Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

lørdag, juni 16, 2018

Ja til EU-debatt

Det europeiske fellesskapet utgjør en motvekt mot en verden preget av disse tre statslederne. Et fellesskap Norge burde bidra til å gjøre mer robust.

Innlegg på trykk i Finansavisen 16. juni 2018.

Trygve Hegnar har helt rett når han skriver at det ikke er noen som i dag seriøst tenker seg en debatt om Norge bør søke medlemskap i EU. Det er verken regjeringens eller Høyres politikk. Og det er nok knapt ønsket fra Europabevegelsen. Men han tar feil når det gjelder bevegelsens leder, Heidi Nordby Lunde, altså undertegnede.

I en tid der Trump går til handelskrig mot resten av verden, Putin aktivt destabiliserer egne nærområder og Kina vokser seg stadig mektigere, er et stabilt, økonomisk sterkt og ansvarlig europeisk fellesskap en trygg havn for Norge. Europeisk stabilitet sikrer vår nasjonale selvråderett og identitet. Et Europa som knaker i sammenføyningene er ikke i norsk interesse.

Storbritannia har måttet formulere en ny handelspolitikk etter EU-avstemningen. Deres ambisjon var å bli verdensmestere i frihandel, og bygge en allianse med USA. Denne ambisjonen ble forpurret noen måneder etter avstemningen, da proteksjonisten Donald Trump ble valgt som ny president.

USA har over lenger tid hindret oppnevningen av nye dommere til tvisteløsningssystemet i Verdens Handelsorganisasjons (WTO), et helt avgjørende nav for global handel. Dette systemet sikrer at forutsetningene for handelsavtalene følges av landene som har inngått dem, slik at rett går foran makt. Dette er særlig viktig for små land og økonomier som Norge. Handelsorganisasjonen og dens tvisteløsningssystem er det etablerte forumet for å diskutere uenigheter i den globale handelspolitikken. Dersom etikken til forretningsmannen Trump er talende for handel med president Trump, er et slikt system tvingende nødvendig.

Storbritannia har ikke bare mistet en handelsallianse. Den partneren de skulle stå på pallen i verdensmesterskapet i handel med, er i ferd med å ødelegge selve forutsetningene for den samme handelen. Det vi merkelig nok kaller frihandel, er alt annet enn fri. Verdenshandelen er gjennomregulert og avtalebasert, og forutsetter at alle følger de samme spillereglene. Etter USAs innføring av tilleggstoll på stål og aluminium har Norge bedt USA om tvisteløsningskonstulasjoner i Verdens handelsorganisasjon.

Det er viktig at de felles internasjonale kjørereglene for handel respekteres. Hvis ikke undergraves det regelbaserte, internasjonale handelssystemet. Det europeiske fellesskapet er en motvekt mot de som søker å destabilisere den liberale verdensordenen. Vår historie viser at norsk suverenitet henger sammen med europeisk samhold.

I en tid der populister og antiliberale krefter vokser frem og sår splid både internt i EU og globalt, burde Norge vist ansvar og solidaritet ved å gå inn i det europeiske prosjektet. EU dreier seg om mer enn handel. Det er også et verdifellesskap der landene tar felles ansvar for felles utfordringer. Det fellesskapet burde Norge være del av.

Symbolverdien av om Norge hadde meldt seg inn i nå ville gitt et kraftig signal om internasjonal solidaritet og forpliktende ansvar i en tid som preges av alt annet. Så Trygve Hegnar har dessverre helt rett når han skriver at det ikke er noen som i dag seriøst kunne tenke seg det. Det er ikke regjeringens politikk. Ei heller Høyres politikk. Men lederen i Europabevegelsen er sterk i troen.

fredag, juni 15, 2018

Er all innleie feil, uansett?

Faksimile fra Klassekampa.

Nå presses også den seriøse delen av bemanningsbransjen ut.

Innlegg på trykk i Klassekampen 15. juni 2018.

Mandag skrev Klassekampen en artikkel om elektrobransjen i Trondheim, som har funnet en ny løsning som presser ut bemanningsbransjen lokalt. Elbedriften Vintervoll ringer heller konkurrenten når de vinner anbud der behovet for elektrikere er større enn selskapet hadde kapasitet til enn å ringe et bemanningsbyrå. Høy organisasjonsgrad, og god kontakt mellom ledelse og tillitsvalgte på tvers av firmaer, gjør at alle har god oversikt over hvem som til enhver tid har behov for folk eller mangler jobb. Alternativet kunne vært å leie fra bemanningsbyrå, mens nabobedriften må permittere på grunn av manglende oppdrag.

Dette synes Høyre er helt strålende, og noe som har vært ganske vanlig i Norge i flere industrier. Problemet er at til tross for at dette er en god måte å bruke ledig kapasitet på, så er det fortsatt bransjer og industrier som opplever sesongvariasjoner og konjunkturer som treffer de samme bedriftene som løser samme type oppdrag innen samme industri på samme tid. Sesongen er lik for alle bønder, høykonjunktur med mange store oppdrag treffer verftene samtidig. Når det skjer, hjelper det ikke å ringe konkurrenten, for kapasiteten der vil også være sprengt.

Vintervoll illustrerer derfor også vårt poeng. Selv en mindre bedrift som Vintervoll tar på seg oppdrag de egentlig ikke har bemanning av egne fast ansatte til. Vi har faktisk produksjon i Norge som vi strengt tatt ikke har kapasitet til. Dette gir oss høy produktivitet og verdiskaping, høy sysselsetting, og mulighet til å finansiere en godt utbygd norsk velferdsstat. Dette er et gode for Norge. Det vi har vært enige om at er et problem, er ulovlig bemanning med uakseptable lønns- og arbeidsforhold, som særlig har preget deler av bygg- og anlegg i Oslo-regionen. Forskjellen er at regjeringen har forsøkt å finne måter å stramme opp reguleringen for å kvele de useriøse, som ikke samtidig gjør det vanskeligere for seriøse bemanningsbedrifter innen alt fra helse, administrasjon, programmerere, til bygg og anlegg.

Når venstresida mener de useriøse undergraver de seriøse, har de jo her gitt de useriøse en full seier. Alle blir skjært over en kam, og blir underlagt innstramminger og reguleringer som også kveler de seriøse. Høyre syntes selvsagt innstrammingene som to av partene i arbeidslivet mente var godt nok, altså staten gjennom regjeringen og arbeidsgiversiden, var tilstrekkelig. Venstresiden fikk med seg KrF på å undergrave trepartssamarbeidet gjennom at arbeidstakersiden i LO fikk flertall for å straffe alle bemanningsbyråer i alle bransjer over hele Norge, noe de ikke fikk gjennomslag for i partssamarbeidet.

Så det er riktig at nå presses også den seriøse delen av bemanningsbransjen ut. Det var det vi var mot.

Oppdatert:  Jeg har blitt kontaktet av en ansatt i Vintervoll, som skriver at de er store nok til å håndtere et prosjekt som Britannia alene, i motsetning til det jeg skriver. Men denne gangen ble flere prosjekter forsinket noe som førte til at de ikke fikk til Britannia selv.

Min kommentar til det: My point exactly....