Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

fredag, juli 13, 2007

Kili - Frihetstoppen

Dette er siste "episode" om da VamPus forsøkte å bestige Kilimanjaro. Her er episode 1 , episode 2 , episode 3 og episode 4.

Klokka er rundt 19 da jeg endelig ankommer siste leir. Jeg har gått i til sammen 17 timer og er så sliten at hvert eneste skritt er en anstrengelse. Jeg har slitt med pusten siden tidlig om morgenen og må stoppe for hvert fjerde skritt for å hente meg inn. Det var 20% mindre oksygen i lufta oppe i fjellet og det merkes.

I camp klarer jeg å humpe av gårde for å få kjøpt dagens premie: Coca Cola på glassflaske. Fem dollar per flaske virker som blodpris inntil jeg dagen etter ser veien selgerne har båret opp flaskene på hodet. Jeg burde i anstendighetens navn gitt han det dobbelte. Jeg setter flasken mot munnen og nyter den søte, boblende smaken av sivilisasjon. Mens de andre samles til middag og feire at de nådde toppen med en øl, slokner jeg utslitt i teltet.

Femten timer tidligere hadde vi bare gått i to timer og var ved godt mot. Sitringen satt i kroppen og ble ikke mindre av å gå i skinnet fra hodelyktene i et ellers beksvart mørke. Gruppen gikk relativt samlet og vi hadde en pause etter å ha gått noen timer. Jeg er lykkelig uvitende om at termosen ikke holder på varmen og at hodelykten vil slokne bare minutter senere.

Etter dette splittes gruppen. De sterkeste ligger godt foran oss andre og jeg, den svakeste, er selvsagt helt sist. Den lille energien jeg har i kroppen bruker jeg til å finne fotfeste, hive etter pusten og banne tett. Hva i helvete hadde jeg her å gjøre til å begynne med?

Etter hvert som vi kommer opp i fjellet erstattes fast grunn med grus og småsten. For hvert skritt du tar sklir du litt nedover dersom du ikke har styrke til å raskt ta neste skritt. Det har ikke jeg. Flimmer av lys gir heller ikke noe håp. Da ser du bare hvor langt du har igjen opp. Det eneste som holder meg gående er at jeg er rasende forbanna. Ikke bare på meg selv for at jeg har satt meg selv i situasjonen. Men den siste dagen har jeg bygget opp et tennegnissende raseri på resten av gruppa som ikke har lagt skjul på at jeg like gjerne kunne blitt i leiren. Jeg går på pur faenskap og blir enda mer forbanna da en gruppe med små italienere med silkeskjerf kommer tassende forbi. Ikke faen om jeg skal gi opp nå.

Jeg fokuserer kreftene på å gå opp, opp, opp. Stopper kun for å nyte synet av en silkeskjerfbehengt italiener som har reagert som en mann på anstrengelsene. Han gråter som en unge. Sola er nå på vei opp, men jeg har rett og slett for vondt i kroppen til å stoppe opp og se de første solstrålene treffe den vulkanske steinen. Jeg møter ei fra gruppa som også gråter og jeg gjør mitt beste for å trøste og motivere. Så nært kan man bare ikke gi opp.

Endelig treffer jeg kraterkanten og landskapet åpner seg som vei bortover. Mange er allerede på vei tilbake fra toppen og jeg stopper ikke for å ta en pause. Nå er det bortover som gjelder. Nå sliter jeg alvorlig med pusten. Det er ikke varme igjen i kroppen og det er minus 20 grader på toppen. Det skal i teorien være 20 minutter til Uhuru Peak, Kilis høyeste topp, fra der vi treffer kraterkanten. Jeg bruker godt og vel en time. En blågrønn isbre bryter opp det spisse vulkanske landskapet og jeg fryser enda mer. Nummen begynner jeg på bakken opp til frihetstoppen – Uhuru Peak.

Kø. Det er faen døtte meg kø for å få tatt bilde av seg ved siden av skiltet med ”Uhuru Peak – 5895 meter over havet”. Det er som om hjernen min er i ferd med å implodere. Jeg har oppdaget at vannet i termosen er iskaldt, at jeg ikke har lagt ved noe som kan minne om enkel energi – som sjokolade, og er så på tomgang at det omtrent svartner for øynene på meg. En av våre lokale guider skjønner umiddelbart hvordan det er fatt og dytter sjokolade inn i munnen på meg og begynner å romstere i sekken min. Han knuffer meg vennlig bort til skiltet der noen fra gruppa allerede er i ferd med å posere. Jeg orker ikke sette meg på huk sammen med dem av redsel for å ikke komme opp. Da ser jeg at han har tatt ut kameraet. Smil, roper han og knipser i vei. Kom igjen, du er på toppen. Smil!

Sakte løfter jeg stavene over hodet. Jeg har klart det. Jeg har faen meg klart det. Jeg står på toppen av Afrikas høyeste fjell. Uhuru Peak. Frihetstoppen.

I did it!

18 kommentarer:

Anonym sa...

No er eg litt imponert. Og noterer at sjokolade ikkje berre er bra mot desperantar.

Anonym sa...

Grattis!! Rett og slett imponerende!!

Men ærlig talt: Det må da være noe alvorlig galt oppe i hodene på folk som vil seg selv så vondt? ;-)

Selv nøyde jeg meg med å sneie rundt kraterkanten i et fly for noen år siden. Tidlig en aldeles nydelig, skyfri morgen. Det var også en naturopplevelse!
:-)

Anonym sa...

Hva gjør man ikke for å overbevise seg selv og andre om at man kanskje likevel ikke er såååå mye pus. Så har altså Vampus altså ikke bare silkehånd i jernhanske men også en vilje av edelt metall. Grattis og lykke til med neste bestigning. Men den behøver kanskje ikke være på samme høyfjellsnivå :-)

AM sa...

Har du rammet inn bildet - og står det f.eks. på peishylla (om du skulle ha noe sånt)?

Anonym sa...

Og alt det maset for en kæl?

Som mann, etter et brudd, drar man på strippeklubb, ser på dissende pupper og drikker seg drita; og så er det over...

Jeg er så glad jeg er hannkjønn...

John T. sa...

Helt fantastisk. Jeg skal begynne å spare. Tusen kroner måneden så har jeg råd i totusenogelleve.

Anonym sa...

Reshpekht!

Og jeg likte for øvrig Viking3-3s forslag til helbedrelse av kjærlighetssorg bedre.

Anonym sa...

Heh, du har litt av en smerteterskel. Men så går du jo på jobben rett fra nachspiel så..

Men å fortsatt ha empati/overskudd til å trøste en annen? *imponert* Jeg hadde øyeblikkelig joinet gråtekoret.

Om du hadde lagt ut bildet av deg på toppen av Kili så hadde det vært en perfekt avslutning ;)

VamPus sa...

hydra: Sjokolade og is hjelper mot ALT!
ivare: Neste gang chartrer jeg heller et småfly, jeg også..
anonym: Vilje kombinert med aggresjon fungerer tydeligvis for meg :-)
snuppelura: Nope, men jeg burde kanskje gjøre det? Akkurat nå veit jeg søren ikke hvor det er hen en gang. Skal hjem og lete..
viking 3-3: dissende pupper just doesn't do it for me :-)
john t: tusen kroner i måneden og du kan dra allerede på slutten av neste år!
kjartan: jo, takk :-)
nessie: nåja, forsøker å legge fra meg det der nachspiel/jobb-greiene.. Er på hytta, men skal forsøke å finne bildet og hive det på når jeg kommer hjem :-))

Anonym sa...

Flaskecola rules! Hvorfor flaskecola smaker så mye bedre enn boks og plast vet jeg ikke, men sant er det.

Johan R. Sjöberg sa...

Ja, grattis!

För övrigt är cola på burk (boks) bäst. Det är nästintill en objektiv sanning. ;-)

John T. sa...

Så rimelig? Jeg må ha kikket på feil pakke ved nettstedet til denne turoperatøren din.

Lyst til å være med? Viktig med vante fjellfolk :D

Anonym sa...

Vel... Det gjør det for meg. Men det har jo vi diskutert under andre og... eh... vel... andre... omstendigheter før ;).. Hvilket vel strengt tatt endte i at jeg dro på strippeklubb og drakk meg drita, men det er en helt annen sak :)

K

Milton Marx sa...

Imponert. Imponert.

Tar av hatten av meg for det. Selv har jeg ikke vært høyere oppe enn 5000 meter, men da kjørte jeg Toyota Landcruiser.

VamPus sa...

kjell og johan: Hm. Litt ute på om flaskecola eller bokscola er best, men jeg håper de gutta som bærte disse dumme flaskene opp til camp snart finner ut at "burk" er lettere å bære og ikke knuser. Fytti, for en jobb. DE gutta er imponerende.
john: gah! Måtte inn og sjekke og prisene har gått opp litt de siste fem årene. Tror jeg betalte rundt 25 000 i 2002 for to uker, men jeg kan huske feil. Trodde man kunne bare ta fjellturen og det dermed ble billigere... Men det er jo andre operatører også.
viking 3-3: gikk du på strippeklubb i stedet for å bli sittende og drikke og snakke med meg? Makan...
Milton: JUKS! Men ok. Hvis du gikk ut av bilen og forsøkte å løpe et stykke, så ville du nok ha kjent høyden.

Anonym sa...

Abslutt imponert!!
Og litt misunnelig....
Selv er jeg ikke engang medlem i 10 000 -klubben.

Cassanders
In Cod We trust

Anonym sa...

Grattis at du kom opp :) Etterlot du deg noen pesende friskuser som ikke kom til topps? Hevnen er søt...

VamPus sa...

Cassanders: Nuvel, hvis du mener DEN 10 000 meters-klubben så uteblir mitt medlemskap også. Foreløpig.
Studinen: Dessverre. Jeg var rimelig vrak da jeg krabbet ned derfra. En svimeslått snegle hadde gått fortere :-)