Jeg har ingenting imot syndikert innhold, tvert i mot. Jeg er for at aviser og mediehus samarbeider om journalistiske ressurser der det er smart, og organiserer seg så effektivt som mulig. Dermed kan lokale ressurser brukes på lokaljournalistikk, sentrale ressurser brukes på nasjonale saker og kanskje noen spesialressurser - som økonomijournalister og gravegrupper - kan ha som spesialfelt å følge opp kommunal forvaltning og investeringer i tja, amerikanske sub-prime lån for eksempel.
Utfordringen er at noe av målsettingen for mediepolitikken, som inkluderer privilegier som mvafritak og økonomisk støtte, er både mediemangfold og ikke minst meningsmangfold. I stedet kan det synes som at mangfold er tolket som publisering av meningsenfold i så mange publikasjoner som mulig. Jeg har ikke gått gjennom pressestøtten for alle disse, men Demokraten er vel den som får mest med sine 3,5 millioner av skattebetalernes kroner for å spre det samme budskapet som alle andre.
Jeg er faktisk en av dem som mener at den direkte produksjonsstøtten på rundt 300 millioner ikke er det store problemet i et mediemarked med NRK. Statskanalen begunstiges hvert år med rundt 4 milliarder kroner i lisenspenger som betaler for 3500 ansatte i fire riksdekkende tv-kanaler og tre riksdekkende radiokanaler, i tillegg til flere digitale radiokanaler. Det er mer enn dobbelt så mange ansatte som TV2, TVNorge, TV3, P4 og Radio Norge til sammen. Disse har i tillegg i årevis betalt for å få konsesjon til å drive sine virksomheter, i motsetning til NRKs lisensfinansierte virksomhet. Allikevel blir NRK alltid tatt ut av ligningen når mediepolitikken skal diskuteres - enten det er eierskapsbegrensninger eller mediestøtte. Det var en liten digresjon, som kommer til å bli en ganske stor en ganske snart.
Det som er spesielt med A-pressens aviser (dette kan godt gjelde flere, men familie og venner har tipset spesielt om A-pressen i flere tilfeller, gi gjerne andre eksempler i kommentarfeltet) er ikke at det brukes innhold fra ANB. Men når du som utgiver eller redaktør i en lokalavis lar andre fylle lederartiklene dine med innhold, nei, da ser jeg virkelig ikke poenget lenger. Er det mangel på stolthet eller kompetanse? Har den ene skriveføre, meningsbærende journalisten i redaksjonen dratt på ferie? Lite som skjer lokalt og ingen mening om det som skjer nasjonalt?
Det er vel ingen som leer et øyelokk dersom jeg sier jeg er for grunnleggende endringer i mediepolitikken i Norge. Behovet for dette bekreftes omtrent daglig...
(Takk til snille @christopherea for hjelp til å søke opp - han fritas herved for alt ansvar for hvordan resultatet blir brukt - følg han gjerne).
--------
Og apropos - nedenfor ser du en redaksjonell artikkel om å bli lurt av annonser via sosiale medier, den andre er en...ehm.. annonse for å gå ned 7 kilo på en uke i den samme (tradisjonelle) avisen. Selvbetjent annonsering i begge tilfeller. Noen som melder seg frivillig som prøvekanin for å gå ned syv kilo på en uke - fortrinnsvis uten amputasjoner - gjennom annonsen på Dagbladet.no?
Jeg tipper prisen for kuren svir en del før de kiloene er nådd.
15 kommentarer:
Glitrende kommentar!
Beklager å pirke i innlegget ditt om a-pressen, men de som mottar mest (indirekte) pressestøtte er:
VG 215 mill
Aftenposten 126 mill
Dagbladet 121 mill
http://no.wikipedia.org/wiki/Pressest%C3%B8tte#Direkte_og_indirekte
Regner med at hun mente noe sånt som "mottar mest pressestøtte relativt til totale inntekter", men du har rett i at det hun faktisk skrev ikke var påtrengende presist... ;-)
I første avsnitt nevner hun en del aviser.
I tredje avsnitt skriver hun "Jeg har ikke gjennomgått pressestøtten for alle disse, men Demokraten er vel den som får mest".
VG, A-posten og Dagbladet er ikke nevnt i først avsnitt.
@Anonym 10:37:
Dette var jo et ypperlig eksempel på at man skal være litt forsiktig med å ta Wikipedia-artikler for god fisk.
For forfatteren av artikkelen du referer til om pressestøtte har tydeligvis forstått fint lite (eller har en egen agenda).
Den såkalt "indirekte pressestøtten" er nemlig fullstendig uinteressant i alle andre sammenhenger enn når man diskuterer konkurransevridning mellom medie-aktørene. Og når man diskuterer generelt skattenivå, selvsagt.
Den indirekte pressestøtten betyr bare at avisene er fritatt for moms. Men det betyr ikke at de får noen flere penger noe sted fra. Det betyr bare at de slipper å kreve inn moms fra sine kunder (oss avislesere), moms som de ellers ville ha vært nødt til å betale videre til staten. Krone for krone.
De eneste som tjener på avisenes momsfritak er vi forbrukere som får en marginalt billigere avis. Og jeg sier *marginalt* fordi avisenes momsfritak også betyr at avisene samtidig mister fradraget for inngående moms. Så den endelige besparelsen til forbruker blir ikke 20-25%, men snarere 2-3%, i beste fall 5%. Mao peanuts.
Den eneste fordelen avisene har av momsfritaket er et presumptivt marginalt høyere salg som følge av en like marginalt lavere pris.
Det er *kun* den *direkte* pressestøtten (produksjonstilskuddet) som er interessant når "pressestøtte" diskuteres. Og der mottar hverken VG, 'potta eller DB noe som helst. A-pressen og tilhørende blekker (dvs. så godt som alle de store mottakerne, til og med Vårt Land, men ikke Nationen så vidt jeg husker) stikker av med praktisk talt alt.
Er ellers enig i at Vampus nok var noe uklar i formuleringen når hun snakker om Demokraten. Hun snakker åpenbart om produksjonstilskudd, men må nok også implisitt mene "per abonnent".
@IvarE
Penger er penger. Penger spart, er penger tjent. Det er ikke kontroversielt å kalle momsfritak for (indirekte) pressestøtte.
Se for eksempel artikkelen til Gunnar Stavrum (som knapt kan kalles arbeiderpartimann): http://stavrum.nettavisen.no/?p=5044
Hvis Vampus var bekymret for skattepengene sine, burde hun påvirke Høyre til å gå for å fjerne den indirekte pressestøtten. Det er det som er den store pengepotten.
@Anonym:
Stavrums artikkel er interessant, men forandrer ikke en tøddel på det faktum at momsfritak ikke betyr en eneste krone i tilskudd til avisen. Den betyr kun et marginalt økt salgspotensiale grunnet litt lavere pris til forbruker. Effekten eller verdien kan diskuteres i det vide og brede. Stavrum bruker her MBLs tall som mediebedriftene har utarbeidet for å forsvare egne støtteordninger. I denne sammenheng passer det Stavrum godt å bruke disse tallene mot papiravisene nettopp fordi de knesetter Stavrums hovedpoeng som er konkurransevridningen momsfritaket medfører: Papiravisene har momsfritak - nettavisene har det ikke.
Men det er ikke poenget her. Å påstå at eksempelvis VG "får" 215 mill bare fordi de slipper å kreve inn 215 mill på vegne av staten er en så usaklig og uredelig hull-i-hodet-argument at det savner sidestykke. Spesielt når wikipedia-artikkelen legger sammen den direkte og indirekte pressestøtten og kommer opp med en "total". Denne totalen gir ingen som helst mening annet enn for den som vil forsøke å bortforklare at pressestøtten er en politisk subsidie.
(Og nei, jeg jobber heldigvis ikke i media :-) )
En liten saksopplysning om avisenes mva-fritak:
De slipper også å betale mva på mange av sine utgifter (f.eks. trykkeritjenester), så "prisreduksjonen" til forbruker utgjør nok mer enn de inntil 5% som IvarE antyder.
@IvarE
Skjønner resonnementet ditt - fra en bedriftsøkonomisk synsvinkel.. Men hvis du ser det i et større perspektiv, "Skattepengene til Vampus", så utgjør den indirekte pressestøtten flere milliarder.
Uten den indirekte pressestøtten kunne den slemme staten senket skatten til Vampus med flere hundrelapper i året.
Skjønner at det irriterer at noen enkeltkroner av skatten brukes til a-pressen og kristne aviser, men det burde irritere mer at flere hundrelapper brukes på endeløse oppslag om flått og sommerværet :-)
@Anonym:
At staten velger å ikke innkreve skatt på en vare eller tjeneste er ikke det samme som å subsidiere denne. Hvis det innføres mva på aviser, tror jeg den primære effekten vil bli at staten får større inntekter fra avisleserne, ikke at avisene taper inntekter.
Med din (og Stavrums!) argumentasjon forventer jeg snarlig publikasjon av oversikten over alle subsidier som ligger i de mange varer og tjenester som har redusert eller ingen mva.
Jeg ser frem til utspillet om subsidieringen av Macdonalds og alle pølsekiosker etc. som selger mat som du tar med deg med bare 14% mva i stedet for 25%; 8% mva på transport må jo innebære enorme subsidier til persontransportnæringen, etc. etc.
At Stavrums argumentasjon har kommet inn i Wikipedia er beklagelig, men det er fortsatt først og fremst hans måte å tolke mva-fritaket til papiravisene på, og ikke en generell eller alminnelig akseptert definisjon av subsidier.
Er det ikke for enkelt å si at momsfritak ikke er støtte, men bare fritak for å kreve inn penger til staten?
Det er nemlig slik at avisene ville blitt 25% dyrere uten momsfritak. Hadde løssalgstallene vært de samme med den prisen?
Momsfritak er dessuten en fordel for alle som selger til private, så lenge det fins en "markedspris" for et produkt:
Hvis produksjonskostnaden er 12,50, og jeg selger til 20, sitter jeg igjen med kr 7,50.
Hvis jeg får igjen momsen på produksjonskostnadene, og fremdeles selger til kr. 20, men nå inkl. moms, sitter jeg igjen med kr 6. Sannsynligvis er dessuten en stor del av produksjonskostnadene lønnsutgifter, og dermed sitter jeg igjen med enda mindre.
Men st nettaviser ikke har momsfritak er vel bare en fordel for dem, så lenge det er gratis å lese dem? Inntektene deres kommer nemlig for det meste fra bedrifter, som kan trekke momsen fra.
Hvis Staten (dvs felleskassa, dvs skattebetalerne) hadde gitt bedriften min momsfritak, hadde ihvertfall jeg sagt:
Juuhuu! Tusen takk for hjelpa/støtten/gaven :-)
@dabide:
"Er det ikke for enkelt å si at momsfritak ikke er støtte, men bare fritak for å kreve inn penger til staten?"
- Og det enkle svaret er - tattarataaa - Nei. Det er ikke for enkelt. Det er så enkelt.
"Det er nemlig slik at avisene ville blitt 25% dyrere uten momsfritak. Hadde løssalgstallene vært de samme med den prisen?"
- Jeg henviser til tidligere forklaring. Siden de samtidig må si farvel til fradrag for inngående moms blir den faktiske prisforskjellen på noen ganske få prosent. Og laaaaaangt fra 25%. Men som jeg også skrev: "et presumptivt marginalt høyere salg".
- Du får unnskylde, men resten av innlegget gir igrunnen ikke mening, ut over å blottlegge at du ikke vet hvordan moms beregnes... Og det tar dessverre alt for mye plass å forsøke å forklare mekanismen her.
Det samme gjelder innlegg #2: Om annonsørene kan trekke sin utgående moms ifra har da ingen ting med saken å gjøre. Det er både inntekts- og skattemessig fullstendig likegyldig for sisteleddet i kjeden om leddene foran har oppnådd momsrefusjon.
@Anonym:
Du står selvfølgelig fritt til å takke hvem du vil for hva du vil. :-)
Men uansett hvor takknemlig du måtte være, så betyr det ikke at du har "fått" noe som helst ut over et konkurransefortrinn over de av dine nærmeste direkte konkurrenter som ikke har momsfritak.
@IvarE: Det er mulig vi snakker forbi hverandre her. Resonnementet mitt hviler på en antakelse om at 20 kr er det folk er villige til å betale for en avis. Med kr. 12,50 i produksjonskostnader, og en antakelse om at hele dette beløpet består av innkjøpte varer og tjenester, får vi følgende regnestykke:
20,00
-12,50
------
7,50
======
Dersom avissalget er momspliktig, men ingen er villige til å betale mer for avisa, blir regnestykket slik:
16,00 (20,00 inkl. moms)
-10,00 (moms kan nå trekkes fra på utgiftene)
------
6,00
======
Siden de reelle produksjonskostnaden inneholder en stor del lønnsutgifter, hvor ingen moms kan trekkes fra, vil man i realiteten sitte igjen med en god del mindre enn kr 6,00.
Dermed har man en klar fordel mot private kunder dersom man slipper å beregne moms.
Dersom kunden derimot ikke er privat, som hos en nettavis, som stort sett lever av å selge reklame til bedriftsmarkedet, er saken en annen: Anta at en annonse har en markedspris på kr. 20000 eks. mva., og koster kr 12500 for nettavisen å "produsere" (igjen i form av innkjøpte varer og tjenester). Da blir regnestykket følgende dersom avisen ikke er momsregistrert:
20000
-12500
------
7500 (inntekt)
======
Dersom avisen derimot er momsregistrert, ser regnestykket slik ut:
20000
-10000 (inngående moms er fratrukket)
------
10000
======
Dersom produktet man selger har en gitt markedspris, er det dermed en fordel å ikke være momsregistret om kundene er private, mens det er motsatt om kundene er bedrifter.
Kan ikke se hva det er jeg misforstår her?
Legg inn en kommentar