Kunnskapsløs konservatisme

Torsdag forrige uke deltok kong Harald på en konferanse i regi av Bioteknologinemda om hvordan genteknologi brukes til å skape nye livsformer. Da han ankom seminaret ga han uttrykk for at han være der for å lære, fordi han ikke kunne så mye om dette. Ifølge folk i Bioteknologinemda var dette en underdrivelse, da kongen i mange år har utvist stor interesse for nemdas arbeid. Den samme beskjedenheten om sine kunnskaper utviser også Høyres programkomite i sin behandling av temaet.

Gen- og bioteknologi gir store og uante muligheter for forebygging og behandling av sykdommer. Parkinsons sykdom, ryggmargsskader, diabetes, øyesykdommer, hjerte-karsykdommer og kreft er bare noen av sykdommene forskerne jobber med å finne en behandling for ved hjelp av stamcelleterapi. Etableringen av Program for stamcelleforskning gir Norge, Kunnskapsnasjonen Norge, mulighet for å bygge opp bioteknologisk og farmakologisk industri i Norge. Innenfor forskning, innovasjon og utvikling er dette noe vi kan bli sterke på og Oslo er allerede ledende innen forskning på bioteknologi i verden.

I tillegg skrev FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) i en rapport i 2004 at bioteknologi kan være med på å løfte den tredje verden ut av fattigdom. Målet er å lage plantesorter som er motstandsdyktige både mot skadedyr og sykdommer, få ned forbruket av sprøytemidler og andre kjemikalier som kan skade både mennesker og miljø. Planter kan modifiseres til å tåle mer tørke, kulde, høy temperatur og jord med høyt saltinnhold. Dette gjør at færre avlinger går tapt under ekstreme værforhold og ikke minst av vi kan øke mulige dyrkningsområder for matvarer. Dette skjer allerede i dag, uten at programkomiteen nevner det med et ord.

Genmodifisering av matplanter kan altså øke avlingene, redusere kostnadene, beskytte miljøet og ta hensyn til forbrukernes interesser når det gjelder helse og kvalitet, i tillegg til å øke matsikkerheten. I tillegg kan gen- og bioteknologi hjelpe oss å forebygge og behandle sykdommer, gjerne ved hjelp av forskning og utvikling gjort i Norge.

Alle disse mulighetene har Høyres programkomite i sin uendelige visdom valgt å overse i sitt forslag til program der den delen som omhandler gen- og bioteknologi er lagt under kapittelet om «Omsorg» og dreier seg mer eller mindre om.... abort.

De millioner av mennesker vi kan løfte ut av fattigdom, eller gi billigere og bedre medisiner, behandle for sykdommer og gi et verdig liv, er ikke nevnt. For beskyttelse av det menneskelige liv, ifølge Høyres programkomite, dreier seg først og fremst om problematikken rundt adgangen til å avbryte svangerskap. Som programkomiteen foreslår å begrense i forhold til dagens lovgivning ved å fjerne alvorlig sykdom eller skader på fosteret som selvstendig grunn til abort etter 12. uke i svangerskapet. I tillegg vil de forby forskning på befruktede egg, et alvorlig slag mot stamcelleforskningen i Norge.

Det er ikke en gang et forsøk på en kunnskapsbasert debatt om temaet når man for det første begrenser både muligheter og etiske betenkeligheter til å dreie seg om abort og befruktede egg.
Nettopp fordi stamcelleforskning på menneskelige eggceller har vekket ulike etisk bekymring, har tilgangen på celler vært tilsvarende usikker. Men selv her kommer forskningen med nye løsninger. Japanske og amerikanske forskere har klart å skape embryonale stamceller fra hudceller uten å bruke kloningsteknikk eller embryoer. Dette er et forskningsgjennombrudd som gjør det mulig å produsere nye typer målrettede medisiner samtidig som man unngår de etiske dilemmaene som bruk av stamceller innebærer.

Kunngjøringen om gjennombruddet med å bruke hudceller er mottatt med begeistring av konservative kristne og abortmotstandere i USA som har ledet an i motstanden mot stamcelleforskning. Det ser ikke ut til at programkomiteen har tatt seg bryderiet med skaffe seg kunnskap om temaet. De siste årene har det vært flere gjennombrudd i forskningen – som også innebærer at debatten rundt forskning på befruktede egg kanskje snart også er passé - og det jobbes aktivt med å finne internasjonale etiske retningslinjer for stamcelleforskningen.

Jeg tolker det som at man rett og slett har for beskjedne kunnskaper om temaet og at det derfor også ville vært vanskelig å erstatte den eksisterende teksten med noe som for eksempel omfatter problematikken med at afrikanske land ikke tør bruke genmodifiserte planter på grunn av importregler for mat i EU, at syntetisk bioteknologi på den ene siden kan gi oss organismer som kan ete i seg olje ved utslipp eller fange CO2 – men at teknologien på den annen side kan brukes til avansert terrorisme for å spre sykdom.

Heldigvis viser Oslo Høyre seg – som vanlig – å være noe mer fremtidsrettet i sitt alternative forslag, der de går inn for både å sikre kvinners rett til å avbryte svangerskapet innenfor den lovbestemte tidsrammen, åpne for forskning på befruktede egg og - holde dere fast – åpne for eggdonasjon på lik linje med sæddonasjon.

En ting er å være et konservativt parti, men man trenger ikke hermetisere programmet og kaste boksåpneren.