Allerede i gangen kan jeg høre musikken og tar et ekstra grep rundt vinflaskene. En til vertinnen, to til meg. Gangen er full av mennesker og jeg får så vidt sagt hei til vertinnen, for hun sveipes avgårde av noen andre gjester. Jeg ser meg rundt og er forsåvidt ikke overrasket over at jeg befinner meg sammen med «the beautiful crowd». Fra stua bryter lounge-musikk fra høyttalerne seg gjennom samtalene som strømmer ut av rommet. Jeg går inn for å se om det er noen jeg kjenner der. Det er det ikke.
Every finger in the room is pointing at me
I wanna spit in their faces then I get afraid of what that could bring
I got a bowling ball in my somach, I got a desert in my mouth
Figures that my courage would choose to sell out now
Jeg smyger meg inn på kjøkkenet på jakt etter glass og vinopptrekker. Her står damer i pene sommerkjoler og menn med «just-got-out-of-bed hair», som jeg vet at de sannsynligvis har brukt lengre tid på enn det jeg bruker på å bli festklar. En av gutta henter ut et bourdeax-glass av skapet og roper «sjekk nå» i det han får plass til nesten en hel flaske rødvin i glasset. Strålende idè, tenker jeg, og følger på.
Jeg går ut i stua og føler meg underlig naken der jeg står, med underkant av 70cl vin i glasset og sigaretter som fyres opp en etter en. Vinen virker som syre på sjenansens lenker og snart går jeg uoppfordret bort til grupper av folk som står og prater og bryter inn i samtalen. Av en eller annen grunn fungerer upolert sarkasme og bastante meninger best på menn, noe som automatisk reduserer sjansene for å bli tatt godt i mot i damegrupperingene. Så da jeg ett «glass» vin senere følger damene ut på dansegulvet, står jeg for det meste litt utenfor gruppen.
Why do we crucify ourselves
Everyday I crucify myself
Fra å være sjarmerende drita, glir jeg sakte over til å bli bare drita. Den eneste gangen jeg snakker med de på kjøkkenet er når jeg sjangler inn for å hente mer vin. Jeg synes selv det er usedvanlig vellykket til meg å være. Det er ingen som enda er dødelig fornærmet.
Nothing I do is good enough for you
Crucify myself
Etter en stund kommer jeg til meg selv. Jeg står fortsatt på stua, med vinglasset i den ene hånden og røyken i den andre. Men det er kjølig og musikken er dempet. I sofaen ligger en fyr og sover, og fra kjøkkenet kan jeg høre summingen av stemmer fra de gjestene som enda ikke har gått. Jeg tømmer glasset og håper jeg kan snike meg ut uten å bli lagt merke til. Jeg dunker hodet i et speil da jeg bøyer meg for å ta på støvlettene. En balansekunst utover det vanlige. Forsiktig lukker jeg opp døren og vakler ut i gangen.
Det tar evigheter å gå ned trappen, men vel ute får jeg lett tak i taxi. I den jevne duren av motoren ser jeg litt av Oslo gli forbi.
And my heart is sick of being in chains.
Tori Amos: Little Earthquakes, 1992
17 kommentarer:
Det må være på grunn av de små vinglassene (og den latinske redselen for å løpe for mye - i dette tilfelle til og fra kjøkkenet) at portugiserne holder seg så forbløffende edru på fest.
For øvrig liker jeg denne nybølgen av eksistensielle poster.
bourdeax-glass, jeg visste ikke at det fantes. men nå når jeg vet det er jeg enig i at det trengs.
Keep it coming. Vin og fine poster.
Børge: Eksistensiell? Jeg? *urk*
fr. martinsen: Å jada, noen større enn andre..
drus: har to ferdigskrevne til, skal se om jeg gjør sparer disse til helgeposting og finner på noe nytt til uka. En til kommer i morgen.
Nå følte jeg meg faktisk bittelitt bedre. Drakk så altfor mye vin i går, og gikk fra å være sjarmerende beruset til ulekkert dritings i en og samme samtale med den samme lekre fyren. Hurra.
Ooooh, har du to poster til klare? *lykkelig*
Nydelig skrevet.
enig med børge. fin sommerstemning i denne bloggen.
kompis mener at det viktigste kriteriet for å vite om du har en match, er musikksmaken. hvis han har rett mistenker jeg at jeg skulle gått for deg. snodig, motsatt syn på verden, samme musikksmak.
john t: "If I had a dollar for every time I've done that.. etc"
nessie: takk takk :-)
esquil: Jeg liker Linkin Park, Shakira og Spice Girls også om det er noen trøst..
Jeg har slitt ut "Little Earthquakes" og likte (selvfølgelig) denne posten...
check, check ...
samt.
"Det er ingen som enda er dødelig fornærmet."
Æsj, så ekkelt og borgerlig.. Det heter "ennå" i temporale sammenhenger! (Motsatt i komparative kontekster - da heter det enda).
Og at VamPus skulle desekrere Tori Amos, av alle... Dronning Mauds Land ok, men Tori.. ? Nei fy.
Denne sangen ligger på mp3-spilleren min for tiden, og jeg har spilt den mange, mange, ganger i det siste. Jeg lo litt for meg selv da jeg skjønte at teksten er "looking for a SAVIOUR beneath these dirty sheets" og ikke "looking for a SAILOR beneath these dirty sheets."
Men Tori hadde kanskje blitt lykkelig over å finne en sjømann mellom laknene også, hvem vet...
anonymous: Du er jo kjempetøff selv som tør å kritisere .. helt anonymt. Er det den "radikale" versjonen av ekkelt og borgerlig? Dersom du ikke liker bloggen så er det vel plenty av andre du kan spy din eder og galle på?
anders: Jo takk, den "hørte" jeg også til å begynne med. Syntes forsåvidt det hørtes greit ut også :-)
Fint skrevet!
Hvis man ikke takler litt anonym kritikk i blogger, da er man "lettere" sensitiv, er man ikke.. ?
Høres ut som et levedyktig kunstnerprosjekt, denne poesien;)
anonym 2: Det er sjelden jeg får noe annet enn ANONYM kritikk, men når man kritiserer meg for å ikke ha fornærmet noen åpent opp i ansiktet dem på en fest og selv velger å være anonym så har jeg ikke så mye respekt for det, nei.
Så veldig hårsår er jeg ikke kjent for å være :-)
Så først denne posten etter at Drusilla lenket til den. Utrolig fin. Jeg håper du skriver mer av sånt.
Legg inn en kommentar