Ekstremist eller engasjert forsvarer?

I dag skulle VamPus egentlig ha postet sitt eget bursdagsinnlegg, både for seg selv og om at det nærmer seg ett år siden VamPus Verden oppsto. Dere har sikkert forståelse for at det endres.

En varm takk til alle som har skrevet mail, kommentarer og sms’er – av de noen hundre mailene som har kommet inn så har det overveldende flertallet gitt ros, sympati og klar støtte. En spesiell ros til de som er uenige med VamPus – kritikken har for det meste vært nyansert, konstruktiv og ettertenksom. VamPus bøyer seg også i støvet for alle dere som har ønsket å bli linket opp – anonyme eller ikke – på oppfordringen.

Det betyr ikke at VamPus er blind for hvorfor en oppfordring om å publisere kontroversielle bilder av profeten Muhammed skaper reaksjoner. VamPus respekterer sterke følelser knyttet til en overbevisning. Men ikke glem bakgrunnen for saken. En dansk barnebokforfatter fikk ingen til å illustrere Muhammed fordi de fryktet represalier. Dette til tross for at fremstillinger av profeten er tillatt og vanlig i mange muslimske land, for eksempel Iran. Av 40 tegnere Jyllandsposten så tok kontakt med, var det 11 som bidro med tegninger av varierende art. Karikaturene tok nettopp for seg frykten for å fremstille Muhammed, blant annet gjennom å tegne profeten som selvmordsbomber. At dette avstedkommer trusler om bombing viser jo om ikke annet at tegneren har et poeng.

Ytringsfriheten er en grunnleggende demokratisk rettighet og er også uløselig knyttet til fri religionsutøvelse. Demokratiske rettigheter skal aldri tas for gitt, men forsvares klart, tydelig og lidenskapelig. Noen har stilt spørsmålstegn ved VamPus’ motiv for oppfordringen om å publisere tegningene bredt. La det ikke være noen tvil: dette dreier seg om retten til å publisere, kritisere og utfordre det samfunnet vi lever i uten å frykte for represalier av noen art. Det dreier seg om å ikke la seg kneble av verken fanatiske ekstremister i frykt for eget liv, eller en politisk korrekt tvangstrøye som relativiserer de grunnverdiene som vårt liberale demokrati er tuftet på. Dette er ikke et angrep på muslimer som bekjenner seg til sin tro og som bruker religion til å forsøke å forstå en komplisert verden, finne rammer for egen tilværelse og vokse som menneske gjennom den selv- refleksjonen en religiøs tilhørighet kan gi. Om noe, så kritiserer dette de mennesker som misbruker en religion til å fremme sin egen politiske agenda, tilrane seg makt over andre mennesker, gjøre onde gjerninger i sin guds navn. At mange føler seg provosert, såret eller krenket kan jeg forstå, og disse har også rett til å ytre sine følelser, men aldri gjennom vold eller trusler om vold.

Norsk presse er gjerne raskt på banen for å påberope seg ytringsfrihet og hensynet til samfunnets interesser når de blir kritisert for tøff journalistikk mot enkeltpersoner, enten det dreier seg om bedriftsledere eller politikere. Her hadde de muligheten til å vise en hel kulturkrets hvordan demokratiet er bygget, vise rakryggethet og faktisk bruke ytringsfriheten til noe mer viktig enn å forfølge Sven O. De har valgt å ikke gjøre det. Jeg er skuffet, men ikke overrasket. Dette er jo nettopp grunnen til at bloggsfæren utgjør et alternativ for stadig flere meningsytrere, selv om jeg er fullt klar over at det nå er flere i sfæren som tar til ordet mot VamPus bloggen og heller støtter en dialog med muslimske ekstremister.

Fortsatt fokuserer noen på at det er det marginale dobbelt- moralistiske kristenkonservative bladet Magazinet som har publisert bildene. Ja, det kan stilles spørsmålstegn ved deres motiver, men Magazinet er en avsporing. Bildene går verden over, og er også trykket i en modig avis i Jordan, al-Shihan:
- Hva er det egentlig som skaper mest fordommer mot islam; disse karikaturene, bilder av gisseltakere som kutter halsen på sine ofre foran kameraene eller en selvmordsbomber som sprenger seg i lufta under et bryllup i Amman, skriver sjefredaktør Jihad Momani.

Den norske debatten har vært fokusert på at vi trenger en dialog og større forståelse for hverandre. For en som sammenbitt forsvarer menneskerettigheter og grunnleggende demokratiske verdier så er dette vanskelig å forstå. På hvilke premisser bygger man dialog dersom man er nødt til å sette demokratiske prinsipper til side? På hvilket grunnlag kan man da kritisere undertrykkende regimer? Er man en ekstremist når man forsvarer demokratiske rettigheter som de fleste tar for gitt i Norge? I så fall erklærer VamPus seg herved for ekstremist. Fordi som den republikanske presidentkandidaten Barry Goldwater sa det i 1964;

"Extremism in the defence of liberty is no vice. Moderation in the pursuit of justice is no virtue."

Sjeldent har jeg følt en slik nærhet til dette sitatet som akkurat nå.