Halvparten av dem som blir dømt for voldtekt i tingretten blir frikjent i lagmannsretten der en jury med bare vanlige folk tar stilling til skyldspørsmålet. Frikjennelsene skjer uten at ofrene får noen begrunnelse. I 2005 satte riksadvokat Tor-Aksel Busch ned et spesialutvalg for å finne årsaken til den høye frifinnelsesprosenten i voldtektssaker. Nå vil han erstatte juryordningen med en såkalt stor meddomsrett.
I en intervjuundersøkelse spesialutvalget utførte blant jurymedlemmer viste at mange – særlig kvinner – ofte hadde sterke fordommer mot ofrene. De likte ikke måten ofrene hadde oppført seg på før overgrepet fant sted. Spesielt reagerte de på ofre som frivillig har blitt med fremmede menn i beruset tilstand.
Hvem er disse kvinnene som frikjenner voldtektsmenn?
Sigrun skrev en bloggpost om "Klassesamfunnet i retten", og henviste blant annet til Dagbladets John Olav Egelands kommentar i forbindelse med NOKAS-rettssaken:
I retten i går fikk vi se hvilken sosial og kulturell avgrunn som skiller de tiltalte fra dommer og aktor. Ikke minst fikk vi demonstrert hvordan språk, utdannelse og borgerlige verdier kan brukes som maktmidler i rettssalen. Premissene der er hele tida det trygge middelklasselivet, hvor det hersker foreldrekjærlighet, verbalitet og evne til å uttrykke følelser.Lagrettemedlemmer/meddommere velges av kommunestyrene etter hvert kommunevalg. Disse skal være "folk, som på grunn av sin rettsindighet, dyktighet og selvstendighet anses for særlig skikket til vervet, og som ikke på grunn av utilstrekkelig kjennskap til det norske språk eller av andre årsaker vil ha vanskelig for å oppfylle de plikter vervet fører med seg."
Men blir man dømt, eller i dette tilfellet, frifunnet, av sine likemenn? Eller sitter det borgerlige middelaldrende fruer i alle politiske farger og fordømmer sine søstre for å leve et liv de aldri har hatt eller alltid foraktet? Hvordan blir de plukket ut (spesiell oppfordring til todolan), hvorfor frikjenner de?
Om de voldtatte kvinnene ikke er verbale, har hatt sosiale problemer eller fremstår for yppige kan resultatet bli dette - frikjennelse for gruppevoldtekt, der undersøkelsen av den voldtatte nesten ikke var mulig på grunn av sivende blod, smerte og kramper. Her var det faktisk fire kvinnelige høyesterettsdommere som dømte i favør av de fire mennene, og en mannlig høyesterettsdommer som dømte i favør av jenta.
Det er riksadvokaten som sier at voldtektsmenn frifinnes - altså legger en føring på at de faktisk er skyldige, underforstått at jenta kunne skylde seg selv.
Jeg skriver en kommentar om dette til ABC Nyheter. Innspill er veldig velkomment!
21 kommentarer:
Bare glem all drømmejalla om "søsterfellesskap" og denslags tull.
Hvem er så disse kvinnene?
De er de samme kvinnene som før i tiden syntes det var helt OK at storkara voldtok tjenestejentene.
Det handler om klasse, og det er ett fakta uansett hvor mye høirefolk fortier og fortrenger det.
Klasse og klassekamp.
Bare innse det.
Hmmm. Vel. Dette med voldtekt er ganske vanskelig, spesielt når man havner i gråsonen.
En ting er når en mann (eller kvinne) tvinger an annen person med vold til å ha sex. En helt annen situasjon er når den ene blir med den andre hjem, under vennlige forhold, og så blir det noe sex, kanskje mot viljen til den ene.
Har hørt om episoder der både menn og kvinner følte de ble "voldtatt" av en som de frivillig tok med seg hjem, som de egentlig ikke opplevde truende, eller noe slikt.
Når man er skitings, er det ikke alltid like lett å si fra, eller oppfatte, at den andre ikke vil. Hvis man tar med seg en skitings gutt (eller jente) med hjem, så har man bevisst valgt å ta med seg en utilregnlig person.
Så har man tilfeller der begge er skitings, hvor ingen vet hva den andre vil og bare peiser på...
Dette er gråsonen i voldtektsakene, og hvis det er sånne som disse kvinnene oppfatter som "ikke voldtekt", kan jeg godt forstå det.
Utenom det, så ville det være merkelig om kvinner skulle dømme en kvinne for å ta med seg noen hjem som derpå voldtok dem, om ikke omstendighetene tilsier noe annet.
Når man er bare to om det, så er det vanskelig å bevise eller motbevise voldtekt - med mindre det finnes fysiske/medisinske funn som bekrefter det. Og til og med da kan man ikke være sikker - noen liker jo å ha litt røff sex...
admiral gullars: så du mener at kvinnelige jurymedlemmer oppnevnt av Ap og SV ville syntes at voldtekt av tjenestepikene var ok. Javel. Interessant.
George: Klikk inn på saken om de fire mennene som ble frikjent for gjengvoldtekt. Jenta var ruset og var frivillig hjemme hos den ene av dem. Men er det noen tvil om at det var overgrep?
Blir stadig forundret over utsagn av typen "dømmer offeret til å være skyldig".
Er det ikke flere her som synes denne retorikken blir noe bakvendt???
En frifinnelse av den anklagede i en straffesak innebærer IKKE noen fordømmelse av det påståtte offeret. Bare en erkjennelse av at retten ikke finner det påstått straffbare forholdet tilstrekkelig uomtvistelig bevist.
Hvis det finnes en bitteliten mulighet for å tvile på at den tiltalte er skyldig, skal vedkommende faktisk frifinnes. Enten det er voldtekt, mord, tyveri eller skatteundragelse han/hun er tiltalt for.
I voldtektssaker synes jeg det er påtakelig hvor lite man liker prinsippet om at det er bedre at ni skyldige går fri enn at en uskyldig dømmes.
Det ligger i sakens natur at dersom man er tilhenger av dette prinsippet, så blir det vanskelig å dømme i voldtektssaker - ganske enkelt fordi det ofte står ord mot ord.
Ofte blandes begrepene rettsvern og rettssikkerhet sammen. Vi har alle krav på rettsvern - at samfunnet skal verne oss mot kriminelle - mens rettssikkerheten henviser til den anklagedes rett til å slippe feilaktig eller tilfeldig behandling av rettsvesenet. Altså er det feil å snakke om kvinners rettssikkerhet i forbindelse med voldtekt, med mindre de er overgripere. (kanskkje semantikk, men likevel).
I retten er dermed ikke den voldtatte en part. Der er det aktor (politiet) som står overfor forsvaret, og sånn sett er det kanskje mer relevant at kvinner som føler seg overkjørt i retten, retter skytset mot politiets jobb, fremfor mot retten.
Jeg synes man skal være klar over at man rokker ved svært viktige prinsipper dersom man vil gjøre radikale inngrep for å få flere dømt i voldtektssaker, og faller faktisk ned på at det beste alternativet kan være å si tingene som de er:
Enkelte forbrytelser er av en slik natur at rettsvesenet i dagens situasjon ikke kan dømme flere uten å tilsidesette selve rettsstatens grunnlag. (Hva ny teknologi etc. evt. kunne medføre i fremtiden, vet vi naturligvis ikke).
Det er forresten ikke bare i voldtektssaker at jurymedlemmer stemmer annerledes enn folket. Det skjer ellers også, og formentlig fordi den tiltalte i retten leverer et forsvar som gjør at juryen ser saken mer balansert.
Kanskje er det slik at dissonansen i voldtektssaker er spesielt stor fordi de er relativt høyt eksponert i media, som neppe er like balansert, i kombinasjon med at det er saker som normalt står ord mot ord?
Jeg ender uansett opp med konklusjonen om at det er mye verre å dømme noen uskyldig enn at en skyldig går fri - også i voldtektssaker.
Milton Max er inne på noen viktige momenter, og så lenge det er tvil om hva som egentlig skjedde kan jeg forstå og være enig i din argumentasjon. Men om begrunnelsen fra jurymedlemmer er at man synes at "hun ba om det" eller at "hun var egentlig så lett på tråden at dette la hun opp til" eller annen argumentasjon av denne typen, så snakker vi ikke om rettssikkerhet lenger.
Vampus, jeg tror delvis at dette også skyldes noe så enkelt som egen følelse av sikkerhet for noen kvinner. For hvis man kan legge skylden på offeret, så er "jeg ikke like utsatt" for fare. Ikke ferdig uttenkt på dette, men jeg tror det kanskje forklarer kvinnelige jurymedlemmer og dommere. Gleder meg til å se hva du skriver om dette videre.
Gode poenger!
Men merk at de fire (svært kompetente) kvinnelige høyesterettsdommerne ikke frifant noen. Saken du linker til gjaldt et ganske intrikat juridisk spørsmål vedrørende erstatning.
Jeg har ingen grunn til å tro at de fire ikke dømte ut fra det de mente var riktig ut fra gjeldende rettsregler og var lojale mot norsk rett. Domstolene skal i første omgang anvende regler - ikke lage dem. DET er en oppgave for politikerne.
De kan når som helst foreslå en endring i lovverket som ville gjort denne dommen umulig. Jeg kan ikke se at dette har blitt foreslått.
Så her synes jeg du retter baker for smed.
Hva gjelder juryordningen: Til helvete med hele greia! (Jeg gir deg en flaske rødvin for hver norske jurist du klarer å møsntre som er FOR juryordningen (forsvarsadvokater ikke inkludert))
Jeg heftet meg ved følgende sitat:
"Lagrettemedlemmer/meddommere velges av kommunestyrene etter hvert kommunevalg. Disse skal være "folk, som på grunn av sin rettsindighet, dyktighet og selvstendighet anses for særlig skikket til vervet, og som ikke på grunn av utilstrekkelig kjennskap til det norske språk eller av andre årsaker vil ha vanskelig for å oppfylle de plikter vervet fører med seg.""
Vi vet dommere, meddommere og lagrettmedlemmer aldri noen sinne har sørget for seg selv ved frivillig handel, men har levd av statlig legalisert tyveri hele livet. De har vært offentlige ansatte eller advokater som har i all hovedsak tjent til livets opphold ved å understøtte umoralske lover som ikke regulerer sunn adferd, men adferd som ikke er noen til heft eller skade.
Det er komisk hvordan statuttene for rettsembeter og medhjelpere dertilhørende, ikke så meget som en, oppfyller kravene til selvstendighet. Du kan ikke kalle deg et selvstendig menneske om du før deg selv på midler som er skaffet til veie ved statlig legalisert tyveri også kalt skatt, avgift og gebyr. Da er du derimot en uselvstendig drittunge som aldri klarte å komme ut av dine barndoms kår.
Det som ofte slår meg i slike saker er at sjølve overgrepet ikkje får stå aleine. At det nettopp blir ein karakter-vurdering av offeret, situasjonen rundt og timane før overgrepet som får spele inn på "skuldspørsmålet".
Dersom sjølve overgrepet er eit soleklart overgrep, slik det er i Vampus sitt døme i posten her, kan eg ikkje sjå kva relevans offerets karakter eller oppførsel før overgrepet har.
Jamfør når nokon blir slått helselaus (ikkje-seksualisert vald). Om offeret er ein teit fyr som slenger med leppa, er det likevel ikkje lov å banke vedkommande med balltre.
Slik burde me også sjå på grov valdtekt.
Om jenta er rusa, lettkledd og har blitt med på nachspiel er ikkje relevant. Det er likevel ikkje lov å flå kleda av henne og gruppevaldta henne mens ho grin og skrik "nei".
Det blir i kommentarfeltet, som alltid når valdtekt blir debattert, trukke inn døme på tvil om korvidt det i det heile er snakk om eit overgrep. Det er ein heilt annan sak, og ein heilt annan debatt.
Det Vampus tek opp her er tilfelle der sjølve overgrepet er opplagt og heva over tvil, men der overgriparar likevel blir frikjent fordi offeret framstår med ein "tvilsam karakter" eller har sett seg sjølv i ein farleg og sårbar situasjon.
Å vere full, ung mann i drosjekø har vist seg å vere ein særleg farleg og sårbar situasjon.
Me vil likevel ikkje frikjenne nokon for å helseslå ein full, ung mann i drosjekø, fordi han var så dum å vere der.
Kvifor frikjenner me då overgrep mot dumme kvinner?
Eg trur Vampus sin hypotese er riktig, at det ofte handlar om å fordømme atferd og subkultur som juryen ikkje sjølv kjenner seg igjen i. Det ligg eit påbod om å "oppføre seg skikkeleg", ikkje vere "ein billeg tøs" og "passe på ryktet sitt" i slike frikjennelser.
Det er særdeles trist at kulturell fordømming slik overprøver rettsvernet til desse kvinnene.
Det er lett å sjå parallellar til tilsvarande fordømming av kvinner i andre land, og ei påminning om at me har eit stykke veg tilbake før rettsvernet for kvinner blir respektert i Norge. Både av overgriparar og i rettssalane.
Avil & Vampus: Er ikke hovedproblemet i voldtektssaker å bevise at det faktisk har funnet sted en voldtekt?
Korriger meg om jeg tar feil, men er det ikke slik at under intervjuunderøkelsen det henvises til ovenfor, snakket man ikke minst med jurymedlemmer som hadde medvirket i saker hvor det nettopp ikke handlet om overfallsvoldtekter, men påståtte voldtekter hvor saken stod ord mot ord?
I så tilfelle er det litt på kanten å bruke en slik undersøkelse hvis man utelukkende vil snakke om soleklare overfallsvoldtekter - som altså er en liten del av det samlede antall voldtekter.
Rent metodemessig er det ikke renhårig bruke svarene i den nevnte undersøkelsen til hva som helst. Man kan ikke ta utsagnene fra et jurymedlem som har dømt i en sak hvor tvilen stod om hvorvidt det faktisk hadde funnet sted en voldtekt, og hevde at disse omhandler overfallsvoldtekter. (Jeg sier ikke at dere gjør det, men synes det er viktig at vi holder litt avstand fra kanten av stupet).
Jeg merket meg også utsagnet til Anonym 23:16
Men merk at de fire (svært kompetente) kvinnelige høyesterettsdommerne ikke frifant noen. Saken du linker til gjaldt et ganske intrikat juridisk spørsmål vedrørende erstatning.
Jeg har ingen grunn til å tro at de fire ikke dømte ut fra det de mente var riktig ut fra gjeldende rettsregler og var lojale mot norsk rett. Domstolene skal i første omgang anvende regler - ikke lage dem. DET er en oppgave for politikerne.
Om det er riktig at den saken som er trukket frem, handlet om et ganske intrikat juridisk spørsmål vedrørende erstatning, så er det jo også noe annet.
Jeg forstår at voldtekter er et tema som engasjerer, men man må likevel skille snørr og bart. Hvis man sauser sammen hummer og kanari, og dermed får frem antydninger om at det faktisk eksisterer en konspirasjon mot lettlivede kvinner i rettsvesenet, så er man på ville veier.
Er det mange nok som sier noe, og sier det ofte nok, så risikerer vi at det vekkes en opinion på feilaktig grunnlag, med den konsekvens at politikerne lar seg presse lover som ikke er hensiktsmessige.
Vil man diskutere lover mot "uaktsom voldtekt" so be it, men la det da skje på et sannferdig grunnlag - og ikke på basis av en uriktig konstruksjon.
Vil man fjerne juryordningen, så kan man også diskutere dette - men da vel vitende om at man da rokker ved prinsipper som er viktigere og større enn voldtektsproblematikken.
jeg tror man skal vokte seg vel for at man ikke kommer til å medvirke til å lage reipet som legges rundt ens uskyldige sønns eller brors hals.
For det første er det ikke uvanlig i voldtektssaker at det er usikkert om voldtekt faktisk har skjedd, altså om det faktisk er et straffbart forhold. Man kan dømmes bare når det er begått en forbrytelse (Gamal Hossein ble rettnok dømt selv om det ikke var 100% sikkert at kona ble drept, om det var en ulykke eller selvmord).
Dernest er det i mange voldtektssaker (selv i tilfeller der det helt klart har skjedd en forbrytelse), tynt med håndfaste bevis.
Norge er en rettsstat der strafferetten er basert på følgende formel:
lov + bevis = dom
Milton Marx: Det blir vist til døme der det ikkje har vore tvil om at eit overgrep er funne stad, men der offeret sin lausaktige oppførsel og sosiale lavstatus-stil har blitt lagt til grunn for å late valdtektsmenn gå fri likevel.
Som eg gjer merksam på: Her handlar debatten om overgrep som utvilsamt har funne stad, men der offeret sin subkulturelle stil og status, altså offeret sin moralsk upopulære (men ikkje ulovlege og/eller aggressive!) oppførsel ligg til grunn for å LIKEVEL la overgriparar gå fri.
Debatten om korvidt det verkeleg ER valdtekt er ein heilt annan debatt som er blitt tatt mange gonger, og du skal heilt sikkert få muligheten igjen og igjen. Men det ville vere interessant å la DENNE debatten gå utan å bringe inn desse andre valdtektsdebattane samstundes.
Avil: Dokumentasjonen VamPus bringer (undersøkelsen av jurymedlemmers holdninger) har relasjon til saker hvor det har vært tvil.
Da er det egentlig ikke helt redelig å trekke frem denne dersom man utelukkende snakker saker hvor det ikke er tvil.
Det er dette jeg påpekte. Metodefeil. Kort og godt.
"Her handlar debatten om overgrep som utvilsamt har funne stad, men der offeret sin subkulturelle stil og status, altså offeret sin moralsk upopulære (men ikkje ulovlege og/eller aggressive!) oppførsel ligg til grunn for å LIKEVEL la overgriparar gå fri."
Jeg tviler egentlig på at noen faktisk blir frikjent om dommerne er enige i at voldtekten faktisk skjedde. Kanskje strafferabatt, men ikke frikjenning (og strafferammene bestemmer politikerne over). Det kan godt være jeg tar feil, men som Milton påpeker gir ikke statistikken grunnlag for å si dette.
Nå skyter jeg litt fra hofta her, men jeg lurer på om man faktisk kan få redusert straff om man slo ned noen i drosjekøa som hadde slengt med leppa eller på annen måte provosert deg? Tanken er i så fall at uprovosert vold er verre og derfor skal straffes hardere enn provosert vold. I utgangspunktet straffes man ikke, og så blir straffen lenger og lenger desto "verre" handlingen er. Dermed ser provokasjon ut som "rabatt" fordi man ikke får like lang straff som man ellers ville fått. Hvis dette stemmer skulle man også kunne gi "strafferabatt" for voldtekt dersom dama "la opp til det selv". Noen med juskunnskap som vet om dette faktisk stemmer?
Gunnar og Milton Marx har gode poenger.
Faktum er vel antakelig at mange voldtektsmenn (og noen kvinner faktisk) går fri, men også at noen dessverre blir utsatt for justismord. Det siste er bevist en rekke ganger hvor det så kalte "offeret" innrømmer falsk anklage etter at "gjerningsmannen" har sonet.
Riksadvokatens forslag om meddomsrett er fornuftig særlig fordi retten da kan gi en begrunnelse for avgjørelsen i skyldspørsmålet.
Så da kan vi konkludere med at både jurier bestående av "vanlige folk" og såkalte oppnevnte lagrettmedlemmer/meddommere faktisk ikke dømmer voldteksmenn på grunn av fordommer mot lettkledde damer.
Ergo; det hjelper ikke hva slags ordning man har.
Kanskje man heller bør se på hvordan man kan sikre bevis? Kan politiet ved anmeldelser gjøre noe som fører til at det blir en sterkere sak i retten?
Det er vel ingen som er tjent med en rettstat som slutter å dømme på bakgrunn av beviser, men på følelser - enten for den ene eller andre siden.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være bevisproblematikken som fører til at frifinnelsesprosenten er høy; ofte vil det være ord mot ord - og det kan man faktisk ikke bruke til en fellende dom.
Derfor må man begynne i riktig ende av saken for å sikre dom. Da vil selv besteborgelige fruer måtte akseptere korte skjørt og mageblottende topper.
Siden vi likevel beveger oss litt over på andre deler av problematikken kan jeg vel få lov til å minne om at (i følge Justis- og politidepartementet) kun 6-12% av alle voldtekter blir anmeldt i utgangspunktet. Og at mange oppgir til grunne for at de velger å ikke anmelde at de ikke ønsker å "sitte på tiltalebenken" selv.
Det er vel knapt noe annet forhold der den fornærmede behandles i så stor grad som misstenkt som i denne typen saker. Jeg synes ikke det er noe rart at folk med traumer etter voldtekt velger å slippe og heller konsentrere seg om å komme seg tilbake til hverdagen.
Som jeg ser på dette kommentarfeltet så vel som ellers i debatten virker det som om folk går forbi hverandre i spørsmålet om moral(hva som er riktig), abstrakt moral kontra relasjonell moral.
Jeg savner mer relasjonell moral i debatten og mer abstrakt moral i selve rettssalen.
Jeg opplevde som fornærmet i en (ikke-seksualisert) voldssak å få spørsmål i retten både om jeg hadde provosert tiltalte og om hvor mye alkohol jeg hadde drukket den dagen.
Siden man ville vite hvor mange glass vin jeg hadde inntatt til middagen min før jeg gikk ut på byen, og du trekker inn klasse her, VamPus, må jeg jo le da, over at de gode borgere i retten nok ikke er klar over at man ikke bør stille noen spørsmålet om hvor mange glass vedk. har drukket. For tenk om de drikker sin vin av billige IKEA-glass - som fins i størrelse opp til en halvliter!
He he he, har noen av de glassene selv og kan opplyse om at et burgunderglass kan romme en 0.75 flaske vin. Så da har man vel bare drukket en.. hm.. ett glass vin?
Jeg forstår ikke problemstillingen din. Sammensetningen av kjønn i en jury eller domstol bør selvfølgelig ikke ha noen relevans for utfallet i straffesaker. Hvorfor skulle det det?
Dersom man liker vold og urettferdighet spiller det ingen rolle om mann er kvinne eller mann. Eller motsatt: kvinner og menn bør ha like normative regler for vold og kriminalitet.
Vold er vold, og beklageligvis ER det mange voldelige og sprø mennesker der ute.
Jeg er enig med Avil her. Hvis man hater prostituerte, lar jury-medlemmene en voldtektsmann gå fri. Mange kvinner og menn (i en evnt. lagmannsrett, men overalt i samfunnet, ellers) synes det er greit og rakke ned på dem som er på bunnen av samfunnet...(Kvinner som spytter på narkomane på Karl Johan har vi sett på TV).
Overgrep og vold mot en prostituert er selvfølgelig like uakseptabelt som mot alle andre kvinner som har en mer normal livførsel.... Overgrep er overgrep selv om offeret er har drukket seg bevisstløst og er naken.
Hele verden er full av kvinner som utøver vold mot andre kvinner.
Undertegnede fordrar ikke prostitusjon, men jeg mener at mennesket har fri vilje og at enhver får leve som det er opp til en selv, så lenge man ikke plager en uskyldig tredjepart. Jeg forstår forbudet mot sex-kjøp som vold fra AP kvinnene mot de prostituerte, gjennom at man ønsker og eie og kontrollere andre menneskers liv, som i seg selv er svært tvilsomt. Og dette sier jeg som er imot prostitusjon.
Hvem er det som omskjærer småjenter? Det er andre kvinner, det.
Hvem er det som kjevler og maltrakter ungjenters pupper som det stod om i A-mag.? Det er andre kvinner som ofrer andre kvinner.
Hele verden er full av plageånder, og de kommer i begge kjønn.
kvinne30: Problemstillingen, nok en gang, er at ifølge en undersøkelse av kommisjonen som ble satt ned for å se på juryordningen - spesielt opp mot den høye frifinnelsesraten ved anke til en jury (mannen er altså dømt i en rettsinstans og blir frikjent når man kobler inn en jury), så har spesielt kvinner sterke fordommer mot de kvinnene som har anmeldt voldtekten. Et kvinnelig jurymedlem legger ikke fingrene mellom og kaller den fornærmede en "tøyte" og er mannen pen og ren, så vektlegges konsekvensene for hans karriere, fremfor om "tøyta" skulle ha blitt tvunget til sex.
Mulig dere ikke synes det er et problem, men da er jeg dypt og frådende uenig.
Legg inn en kommentar