk ikke bryr seg så veldig. Det tar tid å mobilisere fornærmelse nok, på tross av at handlingen faktisk bryter mot noen veldig klare konvensjoner. Profetens skikkelse er, på tross av at man understreker at han var et vanlig menneske, holdt meget høyt i hevd. Hans liv er forbilde, idéelt sett, for en hver muslim. Å fornærme ham, er like mye å tråkke på mange troende som en fornærmelse mot Jesus.
At man i tillegg gjør det ved hjelp av bilder, når så store deler av islam holder på at man ikke skal vise bilder profeten, gjør det ikke stort bedre. Når det i tillegg spres over hele verden, med alle mulige lokale og internasjonale bevegggrunner for å skape uro, blir mulighetene for problemer mange.
Dermed blir karikaturene en nær ideell sak å mobilisere på. Respekten for profeten på den ene siden mot respekten for ytringsfrihet på den andre. Innvandringskritikere kan fremstille seg som demokratiets forpost som avslører femtekolonister. Jihadister og radikale islamister kan fremstille seg som forsvarere av islam.
Ikke uunngåelig
Det betyr på ingen måte at kraftige (og voldelige) reaksjoner var uunngåelige. Det sier bare noe om hvilket repertoar de hadde å spille på som ønsket å mobilisere til protest.
Muslimer kommer, som kristne, i de fleste varianter. Og som med ”kristen”, ”norsk” eller lignende, er ”muslim” én del av identiteten, og hva som teller tyngst varierer med tid og sted og fra person til person. Noen lar seg ikke mobilisere, fordi det følte fellesskapet med de som mobiliserer ikke er så sterkt. Av Kairos 15 millioner innbyggere demonstrerte noen få tusen, av Istanbuls 11 millioner demonstrerte noen hundre.
Andre kommer i klemmen. De lar seg gjerne mobilisere som ”god muslim”, samtidig som de også er f.eks. norske, danske, moderate, for ytringsfrihet – og en rekke andre faktorer som varierer lokalt. Her får vi blant annet de som deltok i deler av demonstrasjonene, men som nektet å være med på opptøyer.
Alle steder kan moderate imidlertid støte på problemer som skyldes at andre insisterer på at man "er" enten det ene eller det andre. Enten er man for ytringsfrihet, eller man er ikke god nordmann. Enten er man for forbud mot håning av profeten, eller man er ikke god muslim.
De som stiller seg imellom, kjemper i praksis mot en ”primordialistisk” etnisitetsforståelse som bruker de ulike delene av identiteten som nettopp fullstendige motsetninger. En moderat sekularisme eller sekularisert islam blir avvist. "Vesten" er på én måte, og "islam" det motsatte.
Når vi ser på mangfoldet av responser ser vi imidlertid et helt annet bilde. På tross av at jihadister og mindre ekstreme islamister insisterer på at "alle muslimer" er dypt såret, insisterer noen på at de ikke er så skadelidende. Og når de mest ekstreme forsøker å mobilisere til vold, så snur de aller fleste ryggen til og går hjem.
Det betyr på ingen måte at ikke presset fra fellesskapet er tilstede, at det ikke trekker og drar og splitter. Når det trekkes hardt fra begge kanter, øker presset på å velge identitet. Begge hold er tilbøyelige til å bruke det ekstreme som det typiske. Men så langt i denne konflikten har det vært tydelige krefter som understreker at det er god plass i midten. Midt i mellom påberopte essensielle verdisett og reelle konflikter, så er det mennesker som tenker, velger, diskuterer og konstruerer identitet på tvers av krav til ren tilhørighet.
Litteratur
Lincoln, Bruce. 1989. Discourse and the Construction of Society. University of Chicago.
Lincoln, Bruce. 1999. Conflict. i Taylor, Mark C. (red.) Critical Terms for Religious Studies. University of Chicago.
Mackay, D. Bruce. 2000. Ethnicity. i Willi Braun & Russell T. McCutcheon (red.): Guide to the Study of Religion. Cassell.
Det er en del rasende debattanter her inne som normalt sitter og leser på Blindern skjønner jeg. Men er det være nødvendig å sakse inn hele pensum i en enkel kommentar?
Innlegget med klipp fra A. Dyrendal, ang muslimenes muhammed-terror, viser egentlig bare at såkalte intellektuelle IKKE forstår fundamentalisme.
Takker for linkene angående Jugoslavia (Bosnia, Kosovo, Sebia, m.m.). De var nyttig og gir et helt annet bilde enn hva norske og vestlige media vil vi skal kjenne. Har selv vært i Kosovo og kan bare bekrefte at det må være Europas mest rasistiske område. religiøst og etnisk, enda det drives av NATO og FN. Skammelig!
Norge sliter reservebenken...
Hvis Gud og Allah vil, må vi !
Hydrh.......
Agile skrev: "Masse ørkesløs flisespikking her inne, og guttegutter (i alle aldre) fra gutterommet, som skal briljere med alskens historiske detaljkunnskaper.."
For kjappe og greie debattinnlegg anbefales denne kule bloggen: http://www.becker-posner-blog.com/. Enjoy!
Takker, Herodotus. Ser ut som en kvalitetsblogg. Navnene bak høres kjente ut, men jeg kommer ikke i farten på hvor jeg har dem fra (selv om de har hvert sitt bilde).
Enlighten me please.. ?
Virker jo også som om debattene dreier seg om amerikansk politikk, men jeg skummet bare over forsiden i 30 sekund.
Ok, nå fant jeg linkene til hver av disse guttas hjemmesider. Kapable typer, tydeligvis. Men de hører til i Chicago - er de del av "Chicago-skolen", altså en slags markedsfundamentalister?
"Not that there's anything wrong with it!"
FN er bare på papiret. Det er ikke noe makt bak det. Vi så det i de siste 40 år. Det er først når USA har blandet seg i konflikter at man har fått en (eller annen) løsning. Vi så hvor maktesløse FN var på Balkan, Midtøsten, Irak, Afganistan (både før kaldekrigen og etter) for å nevne noen få.
Norge har blitt svekket pga uklare holdninger (vi er nøytrale men samtidig medlem av NATO, vi er fredelige men samtidig sender fly til krig, osv.). Dessuten har Norge ikke klart å megle seg frem til endelige løsninger uten hjelp fra USA. Så hvorfor gå til Norge, når det er USA til syvende og sist som bestemmer?
Excellent, love it! » » »
Legg inn en kommentar