Ordfører og partifelle Fabian Stang mener vi må kunne diskutere å "fire litt på prinsippene" for å beskytte jenter mot overfallsvoldtekt, og vurdere lukkede asylmottak for enkelte grupper av asylsøkere. Han følger dermed opp tidligere forslag fra FrP, Arbeiderpartiet og nå nylig Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. For meg, som har bodd på Grunerløkka de siste 13 årene, er den største nyheten at Politiets Fellesforbund faktisk vurderer å låse kriminelle i det hele tatt. Det synes jeg er en god idè, ja, på grensen til banebrytende, fra deres side.
Vi skal aldri "fire på" grunnleggende rettsstatsprinsipper som en "quick fix" på problemer i samfunnet. Selv 48 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo unnskylder ikke forslag om preventive arrestasjoner og internering. Overfallsvoldtektene og kriminelle asylsøkere er to forskjellige saker og må løses ulikt.
En sammensausing av ulike problemstillinger skygger for reelle løsninger som virker, og skaper kun fordommer og utrygghet.
Problemstillingen med kriminelle utlendinger som søker asyl når de blir tatt av politiet kan jobbes med på flere måter. For det første kreve at alle som skal søke asyl i Norge må gjøre det innen 48 timer etter at de kommer til landet. Kan det bevises at de har oppholdt seg i landet lenger enn dette, skal asylsøknaden avslås og hvis personen oppdages som følge av en kriminell handling (f.eks. selger dop langs Akerselva), skal han settes på et lukket asylmottak i påvente på utsendelse. Det burde være mulig å hurtigbehandle alle som først søker asyl etter at de er pågrepet av politiet. Det har lenge vært en antakelse om at spesielt unge menn fra en rekke afrikanske land er i organiserte narkotikanettverk. Ta frontmennene også. Blir dopdealerne konsekvent satt på lukket mottak og sendt ut, vil kosten for å rekruttere og sende mange nok til Norge etter hvert bli så høy at det ikke er lønnsomt. I dag kan kriminelle utlendinger utnytte asylinstituttet slik at kan deale nok dop lenge nok til at nettverket tjener på det.
Til og med Venstre har foreslått en "hurtigfil" ut for kriminelle asylsøkere. Så la oss se på lovgivningen rundt og effektueringen av dette.
Når det gjelder ID-løse, eller papirløse, asylsøkere, bør det skilles mellom de som samarbeider med politiet om avklaring av identitet og de som ikke gjør det. At en som flykter fra egne myndigheter samtidig skal ha pass og papirer utstedt fra de samme myndighetene i orden er et meningsløst krav. DNA-testing kan være aktuelt for begge grupper, men de som ikke samarbeider kan man vurdere om skal inn på lukket mottak.
Når det gjelder overfallsvoldtektene i Oslo så er det faktisk ikke slik at bildet bekrefter at det er "kriminelle asylsøkere" som står bak. Politiets egne rapporter viser et noe mer nyansert bilde (se side 55), her fra voldtektsrapporten for 2010:
"Den etniske profilen varierer innenfor de ulike voldtektstypene, men for samtlige unntatt overfallsvoldtekt er norske gjerningspersoner den største gruppen. Overfallsvoldtektene omhandler imidlertid kun 6 forhold, hvor samme gjerningsmann sto ansvarlig for to (5 unike personer mistenkt/siktet i 6 anmeldelser). I 4 av de seks anmeldelsene (3 unike menn) var gjerningsmannen fra Midt-Østen, i en overfallsvoldtekt var mannen fra Afrika, og i en annen fra Asia. Påstanden om at alle overfallsvoldtekter begås av utlendinger støttes dermed av disse tallene, skjønt basisen for uttalelsen er liten og utvalget spesielt. To av de 5 ulike identifiserte gjerningsmennene bak overfallsvoldtekt var svært unge - under 18 år - og to hadde alvorlige psykiatriske diagnoser.
Dersom man utvider materialet med også de 16 overfallsvoldtektene der personen ikke er identifisert, men gitt et signalement fra offerets side, oppstår et annet bilde: 8 av gjerningsmennene hadde afrikansk/mørkhudet utseende, 5 var vestlige/lyse/nordiske og 4 hadde asiatisk utseende. Hvor mange ulike personer som står bak disse beskrivelsene på gjerningsmennene er usikkert, siden gjerningspersonene bak overfallsvoldtekter har en tendens til å begå flere overgrep."
Med andre ord, vi må arrestere alle menn med afrikansk/mørkhudet, asiatisk eller vestlige/lyse/nordiske utseende, for at dette skulle virke preventivt. I og med at australiere og amerikanere kan blitt tatt for å ha et nordisk utseende, så er det vel bare latin-amerikanske menn som skal få lov å bevege seg fritt i Oslos gater, da?
Vi har 150 000 innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn i Oslo. Si for enkelthets skyld at halvparten, altså 75 000, er menn. Selv om alle de 48 overfallsvoldtektene i år var begått av unike ikke-vestlige menn, så ville med andre ord 74 952 ikke-vestlige menn være uskyldige. Av fjorårets overfallsvoldtekter er det ikke noe som tyder på at det er asylsøkere spesielt som står bak ugjerningene.
Jeg er enig med Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund når han vil låse inn kriminelle asylsøkere. Det er fordi jeg generelt er for at kriminelle skal straffes for at de er, du vet, kriminelle. Det vil ikke kvele noen voldtektsbølge.
Jeg tror på Fabian Stangs engasjement mot voldtekter. Neste gang han vil mene noe om det, kan han jo ringe noen som har lest en rapport eller to om saken (du har nummeret mitt, Fabian), i stedet for å slå tvil om viktige rettsstatsprinsipper. Det rimer dårlig med mer åpenhet, mer demokrati og å bygge Oslo som en enda bedre by. Du takket i sin tid for at ikke alle automatisk stemplet deg som terrorist til tross for at du var hvit mann bosatt på Oslo vest. Den største takken vil vel være å la være å stemple andre på bakgrunn av enkeltfaktorer som egentlig ikke sier noe om hvem de er.
MERK; jeg modererer kommentarfeltet. Min blogg, mine regler. Underbygg påstander med fakta og lenk til troverdige kilder, og du få svar. Alle andre kan stikke over til nettavisene...
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
lørdag, oktober 29, 2011
torsdag, oktober 20, 2011
DnB NOR tatt som gissel SoMe-parodi
Noen har flaks her i livet. For oss andre kan det være lurt å planlegge litt. I en omdømmekamp vil nesten alltid David vinne over Goliat, nesten uansett hvor god sak Goliat måtte ha.
Buzzen i sosiale medier gikk varmt da DnB NOR slapp reklamefilmen med Hollywood-kjekkasen George Clooney på nett. Videoen begynte å spre seg før den ble vist på TV, og er nå sett over 1,4 millioner ganger bare på YouTube. Reklamefilmen genererte i tillegg enorm medieomtale, blant annet i «Senkveld» med Thomas Numme og Harald Rønneberg på TV2 der Clooneys danske motspiller deltok via Skype. VG tror sjarmerende nok at de har "sikret seg" det første intervjuet med George Clooneys TV-brud, ikke at det er solgt inn av PR-folk som vet at «Senkveld» genererer mer hype... som omtale i VG. Digresjon.
Suksessen i sosiale medier kom som en overraskelse på DnB NORs informasjonsdirektør Thomas Midteide.
- Det kilte litt i magen da vi fikk Clooney, men vi hadde aldri regnet med at det skulle bli så mye buzz, spesielt i sosiale medier, sa han til VG Nett.
Det kan tyde på at enten byrå eller DnB NOR ikke har forstått helt hvordan sosiale medier fungerer, men at det er fullt mulig å få en suksess uten å ha planlagt for det. Noen har som kjent flaks her i livet...
Men flaks varer ikke evig. Det er derfor det er lurt å planlegge litt. Som for eksempel hva man gjør når reklamefilmen blir kopiert og plagiert. TV2s Kollektivet hadde en kostelig parodi der Clooney var byttet ut med Arnie Norse i en for mange kanskje noe mer gjenkjennelige situasjon:
De sier jo at det å bli parodiert er et kompliment, og ikke minst bidrar til omtale - mer buzz - i tradisjonelle og nye medier. Men hva skjer når konkurrenten lager sin versjon, som også inneholder et stikk i siden til DnB NOR?
I forbindelse med Sparebank 1 Midt-Norges TÆL-show tirsdag kveld lagde banken en lokal vri på DnB NORs reklamefilm. Bankens egen kommunikasjonsdirektør; tidligere Høyre-ordfører Marvin Wiseth, spilte George Clooneys rolle, mens Mona Grudt spilte den overraskede brud. Wiseth og Grudt var konferansierer på showet der det deles ut stipender til unge talenter innen kultur og idrett. I parodien avslutter Sparebank 1 da også med: «Vi sender ikke pengene til Hollywood – men deler dem ut lokalt».
Ikke uventet reagerer DnB NOR på dette. Ifølge Sparebank1 har de truet med å forfølge saken juridisk om ikke videoen ble fjernet fra nettet og har fjernet videoen fra sine kanaler og skriver om dette på egen blogg.
Det er nå det begynner å bli interessant. Sparebank1 tar giganten DnB NOR som gissel og stoler på at sosiale medier gjør jobben, antakeligvis også vel vitende om at parodien fortsatt finnes på nett (den er inntil videre tilgjengelig blant annet her, her og her).
Jeg hadde kjøpt Sparebank1 s premisser og farget spørsmålet på Twitter som følger:
DnB NOR truet Sparebank1 til å trekke parodien på Clooney-parodien fra nett. Riktig reaksjon? Burde de reagert annerledes?
@Arthur_Wikan var en av de få som ga DnB NOR rett: "Det var helt riktig reaksjon, Parodien er parasittisk. En mer morsom parodi, var versjonen med Arnie Norse. Den er lov."
Men de fleste skriver at selv om DnB NOR har retten på sin side, syntes de parodien var morsom og at DnB NOR griper an saken på feil måte. @repvik skriver "De har vel loven på sin side. Men de gjør seg jo ikke akkurat populære med en såpass hard reaksjon," mens @beaterast skriver at "de burde ledd og vært glade for at de genererte mer oppmersomhet". Tine på @TVfilter skriver "synes de har misforstått totalt. En parodi øker bare oppmerksomheten sånn totalt sett, og #dnbnor fremstår bare sumaga", og får støtte fra @tsolsnes, mens @Svaberget mener at trusler uansett ikke er bra.
@hakonstrand mener DnB NOR i praksis dreper sin egen buzz. "De bør pøse på med kampanjer og konk. rundt filmen. Nå virker de bare arrogante"
Det som er interessant her er at DnB NOR taper omdømme på at Sparebank1 faktisk opptrer ganske uredelig. Selvsagt er de på tynn grunn juridisk når de plagierer en konkurrents påkostede reklamefilm, selvsagt vet de det til tross for at de sier til Kampanje at de trodde filmen ville "falle i god jord hos DnB NOR" og selvsagt spiller de kynisk på at DnB NOR er humørløse (surmaget) når de reagerer.
At DnB NOR har truet med søksmål har vi kun Sparebank1s ord for - til Kampanje sa Thomas Midteide i går kun at de måtte vurdere hva de skulle gjøre videre. På Twitter i dag forsikret leder for sosiale medier i DnB NOR, @ninahareide, om at de ikke har truet med advokater.
DnB NOR blir offer for en spin fra Sparebank1 om negativ reaksjon, hvor en uangripelig Marvin Wiseth skaper et skille mellom finansdressene på Aker Brygge og godmodige trøndere med sans for humor:
- Jeg visste ikke at jeg var så lik Clooney at det var snakk om plagiat. Trøndelag og Aker Brygge har ikke lik sans for humor, det er bra sikkert, sier den tidligere ordføreren i Trondheim til adressa.no.
Kom ikke å fortell meg at dette ikke er planlagt. I en omdømmekamp vil nesten alltid David vinne over Goliat, nesten uansett hvor god sak Goliat måtte ha. DnB NORs kommunikasjonsdirektør reagerer spesielt på at konkurrenten i parodien kommuniserer at «Vi sender ikke pengene til Hollywood – men deler dem ut lokalt»:
- Det er kanskje det mest grisete. Disse pengene har George Clooney selv sagt gått til arbeid i Nord- og Sør-Sudan. Når Sparebank 1 sier de bruker penger i lokale miljøer, kan vi minne om at vi i fjor brukte 230 millioner kroner på gode formål, sier Midteide til Kampanje.
Så hva kunne DnB NOR har gjort?
@hakonstrand pekte mot en mulig løsning: "De bør pøse på med kampanjer og konk. rundt filmen."
Hva om DnB NOR snudde på flisa og heller oppfordret alle til å lage sin egen parodi eller kreative oppfølginger av reklamefilmen, hvor vinnerne bestemte hvilke gode formål pengene skulle gå til? Hvor mye moro kunne det ikke vært med Twittermeldinger fra bruden på bryllupsferien i BoraBora (se del 2 av DnB NORs reklamefilm her?
Eller utfordre sin egen og andre bransjer foran helgens TV-Aksjon og begynne med bankens egne ansatte som lager flere vrier via sosiale medier som spinner videre på historien? Hva om det plutselig var Mr Milk som kom inn døra, og et band spilte "Don't you worry 'bout a thing" i bakgrunnen. Helt utenkelig... eller?
Sparebank1 har vært flinke til å spinne ballen mot DnB NORs mål, men jeg tror at DnB NOR fortsatt kan svare og snu spillet.
Husk: Noen har flaks her i livet. For oss andre kan det være lurt å planlegge litt.
Disclaimer: Jeg har så vidt jeg husker ikke noe eksisterende kundeforhold til DnB NOR, derimot har Sparebank1 full mulighet til å kansellere lån, kredittkort og flere konti i dag - men jeg satser på at de har så godt humør at de lar være...
Tidligere kommentar om Sosial utpressing
Følg meg på Twitter: @vampus
Buzzen i sosiale medier gikk varmt da DnB NOR slapp reklamefilmen med Hollywood-kjekkasen George Clooney på nett. Videoen begynte å spre seg før den ble vist på TV, og er nå sett over 1,4 millioner ganger bare på YouTube. Reklamefilmen genererte i tillegg enorm medieomtale, blant annet i «Senkveld» med Thomas Numme og Harald Rønneberg på TV2 der Clooneys danske motspiller deltok via Skype. VG tror sjarmerende nok at de har "sikret seg" det første intervjuet med George Clooneys TV-brud, ikke at det er solgt inn av PR-folk som vet at «Senkveld» genererer mer hype... som omtale i VG. Digresjon.
Suksessen i sosiale medier kom som en overraskelse på DnB NORs informasjonsdirektør Thomas Midteide.
- Det kilte litt i magen da vi fikk Clooney, men vi hadde aldri regnet med at det skulle bli så mye buzz, spesielt i sosiale medier, sa han til VG Nett.
Det kan tyde på at enten byrå eller DnB NOR ikke har forstått helt hvordan sosiale medier fungerer, men at det er fullt mulig å få en suksess uten å ha planlagt for det. Noen har som kjent flaks her i livet...
Men flaks varer ikke evig. Det er derfor det er lurt å planlegge litt. Som for eksempel hva man gjør når reklamefilmen blir kopiert og plagiert. TV2s Kollektivet hadde en kostelig parodi der Clooney var byttet ut med Arnie Norse i en for mange kanskje noe mer gjenkjennelige situasjon:
De sier jo at det å bli parodiert er et kompliment, og ikke minst bidrar til omtale - mer buzz - i tradisjonelle og nye medier. Men hva skjer når konkurrenten lager sin versjon, som også inneholder et stikk i siden til DnB NOR?
I forbindelse med Sparebank 1 Midt-Norges TÆL-show tirsdag kveld lagde banken en lokal vri på DnB NORs reklamefilm. Bankens egen kommunikasjonsdirektør; tidligere Høyre-ordfører Marvin Wiseth, spilte George Clooneys rolle, mens Mona Grudt spilte den overraskede brud. Wiseth og Grudt var konferansierer på showet der det deles ut stipender til unge talenter innen kultur og idrett. I parodien avslutter Sparebank 1 da også med: «Vi sender ikke pengene til Hollywood – men deler dem ut lokalt».
Ikke uventet reagerer DnB NOR på dette. Ifølge Sparebank1 har de truet med å forfølge saken juridisk om ikke videoen ble fjernet fra nettet og har fjernet videoen fra sine kanaler og skriver om dette på egen blogg.
Det er nå det begynner å bli interessant. Sparebank1 tar giganten DnB NOR som gissel og stoler på at sosiale medier gjør jobben, antakeligvis også vel vitende om at parodien fortsatt finnes på nett (den er inntil videre tilgjengelig blant annet her, her og her).
Jeg hadde kjøpt Sparebank1 s premisser og farget spørsmålet på Twitter som følger:
DnB NOR truet Sparebank1 til å trekke parodien på Clooney-parodien fra nett. Riktig reaksjon? Burde de reagert annerledes?
@Arthur_Wikan var en av de få som ga DnB NOR rett: "Det var helt riktig reaksjon, Parodien er parasittisk. En mer morsom parodi, var versjonen med Arnie Norse. Den er lov."
Men de fleste skriver at selv om DnB NOR har retten på sin side, syntes de parodien var morsom og at DnB NOR griper an saken på feil måte. @repvik skriver "De har vel loven på sin side. Men de gjør seg jo ikke akkurat populære med en såpass hard reaksjon," mens @beaterast skriver at "de burde ledd og vært glade for at de genererte mer oppmersomhet". Tine på @TVfilter skriver "synes de har misforstått totalt. En parodi øker bare oppmerksomheten sånn totalt sett, og #dnbnor fremstår bare sumaga", og får støtte fra @tsolsnes, mens @Svaberget mener at trusler uansett ikke er bra.
@hakonstrand mener DnB NOR i praksis dreper sin egen buzz. "De bør pøse på med kampanjer og konk. rundt filmen. Nå virker de bare arrogante"
Det som er interessant her er at DnB NOR taper omdømme på at Sparebank1 faktisk opptrer ganske uredelig. Selvsagt er de på tynn grunn juridisk når de plagierer en konkurrents påkostede reklamefilm, selvsagt vet de det til tross for at de sier til Kampanje at de trodde filmen ville "falle i god jord hos DnB NOR" og selvsagt spiller de kynisk på at DnB NOR er humørløse (surmaget) når de reagerer.
At DnB NOR har truet med søksmål har vi kun Sparebank1s ord for - til Kampanje sa Thomas Midteide i går kun at de måtte vurdere hva de skulle gjøre videre. På Twitter i dag forsikret leder for sosiale medier i DnB NOR, @ninahareide, om at de ikke har truet med advokater.
DnB NOR blir offer for en spin fra Sparebank1 om negativ reaksjon, hvor en uangripelig Marvin Wiseth skaper et skille mellom finansdressene på Aker Brygge og godmodige trøndere med sans for humor:
- Jeg visste ikke at jeg var så lik Clooney at det var snakk om plagiat. Trøndelag og Aker Brygge har ikke lik sans for humor, det er bra sikkert, sier den tidligere ordføreren i Trondheim til adressa.no.
Kom ikke å fortell meg at dette ikke er planlagt. I en omdømmekamp vil nesten alltid David vinne over Goliat, nesten uansett hvor god sak Goliat måtte ha. DnB NORs kommunikasjonsdirektør reagerer spesielt på at konkurrenten i parodien kommuniserer at «Vi sender ikke pengene til Hollywood – men deler dem ut lokalt»:
- Det er kanskje det mest grisete. Disse pengene har George Clooney selv sagt gått til arbeid i Nord- og Sør-Sudan. Når Sparebank 1 sier de bruker penger i lokale miljøer, kan vi minne om at vi i fjor brukte 230 millioner kroner på gode formål, sier Midteide til Kampanje.
Så hva kunne DnB NOR har gjort?
@hakonstrand pekte mot en mulig løsning: "De bør pøse på med kampanjer og konk. rundt filmen."
Hva om DnB NOR snudde på flisa og heller oppfordret alle til å lage sin egen parodi eller kreative oppfølginger av reklamefilmen, hvor vinnerne bestemte hvilke gode formål pengene skulle gå til? Hvor mye moro kunne det ikke vært med Twittermeldinger fra bruden på bryllupsferien i BoraBora (se del 2 av DnB NORs reklamefilm her?
Eller utfordre sin egen og andre bransjer foran helgens TV-Aksjon og begynne med bankens egne ansatte som lager flere vrier via sosiale medier som spinner videre på historien? Hva om det plutselig var Mr Milk som kom inn døra, og et band spilte "Don't you worry 'bout a thing" i bakgrunnen. Helt utenkelig... eller?
Sparebank1 har vært flinke til å spinne ballen mot DnB NORs mål, men jeg tror at DnB NOR fortsatt kan svare og snu spillet.
Husk: Noen har flaks her i livet. For oss andre kan det være lurt å planlegge litt.
Disclaimer: Jeg har så vidt jeg husker ikke noe eksisterende kundeforhold til DnB NOR, derimot har Sparebank1 full mulighet til å kansellere lån, kredittkort og flere konti i dag - men jeg satser på at de har så godt humør at de lar være...
Tidligere kommentar om Sosial utpressing
Følg meg på Twitter: @vampus
onsdag, oktober 19, 2011
Kuer samme ulla
I debatten om norsk landbrukspolitikk og matvarepriser viser forskere det mange av oss har ment hele tiden - dårlig og dyr mat er villet politikk for å bevare det norske kulturlandskapet, det vil si verne bøndene fra forbrukerne.
- Landbrukspolitikk og importvern fordyrer matprisene på flere ledd, i distribusjon og skjermede deler av matindustrien. Dessuten tyder mye på at importvernet og reguleringer i landbrukspolitikken også medvirker til at vi har begrenset utvalg av matvarer og velge mellom i butikken, sier Pettersen til VG.
Men skal man tro E24s lesere, så er det visst nok ikke bare bare å drive gård i Norge (eller treffe bokstaver i riktig rekkefølge på tastaturet):
Klart det blir litt vanskelig å drive gård når kuer er av samme ulla som sau.
For min del blir debatten litt snever akkurat i dag, siden jeg startet dagen som konferansier for Røde Kors og deres morgenmøte om verdens matsituasjon, som paradoksalt nok er at vi produserer nok mat, men allikevel sulter rundt en milliard mennesker. Afrika er fullt ut i stand til å fø seg selv, Pakistan tar heller imot bistand når katastrofen rammer enn å forebygge, og Norge vil heller bevare kulturlandskap enn å handle med land som India - der 40% av befolkningen lever for under 1.25 dollar om dagen.
Paradokset blir ikke mindre av at vi har en milliard mennesker som lever på sultegrensen, og samtidig har en milliard mennesker som er for feite (begrepet "lider av fedme" fjerner et hvert ansvar for livsstilssykdommer fra den enkelte, det er jeg uenig i). Dette paradokset blir tydeligere når vi ser at fattige i USA gjerne spiser kjøtt, og mye av det, flere ganger i uken, mens fattige i Afrika knapt nok har tilgang på protein. Med andre ord, samme ulla, men ganske forskjellig.
De som forsvarer norsk landbrukspolitikk, subsidier, tollmurer og importforbud, skulle gjort det med munnen full av høynæringskjeks fra Røde Kors. Den samme effekten kan oppnås med å forsøke å plystre med to Marie-kjeks i munnen.
Les mer om Røde Kors' rapport og last den ned her.
- Landbrukspolitikk og importvern fordyrer matprisene på flere ledd, i distribusjon og skjermede deler av matindustrien. Dessuten tyder mye på at importvernet og reguleringer i landbrukspolitikken også medvirker til at vi har begrenset utvalg av matvarer og velge mellom i butikken, sier Pettersen til VG.
Men skal man tro E24s lesere, så er det visst nok ikke bare bare å drive gård i Norge (eller treffe bokstaver i riktig rekkefølge på tastaturet):
Klart det blir litt vanskelig å drive gård når kuer er av samme ulla som sau.
For min del blir debatten litt snever akkurat i dag, siden jeg startet dagen som konferansier for Røde Kors og deres morgenmøte om verdens matsituasjon, som paradoksalt nok er at vi produserer nok mat, men allikevel sulter rundt en milliard mennesker. Afrika er fullt ut i stand til å fø seg selv, Pakistan tar heller imot bistand når katastrofen rammer enn å forebygge, og Norge vil heller bevare kulturlandskap enn å handle med land som India - der 40% av befolkningen lever for under 1.25 dollar om dagen.
Paradokset blir ikke mindre av at vi har en milliard mennesker som lever på sultegrensen, og samtidig har en milliard mennesker som er for feite (begrepet "lider av fedme" fjerner et hvert ansvar for livsstilssykdommer fra den enkelte, det er jeg uenig i). Dette paradokset blir tydeligere når vi ser at fattige i USA gjerne spiser kjøtt, og mye av det, flere ganger i uken, mens fattige i Afrika knapt nok har tilgang på protein. Med andre ord, samme ulla, men ganske forskjellig.
Røde Kors' krisematpakke - ni høynæringskjeks som redder liv. |
Les mer om Røde Kors' rapport og last den ned her.
søndag, oktober 16, 2011
Monsteridioti
Jeg skrev om monsterironien allerede under striden om de såkalte "monstermastene" som skal sikre strømforsyning over Hardangerfjorden til Bergen:
Folkeaksjoner er jo populære i Hardanger - på den ene siden sier de nei til stabil energiforsyning gjennom å bygge master, men Folkeaksjonen for Hardanger-bru feiret at det skal bygges en massiv bru i stål og betong med over 200 meter høye brutårn. Master er for jævlig, men betongbru skal de ha!NRK viser her hvordan politikerne skåler for de 200 meter høye brutårnene, mens de 30 meter høye mastene fortsatt er ekstremt problematisk for de samme folka. Hva må man ha i glasset for å forstå logikken?
Retter baker for smed
De rødgrønne vil straffe den lovlige skjenkenæringen med å redusere skjenking i hele landet med en time fordi noen ikke klarer å oppføre seg ute blant folk. Dersom det ikke virker kan de alltids bare reversere innskrenkingen, sier de. Samtidig som man straffer en lovlig næring for hva et mindretall av publikum gjør, så får ulovlige arrangementer gå uforstyrret - uten skjenkebevilling, branninstrukser, lovlige ansatte og med to fulle utrykninger fra politi og brannvesen. Den lovlige næringen stopper i hvert fall skjenking og musikk når de skal. Det gjør ikke de ulovlige...
Mannen og jeg kom fra ferie i natt, og var hjemme klokken to. Da kunne vi høre det vi trodde var en nabolagsfest gjennom lukkede dører og vinduer, men syntes det var litt merkelig da borettslaget har tatt tak i støy og bråk blant beboerne og dette har vært redusert kraftig. Da det ikke så ut til at festen roet seg, ringte Mannen politiet, som sa at flere hadde klaget, blant annet etter en slåsskamp utenfor. Mannen gikk ned for å se hvor lyden kom fra, og det viste seg at det var et ulovlig arrangement i næringslokaler som ligger midt i beboerområdet. De opererte med dørvakt, og festdeltakerne kom i taxier fra byen. Da klokka nærmet seg tre, kom faktisk politiet. Og ikke bare en bil, men hele syv patruljebiler kom - uten at det sjenerte festdeltakerne på noe vis. Musikken vedvarte og politiet kjørte sin vei. En senere samtale viste at det ikke var på grunn av det ulovlige arrangementet de var der, de prioriterte bare saker som angikk "liv og helse" som de sa. Kanskje saker som angår "liv og helse" kan ha sammenheng med stor ansamling av mennesker på et ulovlig arrangment som skjenker uten begrensninger?
Da brannalarmen gikk en times tid senere, svarte festdeltakerne med å skru opp musikken for å overdøve alarmen. Både politi og brannvesen rykket ut, skrudde av alarmen og gikk igjen. Nok en gang uten å avbryte festen. Festdeltakerne får i hvert fall litt service igjen for skattepengene sine, i motsetning til mine naboer - som jeg nå har fått rik anledning til å observere i bare truser ute på verandaene sine, mens de lurer på om bygningen ved siden av brenner, om musikken blir skrudd ned og ikke minst - om folk i uniform gjør noe.
Her er en video laget på verandaen hos oss ti på ni i morges, med festen i full gang. Dessverre fanger ikke iPhone opp så mye av lyden fra festen, men kjære lesere (de av dere som har lest bloggen lenge): dere vet at jeg ikke er oppe klokka ti på ni en søndags morgen sånn uten videre... at jeg ser mer groggy ut enn vanlig kan tilskrives at vi altså kom hjem til full fest klokka to om morgenen og dette er altså syv timer senere. Jeg tåler en fest i nabolaget, tro meg, det mangler ikke på det, men de private festene tar mer hensyn til naboene enn et arrangement i næringslokaler som gir totalt f... Jeg bor sentralt fordi jeg liker liv og røre, men når politiet selv ser nødvendigheten av å sende syv patruljebiler klokka halv tre natt til en søndag, så er det kanskje ikke bare jeg som er særdeles sart?
Under valgkampen kom en skreddersydd rapport for Statens Institutt for Rusforskning (SIRUS), som "viste" at kortere skjenketider ville gi betydelig mindre vold. Rapporten fikk tidlig sterk kritikk, og det kan virke som om den kjapt ble lagt i en skuff. Men debatten rundt skjenketider er fortsatt ikke skrinlagt.
Jeg har skrevet mye om skjenketider og utelivsvold tidligere. Blant annet viste erfaringene fra 20 norske kommuner som på eget initiativ reduserte skjenketidene at det ikke var grunnlag å slå fast at tidligere skjenkestopp ga mindre vold. Noen steder melder om flere voldstilfeller enn før, noen om færre.
Andre poenger som er belyst er at mens den lovlige delen av næringen må forholde seg til stadig skiftende rammebetingelser, forskrifter og regler, så sørger skiftende regimer for at ulovlige skjenkesteder og arrangementer blomstrer. De trenger jo ikke forholde seg til røykelov, skjenkebevillinger, stengetider, arbeidsforhold, brannforskrifter eller klager på bråk. Den lovlige delen av næringen ønsker faktisk flere kontroller, mer politi og tøffere grep mot useriøse aktører som de må konkurrere med. Det er den seriøse delen som straffes, det er de seriøse som taper, mens de useriøse og/eller ulovlige stedene går fri. En time skjenking utgjør faktisk en forskjell for de lovlige stedene. Det er ikke bare å "reversere" innstramningen, dersom seriøse aktører i mellomtiden legges ned, mens svarte klubber fester i fred.
Her er mer om å straffe bråkmakerne, i stedet for alle nattenæringene. Her er mer om tiltak i andre storbyer som faktisk har fungert.
I skrivende stund har de skrudd av musikken. Festdeltakerne rakk å urinere en gang til på vei ut i barnehagen i bakgården, omtrent samtidig som barn var på vei inn i den for å leke på søndagsmorgenen.
Vi fikk nå kjøpt frokost på Deli de Luca, og er tidlig oppe en søndagsmorgen. Takke faen for det. For det er de som gir faen som vinner, når de som forsøker å drive seriøst straffes.
PS! Dersom du er journalist og likevel ringer politiet for å få ut informasjon om hva som har hendt i natt, så kunne det jo vært gøy å vite hva som førte til at syv patruljebiler kunne prioriteres til Darresgate 20 - i og med at kun saker som berørte "liv og helse" ble håndtert. Jeg har rundt 500 naboer som lurer på det samme...
Oppdatert: VG-journalist Jarle Brenna spør på Twitter om festen var lovlig eller ikke - selv med ambulerende skjenkebevilling skal skjenking opphøre kl 03.00. Videoen ovenfor er fra kl. 08.50 i dag morges. Så kan jeg alltids glede meg over at foreldrene til barna som er ute og leker nå faktisk må passe på ungene sine. Knuste ølflasker og urinering i hele området der ungene leker gjør at det er mindre moro enn vanlig når ungene spiser sand...
Mannen og jeg kom fra ferie i natt, og var hjemme klokken to. Da kunne vi høre det vi trodde var en nabolagsfest gjennom lukkede dører og vinduer, men syntes det var litt merkelig da borettslaget har tatt tak i støy og bråk blant beboerne og dette har vært redusert kraftig. Da det ikke så ut til at festen roet seg, ringte Mannen politiet, som sa at flere hadde klaget, blant annet etter en slåsskamp utenfor. Mannen gikk ned for å se hvor lyden kom fra, og det viste seg at det var et ulovlig arrangement i næringslokaler som ligger midt i beboerområdet. De opererte med dørvakt, og festdeltakerne kom i taxier fra byen. Da klokka nærmet seg tre, kom faktisk politiet. Og ikke bare en bil, men hele syv patruljebiler kom - uten at det sjenerte festdeltakerne på noe vis. Musikken vedvarte og politiet kjørte sin vei. En senere samtale viste at det ikke var på grunn av det ulovlige arrangementet de var der, de prioriterte bare saker som angikk "liv og helse" som de sa. Kanskje saker som angår "liv og helse" kan ha sammenheng med stor ansamling av mennesker på et ulovlig arrangment som skjenker uten begrensninger?
Da brannalarmen gikk en times tid senere, svarte festdeltakerne med å skru opp musikken for å overdøve alarmen. Både politi og brannvesen rykket ut, skrudde av alarmen og gikk igjen. Nok en gang uten å avbryte festen. Festdeltakerne får i hvert fall litt service igjen for skattepengene sine, i motsetning til mine naboer - som jeg nå har fått rik anledning til å observere i bare truser ute på verandaene sine, mens de lurer på om bygningen ved siden av brenner, om musikken blir skrudd ned og ikke minst - om folk i uniform gjør noe.
Her er en video laget på verandaen hos oss ti på ni i morges, med festen i full gang. Dessverre fanger ikke iPhone opp så mye av lyden fra festen, men kjære lesere (de av dere som har lest bloggen lenge): dere vet at jeg ikke er oppe klokka ti på ni en søndags morgen sånn uten videre... at jeg ser mer groggy ut enn vanlig kan tilskrives at vi altså kom hjem til full fest klokka to om morgenen og dette er altså syv timer senere. Jeg tåler en fest i nabolaget, tro meg, det mangler ikke på det, men de private festene tar mer hensyn til naboene enn et arrangement i næringslokaler som gir totalt f... Jeg bor sentralt fordi jeg liker liv og røre, men når politiet selv ser nødvendigheten av å sende syv patruljebiler klokka halv tre natt til en søndag, så er det kanskje ikke bare jeg som er særdeles sart?
Under valgkampen kom en skreddersydd rapport for Statens Institutt for Rusforskning (SIRUS), som "viste" at kortere skjenketider ville gi betydelig mindre vold. Rapporten fikk tidlig sterk kritikk, og det kan virke som om den kjapt ble lagt i en skuff. Men debatten rundt skjenketider er fortsatt ikke skrinlagt.
Jeg har skrevet mye om skjenketider og utelivsvold tidligere. Blant annet viste erfaringene fra 20 norske kommuner som på eget initiativ reduserte skjenketidene at det ikke var grunnlag å slå fast at tidligere skjenkestopp ga mindre vold. Noen steder melder om flere voldstilfeller enn før, noen om færre.
Andre poenger som er belyst er at mens den lovlige delen av næringen må forholde seg til stadig skiftende rammebetingelser, forskrifter og regler, så sørger skiftende regimer for at ulovlige skjenkesteder og arrangementer blomstrer. De trenger jo ikke forholde seg til røykelov, skjenkebevillinger, stengetider, arbeidsforhold, brannforskrifter eller klager på bråk. Den lovlige delen av næringen ønsker faktisk flere kontroller, mer politi og tøffere grep mot useriøse aktører som de må konkurrere med. Det er den seriøse delen som straffes, det er de seriøse som taper, mens de useriøse og/eller ulovlige stedene går fri. En time skjenking utgjør faktisk en forskjell for de lovlige stedene. Det er ikke bare å "reversere" innstramningen, dersom seriøse aktører i mellomtiden legges ned, mens svarte klubber fester i fred.
Her er mer om å straffe bråkmakerne, i stedet for alle nattenæringene. Her er mer om tiltak i andre storbyer som faktisk har fungert.
I skrivende stund har de skrudd av musikken. Festdeltakerne rakk å urinere en gang til på vei ut i barnehagen i bakgården, omtrent samtidig som barn var på vei inn i den for å leke på søndagsmorgenen.
Vi fikk nå kjøpt frokost på Deli de Luca, og er tidlig oppe en søndagsmorgen. Takke faen for det. For det er de som gir faen som vinner, når de som forsøker å drive seriøst straffes.
PS! Dersom du er journalist og likevel ringer politiet for å få ut informasjon om hva som har hendt i natt, så kunne det jo vært gøy å vite hva som førte til at syv patruljebiler kunne prioriteres til Darresgate 20 - i og med at kun saker som berørte "liv og helse" ble håndtert. Jeg har rundt 500 naboer som lurer på det samme...
Oppdatert: VG-journalist Jarle Brenna spør på Twitter om festen var lovlig eller ikke - selv med ambulerende skjenkebevilling skal skjenking opphøre kl 03.00. Videoen ovenfor er fra kl. 08.50 i dag morges. Så kan jeg alltids glede meg over at foreldrene til barna som er ute og leker nå faktisk må passe på ungene sine. Knuste ølflasker og urinering i hele området der ungene leker gjør at det er mindre moro enn vanlig når ungene spiser sand...
fredag, oktober 07, 2011
Grensen snart nådd?
Politikerne i Strømstad har antakeligvis et lite lager av champagne hjemme for å feire hver gang norske politikere snakker høyt om skatter og avgifter.
Gjennom noen av verdens høyeste skatter og avgifter, feilslått bosettingspolitikk og uvettig vern av norske landbruksvarer har norske politikere skapt formidabel vekst i næringslivet, med nye arbeidsplasser og positiv befolkningsvekst som resultat. I Strømstad, Sverige.
Det nye statsbudsjettet gjør at svenskene kan juble. Igjen. Regjeringen øker matmomsen for tredje siden de tok overregjeringsmakten. Tidligere i sommer publiserte Statistisk sentralbyrå tall som viser at nordmenn handlet dagligvarer, alkohol og tobakkfor 10,5 milliarder på dagstur til utlandet i fjor. Hovedorganisasjonen forhandel og tjenester (HSH) i Norge mener handelslekkasjen har flyttet en omsetning verdt rundt 9000 arbeidsplasser over til Sverige. Vi handler mest i våre naboland, og for svimlende 4 milliarder norske kroner i den lille svenske grensebyen Strømstad. Strømstad har 6 300 faste innbyggere. Politikerne i den lille kommunen har antakeligvis et lite lager av champagnehjemme for å kunne feire hver gang norske politikere snakker høyt om å økeskatter og avgifter.
Allerede i 2005 viste en rapport om regionenes forutsetninger for vekst i Sverige fra Det svenske Institutet för tilväkstpolitiske studiers (ITPS) at en liten region som Strømstad og omegn vokste mer enn store byregioner som Stockholm, Gøteborg og Malmø. Av 72 regioner utmerket Strømstad seg som den som etablerte flest arbeidsplasser, vokste raskere enn andre regioner og hadde positiv befolkningsvekst på tross av fødselsunderskudd. Nyere rapporter bekrefter trenden. Strømstad har de seneste årene flere ganger blitt nominert til og fått prisen som Årets turistkommun og Årets ny företagarkommun. Prisene burde vært tildelt de rødgrønne.
På kommunens hjemmeside finner man enkelt hva som driver veksten i den lille kommunen. Grensehandel og turisme. Fra midten av juni til midten av august er gjestehavnen og de fem campingplassene overfylte. Rundt 85 prosent av gjestene er nordmenn. Tross det lave innbyggertallet har byen to systembolag og et av Nordens største kjøpesentre, Nordby Shopping Center. Systembolagets to butikker i Strömstad omsatte i fjor for 554 millioner svenske kroner. Nordmenns handel i Strömstad er større enn svenskenes totale grensehandel i Danmark.
Undertegnede er en av de mange som bidrar til det norske politikere så foraktfullt stemplet som harryhandel. De mener det er harry at vanlige norske familier sparer penger ved å handle mat og husholdningsartikler billigere, og kan bruke de de sparer på å betale lån, kjøpe ekstra klær til barna eller unne seg litt ekstra.
Strømstad og omegn er i det hele tatt en regionspolitisk suksess. Og det uten at den svenske Riksdagen har lagt forholdene spesielt godt til rette for det. Hvorfor skulle de det, når norske politikere gjør jobben for dem?
Norske politikere sørger for at Norge har Europas høyeste momssatser, en rekke særavgifter på ulike varer, strengt importvern for norske landbruksvarer og en fastsettelse av pris for melkeprodukter gjennom landbruksoppgjøret. Dette påvirker dagligvarehandelen,og ikke minst tilbudet til norske forbrukere. I tillegg kommer Europas høyeste alkoholavgifter, som regjeringen økte fra 1. januar i år.
Tall fra Vinmonopolet viser at salget av brennevin sank med hele 6.3 prosent i månedene etter avgiftsøkningen. Nedgangen tilsvarer over 100.000 liter. Vinmonopolet opplevde også en nedgang i salget av sterkvin med over 9 prosent i samme periode. Det er i overkant naivt å tro at dette skyldes at nordmenn drikker mindre. I løpet av de to siste årene har grensehandelen på Systembolaget økt med 20 prosent. Samtidig er det grunn til å tro at Vinmonopolet taper andeler til organisert kriminalitet, som finansieres gjennom blant annet smuglervarer.
Det norske samfunnet taper næringsutvikling, arbeidsplasser og milliarder i moms og avgifter på varer nordmenn i prinsippet kunne kjøpt på lokalbutikken. For ikke å snakke om miljøbelastningen på millioner av kjøreturer over grensen for å handle det samme man i kunne kjøpt lokalt.
Det burde være naturlig for politikerne å jobbe for og snu denne utviklingen, og føre en politikk som sikrer arbeidsplasser og verdiskapning i Norge. Praksis er imidlertid det stikk motsatte. Men i tillegg til en skatte- og avgiftspolitikk som fører arbeidsplasser og investeringer ut av landet, fokuserer norske politikere på å tviholde på en unaturlig bosetting gjennom investering som ikke kan forsvares med noe annet enn nostalgi. Typisk skal staten bruke en halv milliard kroner på å knytte sammen syv bygder med Norges største molo, bru, tunnel og kai i det som ifølge VistaAnalyse er Norges minst bærekraftige kommune, Torsken. Kommunen har til sammen 911 innbyggere. Tenk på det neste gang Arbeiderpartiet snakker om at skattelette er å stjele fra fellesskapet.
Grensehandelen er med andre ord bare en av flere utfordringer som bare blir større jo mer norske politikere tviholder på det særnorske – enten det er bosetting, skatte- ogavgiftspolitikken eller vern av landbruket.
Grensen burde vært nådd for lengst.
Gjennom noen av verdens høyeste skatter og avgifter, feilslått bosettingspolitikk og uvettig vern av norske landbruksvarer har norske politikere skapt formidabel vekst i næringslivet, med nye arbeidsplasser og positiv befolkningsvekst som resultat. I Strømstad, Sverige.
Det nye statsbudsjettet gjør at svenskene kan juble. Igjen. Regjeringen øker matmomsen for tredje siden de tok overregjeringsmakten. Tidligere i sommer publiserte Statistisk sentralbyrå tall som viser at nordmenn handlet dagligvarer, alkohol og tobakkfor 10,5 milliarder på dagstur til utlandet i fjor. Hovedorganisasjonen forhandel og tjenester (HSH) i Norge mener handelslekkasjen har flyttet en omsetning verdt rundt 9000 arbeidsplasser over til Sverige. Vi handler mest i våre naboland, og for svimlende 4 milliarder norske kroner i den lille svenske grensebyen Strømstad. Strømstad har 6 300 faste innbyggere. Politikerne i den lille kommunen har antakeligvis et lite lager av champagnehjemme for å kunne feire hver gang norske politikere snakker høyt om å økeskatter og avgifter.
Allerede i 2005 viste en rapport om regionenes forutsetninger for vekst i Sverige fra Det svenske Institutet för tilväkstpolitiske studiers (ITPS) at en liten region som Strømstad og omegn vokste mer enn store byregioner som Stockholm, Gøteborg og Malmø. Av 72 regioner utmerket Strømstad seg som den som etablerte flest arbeidsplasser, vokste raskere enn andre regioner og hadde positiv befolkningsvekst på tross av fødselsunderskudd. Nyere rapporter bekrefter trenden. Strømstad har de seneste årene flere ganger blitt nominert til og fått prisen som Årets turistkommun og Årets ny företagarkommun. Prisene burde vært tildelt de rødgrønne.
På kommunens hjemmeside finner man enkelt hva som driver veksten i den lille kommunen. Grensehandel og turisme. Fra midten av juni til midten av august er gjestehavnen og de fem campingplassene overfylte. Rundt 85 prosent av gjestene er nordmenn. Tross det lave innbyggertallet har byen to systembolag og et av Nordens største kjøpesentre, Nordby Shopping Center. Systembolagets to butikker i Strömstad omsatte i fjor for 554 millioner svenske kroner. Nordmenns handel i Strömstad er større enn svenskenes totale grensehandel i Danmark.
Undertegnede er en av de mange som bidrar til det norske politikere så foraktfullt stemplet som harryhandel. De mener det er harry at vanlige norske familier sparer penger ved å handle mat og husholdningsartikler billigere, og kan bruke de de sparer på å betale lån, kjøpe ekstra klær til barna eller unne seg litt ekstra.
Strømstad og omegn er i det hele tatt en regionspolitisk suksess. Og det uten at den svenske Riksdagen har lagt forholdene spesielt godt til rette for det. Hvorfor skulle de det, når norske politikere gjør jobben for dem?
Norske politikere sørger for at Norge har Europas høyeste momssatser, en rekke særavgifter på ulike varer, strengt importvern for norske landbruksvarer og en fastsettelse av pris for melkeprodukter gjennom landbruksoppgjøret. Dette påvirker dagligvarehandelen,og ikke minst tilbudet til norske forbrukere. I tillegg kommer Europas høyeste alkoholavgifter, som regjeringen økte fra 1. januar i år.
Tall fra Vinmonopolet viser at salget av brennevin sank med hele 6.3 prosent i månedene etter avgiftsøkningen. Nedgangen tilsvarer over 100.000 liter. Vinmonopolet opplevde også en nedgang i salget av sterkvin med over 9 prosent i samme periode. Det er i overkant naivt å tro at dette skyldes at nordmenn drikker mindre. I løpet av de to siste årene har grensehandelen på Systembolaget økt med 20 prosent. Samtidig er det grunn til å tro at Vinmonopolet taper andeler til organisert kriminalitet, som finansieres gjennom blant annet smuglervarer.
Det norske samfunnet taper næringsutvikling, arbeidsplasser og milliarder i moms og avgifter på varer nordmenn i prinsippet kunne kjøpt på lokalbutikken. For ikke å snakke om miljøbelastningen på millioner av kjøreturer over grensen for å handle det samme man i kunne kjøpt lokalt.
Det burde være naturlig for politikerne å jobbe for og snu denne utviklingen, og føre en politikk som sikrer arbeidsplasser og verdiskapning i Norge. Praksis er imidlertid det stikk motsatte. Men i tillegg til en skatte- og avgiftspolitikk som fører arbeidsplasser og investeringer ut av landet, fokuserer norske politikere på å tviholde på en unaturlig bosetting gjennom investering som ikke kan forsvares med noe annet enn nostalgi. Typisk skal staten bruke en halv milliard kroner på å knytte sammen syv bygder med Norges største molo, bru, tunnel og kai i det som ifølge VistaAnalyse er Norges minst bærekraftige kommune, Torsken. Kommunen har til sammen 911 innbyggere. Tenk på det neste gang Arbeiderpartiet snakker om at skattelette er å stjele fra fellesskapet.
Grensehandelen er med andre ord bare en av flere utfordringer som bare blir større jo mer norske politikere tviholder på det særnorske – enten det er bosetting, skatte- ogavgiftspolitikken eller vern av landbruket.
Grensen burde vært nådd for lengst.
Abonner på:
Innlegg (Atom)