Mens miljøfanatikere verden over ser frem til å kutte CO2-utslipp med 50-60 prosent, ser noen på hva dette kan koste oss. Ikke bare i penger, men i manglende utvikling i forhold til fattigdomsbekjempelse, levealder, sykdomsbekjempelse og nød.
Mens temperaturen på jorda har steget rundt 0.7 grader i løpet av det forrige århundret, økte brutto "global nasjonalprodukt" med 1,800 prosent, skriver Jonah Golberg i National Review. Samtidig doblet gjennomsnittelig levealder seg, vi ble firedobbelt så mange på kloden samtidig som vi klarte å produsere mer mat til flere. Medisinske fremskritt har gjort at vi har kvittet oss med dødelige sykdommer og kan kurere mange fler. Mange områder har også fått betydelig bedret miljø.
Det er ingen tvil om at global "nedkjøling" også vil kjøle ned den globale økonomien. Så hvor ville du sagt "stopp" i det forrige århundret får å unngå eventuell menneskeskapt oppvarming? Hvilke sykdommer skulle du ønske at fortsatt herjet verden - polio, kopper, tyfus? Hvor mange flere mennesker burde ha levd under nådeløs fattigdom? Hvor tidlig synes du egentlig at vi burde dø?
Dette var tankeeksperimentet Marlo Lewis i ga til lederen av det amerikanske senatets komitè som vurderer hvor mye CO2-utslipp skal reduseres. Hvor mye fremtidig utvikling er du villig til å gå glipp av - medisiner som kurerer aids, fattigdomreduksjon, teknologi som fremmer både menneskehetens og planetens beste - for å redusere utslipp med 50%?
Og apropos tankeeksperiment: her er en etisk måte å ta livet av deg selv, som den parasitten du er på moder jord.
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
12 kommentarer:
Velvel. Ifølge Stern Review er det snakk om en kostnad på 1% av global GDP per år, eller rettere sagt: 1% lavere global vekst. Ikke avskrekkende i forhold til alt det andre det offentlige er flinke til å sløse penger på, spesielt i et land hvor rundt halvparten av GDP brukes av myndigheter. :)
Må bare kommentere denne biten fra Goldberg:
"Technology 10 years from now could solve global warming at a fraction of today’s costs. What technologies? I don’t know. Maybe fusion."
De som faktisk jobber med å utvikle fusjonsreaktorer sier at det vil ta ca. 50 år.
Sternrapporten er unisont slaktet -også av økonomer og klimaforskere som ellers advarer høylytt mot konsekvensene av global oppvarming som følge av menneskelig aktivitet. Den eneste som er vett & kunnskapsløs nok til å vifte med Stern Review ennå er Børge Brende.
Kort sagt, rapporten er et metodologisk makkverk og kan ikke brukes som grunnlag for beslutninger.
Jeg inkluderes gjerne i begrepet "miljøfanatikere" dersom det innebærer at hodet ikke sitter fast i sanden.
Du glemmer at det finnes en utgiftsside ved global oppvarming.
Et like "artig" tankeeksperiment er hva global oppvarming gjør med fattigdomsbekjempelse, levealder, sykdomsbekjempelse og nød. Kanskje svaret ikke er så opplagt som du later til å tro.
Et annet aspekt er vel at det er få økonomer som tror at vi kan forvente en like høy utvikling i "globalt nasjonalprodukt" som rekordutviklingen på 1900-tallet.
Det finnes faktisk kilder som jeg har større tiltro enn Jonah Goldberg.
Denne OECD-rapporten er riktig nok ikke helt fersk, men den problematiserer temaet ganske godt. En annen fra Harvard Medical School gir også noen interessante vurderinger.
Så får vi håpe på at Goldbergs analytiske evner når det gjelder global oppvarming ikke er like dårlige som hans evner til å analysere Irak-krigens gang.
Hans veddemål med prof Juan Cole fra februar 2005 ble ikke noen innertier akkurat:
"Let's make a bet. I predict that Iraq won't have a civil war, that it will have a viable constitution, and that a majority of Iraqis and Americans will, in two years time, agree that the war was worth it. I'll bet $1,000 (which I can hardly spare right now)."
Vox,
"Du glemmer at det finnes en utgiftsside ved global oppvarming."
Nei, det er bare det at utgiftssiden ved tiltakene som foreslås er så mange ganger høyere enn utgiftssiden ved global oppvarming.
Det var nok ikke mange økonomer på 1900 tallet som forutså den utviklingen heller.
OECD rapporten tror jeg trygt du kan legge til siden. Den er etter hvert foreldet, sjekk figur 1 - kanskje den mest diskrediterte kurve som noensinne er publisert. Og det er bare begynnelsen.
Harvardrapporten bygger sine forventninger rundt klimamodellene og hvilke projeksjoner disse gjør. Har disse modellene noen som helst prediktiv verdi? Nei, absolutt ingen, de kan ikke brukes til å si noe om klimaendringer over flere tiår. Hvem som sier det? Kevin Trenberth: "...and none of the climate states in the models correspond even remotely to the current observed climate"
http://blogs.nature.com/climatefeedback/recent_contributors/kevin_trenberth/
Han burde vite hva han snakker om - han var førsteforfatter for IPCC rapportens kapittel om dette.
Det tar simpelthen for mye tid og plass å beskrive alle de fundamentale svakhetene ved Harvardrapporten du viser til. Men to skrekkeksempler som jevnlig brukes er hetebølger (bruker 2003 som eksempel) og malaria.
Hetebølgen i 2003 var på ingen måte noe eksepsjonelt. Det var mer ekstreme utslag i årene 1997-1998 - og flere slike vil komme på grunn periodiske regionale klimafenomen. Men de har ingenting med global oppvarming å gjøre: http://climatesci.colorado.edu/publications/pdf/R-310.pdf
Malaria da? Sykdommen som sist hadde utbrudd i Norge på Hvaler rundt 1850 - malariamyggen finnes ennå i Norge. Som fantes i midtvesten gjennom hele 1800, lest "Huset på prærien" i barndommen?
Og som var vanlig i Sibir på tidlig 1900 tall. Malariamygg trives under europeiske og norske forhold allerede i dag. Det er en sykdom som har ingenting med oppvarming, men mye med velstandsutvikling å gjøre.
Det er på tide å trekke hodet ut av sanden som du sier Vox, og se at det ikke har vært noe nytt rekordår siden 1998 - tvert i mot temperaturutviklngen har vært flat siden i sterk motsetning til modellene som har spådd jevn temperaturøkning. Var jeg en tilhenger av energi og velstandkutt på grunn av klimaendringer, så ville jeg ha begynt å tromme litt nervøst med fingrene nå, det er snart 10 år siden siste rekordår.
Det er på tid å innse at selv med halvparten av utviklingen i globalt BNP så vil fortsatt generasjonene om 100 år være betydelig rikere enn oss. Og klimaendringer vil forekomme igjen og igjen uavhengig av hva vi gjør med vår fremste energibærer. Men drastiske kutt vil dramatisk forringe fremtidige generasjoners evne til å håndtere dem.
Et veldig interessant innslagspunkt i debatten.. Hvor mye vil du gi avkall på i fremtidige goder for å "berge" miljøet??
Kostnaden med å ikke forbrenne er kanskje for høy??
Ideene er gratis, men å drive de frem til ferdige, og gode produkter koster mye. I tillegg:
Hvem skal bestemme hva som er gode produkter?
Hvem skal bestemme hvor mye kost vi skal ha på å hvert produkt??
Blir det politikere, så vet jeg at vi vil få et demagogisk mareritt i Norge i flere år..
sv: Var det Kevin Trenberth som truet med å saksøke klimapanelet dersom de ikke fjernet navnet hans fra rapporten da han ikke kunne stå inne for innholdet eller var det han orkanforskeren?
geirronimo: Nei, jeg håper da inderlig ikke at politikere skal bestemme hva som er godt nok av produkter. Det gjør de allerede til en viss grad i dag gjennom fordeling av innovasjonsmidler etc. Et mobilselskap i Finland var et glitrende eksempel på det. Staten skyflet inn penger og prosjektet gikk i dass. Papir- og gummi firmaet Nokia, som ikke fikk noe støtte, klarte seg selv..
Jeg tilstår! Jeg er en miljøfanatiker! I hvert fall hvis det betyr at jeg ikke har lyst til å gjøre en empirisk sjekk av om global oppvarming er fakta eller hysteri.
Samtidig innrømmer jeg hysteriet har blitt en ganske irriterende trend.
Men hvorfor er atomkraft et ikke-tema i Norge? Overgang til atomkraft kan løse energiproblemene uten at vi behøver å spare og tape økonomisk - i hvert fall på internasjonalt nivå. Det forskes i dag på teknologi som kan gi avfall med halveringstider på noen hundre år, og det klarer vi å håndtere forsvarlig. Men det fins lite politisk støtte til atomforskning, kanskje delvis fordi "alle" kan bygge en atomreaktor, mens vi i Norge har store økonomiske fortrinn med oljen vår?
Samtidig kjøper vi i Norden russisk atomkraft, og svenskene kjører med atomreaktorer fra 70-tallet som de ikke har lov til å utvikle med ny teknikk. For å verne om sikkerheten vår!
Studinen: her er jeg helt enig med deg - Hvorfor er ikke atomkraftverk et tema i Norge??
Jeg husker selv at vi som var for slikt på 80-tallet, ble nærmest slått ned i gata - og overhøvlet med usakelige påstander om at kraftverkene i USA var usikre. Ingen saklig informasjon kom frem i media, og vi fikk "styrket" fornemmelsen av usikre kraftverk etter Tjernobyl..
Det som skjedde i Tjernobyl kan oppsummeres slik:
1981 - Iran og Israel bomber atomkraftverk i Iraq. Det var russerne som bygget det, og det medførte at russerne begynte med kontroll av sine kraftverk med et testprogram - politisk initialisert. Sjefs-ingeniør ved Tjernobyl hadde "brev-kurs" i atomenergi, men ble teknisk sjef fordi partiboka var iorden. Bygget av kraftverket ble også påskyndet unødvendig av politikere, og det medførte dårlig konstruksjon. Testen som utløste ulykken ble gjennomført feil, og førte til nedsmeltingen 26.04.1986....
Det er stort sett 'glemt' nå, men det var absolutt interesse for atomkraft i Norge før vi fant olje.
Se filmen med Al Gore om global oppvarming. OK, det er mye forenklinger, men kostnadene ved å gjøre ingenting er store.
Kostnadene ved å gjøre litt (og litt er faktisk nok) er overkommelige.
Ingen grunn til hysterisk motstand mot miljøvern dude :)
Gullars
Vel, her er ufattelig mye å ta tak i, men la meg begynne helt kort.
La oss for eksempel ta studinen først: Her fables det om atomkraftverk, men hva skal dette erstatte? For det første kan ikke atomkraft fylles på en bil, for det andre så nermer vi oss peak-uran hvis det blir en trend å bygge atomkraftverk.
Hva er det som skal drive verden, hvis man vil begrense tilgangen på olje og kull? Har dere egentlig noen som helst ide om dette? Er det slik å forstå at dere overlater alt her i livet til eksperter og forskere som om de var guder? Hva skal dere selv leve av?
Dere er en gjeng med ikke-tenkende sauer og jeg skulle likt å kommentere dette videre hadde det ikke vert for at jeg tror denne bloggen er død.
Legg inn en kommentar