I mange år har multinasjonale kapitalistiske selskaper blitt fremstilt som den sterke part i globaliseringen. Nobel-foredraget til grunnleggeren av Grameen Bank, Muhammad Yunus, tydeliggjorde for første gang at andre verdier enn pengemessig kapital veier tyngre i samfunnsdebatten.
Førstelektor Tor Bang ved Handelshøyskolen BI mener det er rått parti når fredsprisvinneren langer ut mot Telenor.
- Jon Fredrik Baksaas skyver regneark foran seg, mens professor Yunus skyver fattige kvinner fra landsbygda, sier han til E24.
Les hele saken her.
19 kommentarer:
Muhammad Yunus driver utpressing, hverken mer eller mindre. Trodde faktisk han var en bra fyr til å begynne med, men tok nok feil der ja...
Er enig i at denne saken er teit. Telenor får gjøre som de vil!
Men uenig i klonklusjonen din: At det er de som sitter og klager på telenor nå, som mottar overføringene fra de rike.
Venstreradikalerne har vel som regel egen inntekt?
For de som synes det er helt greit å tjene penger, spiller det noen som helst rolle på hvilken måte man tjener penger?
For eksempel, når dine ansatte har gjort en veldig god jobb, er det da "fair & square" at du fyller dine egne lommer og gir de ansatte en klapp på skuldra?
Få vil vel påstå at det er ulovlig, men mange vil si at det er dårlig folkeskikk.
Forskjellen på Yunus og Baksaas er at Yunus har fortalt sannheten om avtalen mellom Telenor og Grameen fra starten av. Forøvrig er vel dette en sak for forretningsjurister - ikke politikere (eller bloggere).
Klart det er lov å tjene penger, og jeg tror også at MNS`er kan tjene en rolle som bidragsytere til samfunnsutvikling i mange fattige land. Kina er jo et godt eksempel på hvordan såkalte "spill-over" effekter kan fungere. Men en ting jeg ikke skjønner er denne trangen til å steppe opp og forsvare disse selskapene. Dette virker jo like dogmatisk som å hevde at atutenlandske investeringer per. se er med på å bidram til underutvikling. Spør du meg bør man ned på bedriftsnivå å diskutere disse sakene og ikke bare begrense diskusjonen til en overordna debatt om markedsliberalisme. I så måte er jo Telenor-saken intressant da den faktisk krever at man setter seg inn i sakens i en viss grad (noe jeg selv ikke har gjort).
vrangpus: avtale? Hvilken avtale? Hvis du viser til intensjonsavtalen fra 1996 så er dette akkurat det - intensjonsavtale. Den er ikke juridisk bindende. I tillegg har heller ikke Telenor fått tilbake sitt opprinnelige innskudd i selskapet.
Og hvis dette er en sak for forretningsjurister så burde kanskje Yunus holdt seg for god til å bruke Nobel-talen sin mot telenor?
Jeg er forsåvidt enig i at nobelprisutdelingen fikk for mye telenorfokus, og at Yanus burde tatt den debatten i andre fora. Han driver jo på en måte utpressing.
På den andre siden skjønner jeg ikke helt hvorfor man bryr seg om å skrive en intensjonsavtale man ikke har intensjoner om å følge. Juridisk eller ikke. Jeg anser intensjonsavtaler for å være nettopp en avtale der man presiserer sine intensjoner overfor den andre part. Hva nå all juristyngelen måtte mene om dette er meg revnende likegyldig. Hvis jeg kjøper meg inn i en bedrift og inngår, for å få salget til å gå glattere, en intensjonsavtale som presiserer at jeg har intensjoner om å beholde alle ansatte, og så slakter bedriften et år etterpå er jeg i min fulle rett. Men jeg har opptrådt uetisk. Det er vel dette saken dreier seg om. Troverdighet og forretningsetikk.
Vampus, Yunus har bevist at kapitalismen fungerer hvis den får "grobunn" for det. At fattige kommer seg ut av fattigdomen gjennom arbeid og kapitalisering, er noe som er blitt benektet og umuliggjort av venstresiden. Nå får de på pukkelen, og nobelprisen gir hyllest til den tankegangen som mange mener er riktig. Så saken med Telenor driter jeg egentlig i....
writer'n: Intensjonsavtaler blir nok skrevet med intensjon om å gå videre - men i mellomtiden kan forutsetninger ha endret seg, uenigheter oppstått etc.
Jeg synes VamPus "leser" talen til Yunus omtrent som en viss mann leser Bibelen. Det er klart dette er pinlig for Baksaas, men han er vel betalt for å tåle slikt. (Hadde han hatt 4 ganger så mye betalt som ingeniørene sine, så er det klart han burde vært spart for dette.)
Telenor har vel vært - og er - ute i hardere vær i østerled (Ukraina) med all kranglingen med partnere og konkurrenter der.
Egentlig ganske pussig at kapitalisten Yunus får skjenn fra "høyresiden". Men når man avviker fra den klassiske "fra de mange, til de få"-modellen, så skaper det gjerne uro i rekkene.
Bedrifter har ikke (og skal ikke ha) sosial samvittighet i et kapitalistisk system. Men eiere og kunder av bedriften kan (bør) ha et sosialt ansvar. Hvis man ikke liker en bedrifts atferd, så lar man vær å eie eller kjøpe fra bedriften.
I et kapitalistisk system vil da bedriften endre atferd, ikke på grunn av samvittighet eller sosialt ansvar, men fordi det er lønnsom med hensyn til kunde- og kapitatilgang
Så lenge man i praksis er i en monopolsituasjon (pga. forspranget man har på konkurrentene eller fordi man fordelsbehandles av myndighetene), så er det bare å skvise markedet for alt hva det er verdt.
Vent litt, var det ikke dette Yunus ønsket å bekjempe da han lånte bort sine første 27 dollar?
Tankeeksperiment: Hvis en "kapitalist" har kjørt i grøfta og sitter fastklemt inni bilen sin, og jeg kommer forbi, er det da greit å innlede forhandlinger om hvor stort mitt vederlag skal være for å hjelpe fyren ut av knipa?
Bør jeg forlange betaling på forskudd? Jeg mener, han kan jo gi uttrykk for sin intensjon om å gi meg en million norske kroner dersom jeg får ham ut av bilen før det begynner å brenne (- amerikansk bil? -), men det kan jo hende han endrer oppfatning når han er vel framme på sykehuset.
Vampus: Endrede forutsetninger blir det alltid tatt høyde for i intensjonsavtaler. Det presiseres også hva som skal skje hvis de endres.
Min erfaring med Telenor er at de opptrer arrogant, nedlatende, som monopolist (i Norge). Bedriftskulturen og forretningsmoralen i den butikken er gjennområtten.
Men nå tror jeg heller ikke at Yunus er noen godfjott uten forretningssans. Det er ikke umulig at de har fortjent hverandre.
Bedriftskulturen og forretningsmoralen i den butikken er gjennområtten.
Det er råttent å optimalisere profitten ?
I ET FRITT SAMFUNN må også de som bidrar med kapital, få noe tilbake. Mange har lest Marx, men de fleste har ikke forstått at hans teori hviler på et etisk fundament om at kapitalen ikke bør få noen belønning overhodet. Kapitaleieren kan få kompensasjon for slitasjen (f.eks. på maskinene) sier Marx. Men hver krone utover det, er per definisjon utbytting av arbeiderne. All marxistisk tankegang bygger på grunnsetningen at kapitalen skal diskrimineres i spleiselaget. Dessverre kan det se ut til at norsk debatt domineres av folk med et marxistisk verdisyn.
Thorstein Veblen: Du bringer skam over hans navn. Å komme drassende med gamle marxistiske dogmer som om det er noe jeg baserer min oppfatning av Telenor på er vel en smule 70 talls.
Av konkrete eksempler kan jeg nevne kampanjer Telenor har kjørt der de bevisst svindler kundene. F.eks en kampanje der telefonselgerne ringte opp kunder og tilbød dem å kjøpe rabatt på tellerskritt. Rabatten skulle betales 1 måned i forveien. For en gjennomsnittlig forbruker kom det til å bli dyrere enn om man avstod fra å kjøpe den generøse rabatten.
Det er heller aldri mulig å komme i kontakt med et menneske som har myndighet i den bedriften. Man blir henvist til talemaskiner og kundebehandlere som man ikke får særlig mye ut av. Dette er oppførselen til en MONOPOLIST. Det er neppe det man forbinder med en moderne kapitalistisk bedrift. Og når den i tillegg ikke har monopol, men bare oppfører seg slik ender jo det hele tragisk. Sett i lys av opsjonsavtaler og flottefeieri. Enda mer tragisk er det at staten eier dette makkverket.
Jeg har ingen problemer med å dele din aggresjon mot Telenor.
Ner det gjelder å sikre verdien av de 7.000.000.000,- som er investert i Bangladesh og videreutvikle og foredle denne biten mener jeg Telenor har noe å bidra med.
Ingen fattige tjent med nedsalg.
Jeg reagerer sterkt på at blant andre stortingspresident Thorbjørn Jagland mener Telenor bør redusere sin eierandel til fordel for Grameen Bank.
At Telenor har retten på sin side er én ting.Jeg vil ikke være med på at Telenor skal ha en moralsk forpliktelse til å selge seg ut av GrameenPhone.
Ingen fattige i verken Bangladesh eller andre land er tjent med at Telenor selger seg ned i selskapet. Det er fortsatt en stor jobb å gjøre der og andre steder, men det forutsetter at det er lov å tjene penger på det. Det er fremdeles har kun 10 prosent av befolkningen mobiltelefoner, og at neste steg er å rulle ut mobil internett-tilgang til befolkningen.
Konklusjon Telenor tar utbytte fra
Grameenphone, og det er bra.
Tross alt investeres det større beløp enn det som tas ut i utbytte.
Reaksjonær destruktiv sosialistisk økonomisk investeringstankegang kan kun eksistere i systemer dekapitalen ikke ydes vederlag.
Firmaer som ikke følger intensjonsavtaler de har skrevet under på kan ikke straffes juridisk, men de får istedet et (velfortjent) dårlig rykte.
(velfortjent) dårlig rykte.
Får den som kjører kampanjer ved hjelp av godt betalte sleipe internasjonale firmaer.
Fredsprisvinneren kan snart kysse meg i ræva om han fortsetter sin sleipe basarkjøpslåing.
Legg inn en kommentar