Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

søndag, august 06, 2017

Formuesskatten - eksempel 14

Faksimile fra Fædrelandsvennen 31. juni 2017.

Odd Bjørn Rudlende i Lista Treindustri betaler 140 000 i året i formuesskatt fordi han trygger arbeidsplassene i bedriften sin i stedet for å bruke pengene på større hus og mer luksus til seg selv. Han er lei av å bli diskriminert fordi han er norsk eier, sier han til Fedrelandsvennen.

Personlig har han en formue på 19 millioner, men 16 av disse er beregnet ut fra verdiene i bedriften, altså produksjonsmaskiner og bygninger, ikke penger han har på bok. For å kunne betale 140 000 kroner i formuesskatt i året, i tillegg til inntektsskatt og andre skatter og avgifter, må han ta ut utbytte av verdiene i selskapet i stedet for at selskapet får beholde pengene til å reinvestere i driften.

Når bedriftseiere må ta ut penger av selskapet, så spiser de i praksis av såkornet de kunne ha brukt til å investere i egen konkurransekraft. Arbeiderpartiet mener det er riktig å tappe verdier for milliarder fra norsk næringsliv for å finansiere sine egne skatteløfter.

----------
Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen, hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tok ut utbytte måtte hun ta ut mer enn hun trengte for å betale formuesskatt, fordi hun også måtte skatte 28% av utbyttet først.

Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.

Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det. Oppdatert: driften er nå stengt. Oppdatert igjen: driften er i full gang igjen....

Eksempel 4: Den 100 år gamle familiebedriften Brunvoll i Møre og Romsdal som i 2009 mistet ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere verdt millioner som ble liggende på lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter måtte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene på lager. Men det er klart. Sånt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant?

Eksempel 5: Familieeide Aass Bryggerier i Drammen tar kun ut utbytte for å betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da må de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de først må betale utbytteskatt for å ta ut pengene på 28% til staten (en skatt Høyre for øvrig er for).

Eksempel 6: Seriegründeren Espen Fjogstad forteller at han hvert år må ta ut penger fra sitt investeringsselskap for å dekke formuesskatten. Dette er penger han ellers hadde investert i norske gründerprosjekter. Han mener Scheel-utvalgets forslag vil forsterke diskrimineringen av norske eiere og føre til kapitalflukt.

Eksempel 7: Norwegian-gründer Bjørn Kjos sier han aldri ville solgt en aksje i selskapet sitt om det ikke hadde vært for formuesskatten. Selv med en årslønn på 1,5 millioner er ikke dette nok til å betale de 20 millionene dette utgjør. Arbeiderpartiet svarer med at da får han vel ta opp lån da.

Eksempel 8: GC Rieber AS befinner seg i en situasjon stadig flere norskeide bedrifter opplever, nemlig at bedriften går med underskudd, men likevel må betale formuesskatt av verdien av bedriften. For å betale for formuesskatten, må eierne ta ut utbytte - hvilket gjør at underskuddet blir større. GC Rieber går med 200 millioner i minus. For å dekke aksjonærenes kostnader ved å eie bedriften, det vil si formuesskatt og utbytteskatt, må de utbetale nærmere 20 millioner kroner i utbytte. Det øker bedriftens «underskudd» fra 200 til nærmere 220 millioner kroner.

Eksempel 9: Rauma Ullvarefabrikk har fortsatt all produksjon i Norge (Rauma og Røros) og all opptjent kapital blir sprøyta tilbake til bedriften. Ledelsen sier at deres største utfordring er formuesskatten, som årlig belaster likviditeten (betalingsevnen) med rundt 1,6 millioner.

– Formuessskatten svekker lønnsevnen og gjør det vanskelig å følge opp de investeringer bedriftens fremtid og trygge arbeidsplasser er avhengig av, sier eier Arnstein Digernes til NRK.

Eksempel 10: De ansatte hos og eierne av Oskar Sylte Brusfabrikk var en av bedriftene som skrev brev til politikerne og advarte mot formuesskatten i 2016:

– Vi må betale samme formuesskatten nå som før da det gikk godt. Nå er kassa plutselig tom og hva skjer da? Jo, da kommer gribbene til bordet og så har vi ikke lokalt eierskap lenger. På lang sikt er det katastrofe for Norge, så hvorfor kan vi ikke skattlegge på en smartere måte, spør brusfabrikanten i Molde.

Eksempel 11: Investor og seriegründer Alf Bjørseth fortalte han måtte betale 25 millioner kroner i formuesskatt av sin egen investering på 2 milliarder i bedriften Norsun som skapte 200 arbeidsplasser i Årdal. Dette var FØR bedriften begynte å tjene penger. Formuesskatten har drevet han på randen til emigrering.

Eksempel 12: Frode Nilsen i Nord-Norges største entreprenørselskap, Leonhard Nilsen & Sønner AS, sier at viljen til å betale skatt blant norske bedriftseiere er stor, men formuesskatten slik den er i dag, er urettferdig og konkurransevridende. Det er rett og slett elendig distriktspolitikk, slår han fast.

Det handler ikke om å lure seg unna, men om rettferdighet. 

Eksempel 13: Syv av ni rike nordmenn i utlandet sier de flytter hjem milliardverdier hvis formueskatten fjernes. Næringslivsfolk og investorer har det med å investere lokalt og i selskaper der de selv er tett på miljøene og kan noe om. De som flytter fra Norge mister etter hvert forankringen de hadde til Norge, og investerer heller der de bosetter seg eller internasjonalt. Er det mulig å verdisette det Norge taper på dette?

Formuesskatten - eksempel 13

Syv av ni rike nordmenn i utlandet sier de flytter hjemmilliardverdier hvis formueskatten fjernes.

Kanskje ikke tidenes beste undersøkelse, men skatteadvokaten Ernst Ravnaas intervjuet ni rike nordmenn i utlandet, og skatteadvokater som har hjulpet dem.

- Syv av ni svarte at de kunne tenke seg å flytte tilbake til Norge, hvis formueskatten blir fjernet, skriver Ernst Ravnaas i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv.

Næringslivsfolk og investorer har det med å investere lokalt og i selskaper der de selv er tett på miljøene og kan noe om. De som flytter fra Norge mister etter hvert forankringen de hadde til Norge, og investerer heller der de bosetter seg eller internasjonalt. Er det mulig å verdisette det Norge taper på dette?

Kanskje ikke. Er det sannsynlig at Norge taper på dette?

Overlater det til deg.

NETTAVISEN MENER: Formueskatten er en politisk prestisjesak for Arbeiderpartiets venstreside. Men symbolsaken koster norske arbeidsplasser på grunn av kapitalflukt til utlandet.

----------
Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen, hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tok ut utbytte måtte hun ta ut mer enn hun trengte for å betale formuesskatt, fordi hun også måtte skatte 28% av utbyttet først.

Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.

Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det. Oppdatert: driften er nå stengt.

Eksempel 4: Den 100 år gamle familiebedriften Brunvoll i Møre og Romsdal som i 2009 mistet ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere verdt millioner som ble liggende på lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter måtte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene på lager. Men det er klart. Sånt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant?

Eksempel 5: Familieeide Aass Bryggerier i Drammen tar kun ut utbytte for å betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da må de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de først må betale utbytteskatt for å ta ut pengene på 28% til staten (en skatt Høyre for øvrig er for).

Eksempel 6: Seriegründeren Espen Fjogstad forteller at han hvert år må ta ut penger fra sitt investeringsselskap for å dekke formuesskatten. Dette er penger han ellers hadde investert i norske gründerprosjekter. Han mener Scheel-utvalgets forslag vil forsterke diskrimineringen av norske eiere og føre til kapitalflukt.

Eksempel 7: Norwegian-gründer Bjørn Kjos sier han aldri ville solgt en aksje i selskapet sitt om det ikke hadde vært for formuesskatten. Selv med en årslønn på 1,5 millioner er ikke dette nok til å betale de 20 millionene dette utgjør. Arbeiderpartiet svarer med at da får han vel ta opp lån da.

Eksempel 8: GC Rieber AS befinner seg i en situasjon stadig flere norskeide bedrifter opplever, nemlig at bedriften går med underskudd, men likevel må betale formuesskatt av verdien av bedriften. For å betale for formuesskatten, må eierne ta ut utbytte - hvilket gjør at underskuddet blir større. GC Rieber går med 200 millioner i minus. For å dekke aksjonærenes kostnader ved å eie bedriften, det vil si formuesskatt og utbytteskatt, må de utbetale nærmere 20 millioner kroner i utbytte. Det øker bedriftens «underskudd» fra 200 til nærmere 220 millioner kroner.

Eksempel 9: Rauma Ullvarefabrikk har fortsatt all produksjon i Norge (Rauma og Røros) og all opptjent kapital blir sprøyta tilbake til bedriften. Ledelsen sier at deres største utfordring er formuesskatten, som årlig belaster likviditeten (betalingsevnen) med rundt 1,6 millioner.

– Formuessskatten svekker lønnsevnen og gjør det vanskelig å følge opp de investeringer bedriftens fremtid og trygge arbeidsplasser er avhengig av, sier eier Arnstein Digernes til NRK.

Eksempel 10: De ansatte hos og eierne av Oskar Sylte Brusfabrikk var en av bedriftene som skrev brev til politikerne og advarte mot formuesskatten i 2016:

– Vi må betale samme formuesskatten nå som før da det gikk godt. Nå er kassa plutselig tom og hva skjer da? Jo, da kommer gribbene til bordet og så har vi ikke lokalt eierskap lenger. På lang sikt er det katastrofe for Norge, så hvorfor kan vi ikke skattlegge på en smartere måte, spør brusfabrikanten i Molde.

Eksempel 11: Investor og seriegründer Alf Bjørseth fortalte han måtte betale 25 millioner kroner i formuesskatt av sin egen investering på 2 milliarder i bedriften Norsun som skapte 200 arbeidsplasser i Årdal. Dette var FØR bedriften begynte å tjene penger. Formuesskatten har drevet han på randen til emigrering.

Eksempel 12: Frode Nilsen i Nord-Norges største entreprenørselskap, Leonhard Nilsen & Sønner AS, sier at viljen til å betale skatt blant norske bedriftseiere er stor, men formuesskatten slik den er i dag, er urettferdig og konkurransevridende. Det er rett og slett elendig distriktspolitikk, slår han fast.

Det handler ikke om å lure seg unna, men om rettferdighet.  

Formuesskatten - eksempel 12

Frode Nilsen i Nord-Norges største entreprenørselskap, Leonhard Nilsen & Sønner AS, sier at viljen til å betale skatt blant norske bedriftseiere er stor, men formuesskatten slik den er i dag, er urettferdig og konkurransevridende. Det er rett og slett elendig distriktspolitikk, slår han fast.

– Dette handler ikke om en rikingskatt slik som det fremstilles. Mange eiere av familiebedrifter i distriktene må betale betydelige beløp i formuesskatt. På papiret kan disse ha betydelige formuer. Disse formuene finnes som regel ikke i rene penger, men er låst opp i maskiner, utstyr, produksjonsmateriell og lignende. Ofte kan formueskatten bli det mangedobbelte av det som eierne har i inntekt, forteller Nilsen til vol.no.

For å finansiere formuesskatten, må eierne ikke bare ta ut utbytte fra bedriften, men i tillegg ta ut nok til å betale utbytteskatt.

– Skal man betale en million i formuesskatt, må man ta ut mellom 1,3 og 1,4 millioner for i tillegg kunne betale utbytteskatten. Dette svekker egenkapitalen til selskapene og konkurranseevnen, slår Nilsen fast.

– Det er et kjempeparadoks at utenlandske firmaer i Norge, eller norske bedrifter eid av utenlandske eiere, slipper å betale formuesskatt. For eksempel i entreprenørbransjen gjør dette at norske selskaper blir mindre konkurransedyktig i sitt eget hjemmemarked. Ingen av de landene vi konkurrerer med, har tilsvarende skatt, utdyper han.

Dette mener altså Arbeiderpartiet i dag at er rettferdig og ikke skader norsk næringsliv. Høyre er uenig, og vil redusere og på sikt fjerne formuesskatten helt.

----------
Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen, hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tok ut utbytte måtte hun ta ut mer enn hun trengte for å betale formuesskatt, fordi hun også måtte skatte 28% av utbyttet først.

Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.

Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det. Oppdatert: driften er nå stengt.

Eksempel 4: Den 100 år gamle familiebedriften Brunvoll i Møre og Romsdal som i 2009 mistet ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere verdt millioner som ble liggende på lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter måtte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene på lager. Men det er klart. Sånt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant?

Eksempel 5: Familieeide Aass Bryggerier i Drammen tar kun ut utbytte for å betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da må de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de først må betale utbytteskatt for å ta ut pengene på 28% til staten (en skatt Høyre for øvrig er for).

Eksempel 6: Seriegründeren Espen Fjogstad forteller at han hvert år må ta ut penger fra sitt investeringsselskap for å dekke formuesskatten. Dette er penger han ellers hadde investert i norske gründerprosjekter. Han mener Scheel-utvalgets forslag vil forsterke diskrimineringen av norske eiere og føre til kapitalflukt.

Eksempel 7: Norwegian-gründer Bjørn Kjos sier han aldri ville solgt en aksje i selskapet sitt om det ikke hadde vært for formuesskatten. Selv med en årslønn på 1,5 millioner er ikke dette nok til å betale de 20 millionene dette utgjør. Arbeiderpartiet svarer med at da får han vel ta opp lån da.

Eksempel 8: GC Rieber AS befinner seg i en situasjon stadig flere norskeide bedrifter opplever, nemlig at bedriften går med underskudd, men likevel må betale formuesskatt av verdien av bedriften. For å betale for formuesskatten, må eierne ta ut utbytte - hvilket gjør at underskuddet blir større. GC Rieber går med 200 millioner i minus. For å dekke aksjonærenes kostnader ved å eie bedriften, det vil si formuesskatt og utbytteskatt, må de utbetale nærmere 20 millioner kroner i utbytte. Det øker bedriftens «underskudd» fra 200 til nærmere 220 millioner kroner.

Eksempel 9: Rauma Ullvarefabrikk har fortsatt all produksjon i Norge (Rauma og Røros) og all opptjent kapital blir sprøyta tilbake til bedriften. Ledelsen sier at deres største utfordring er formuesskatten, som årlig belaster likviditeten (betalingsevnen) med rundt 1,6 millioner.

– Formuessskatten svekker lønnsevnen og gjør det vanskelig å følge opp de investeringer bedriftens fremtid og trygge arbeidsplasser er avhengig av, sier eier Arnstein Digernes til NRK.

Eksempel 10: De ansatte hos og eierne av Oskar Sylte Brusfabrikk var en av bedriftene som skrev brev til politikerne og advarte mot formuesskatten i 2016:

– Vi må betale samme formuesskatten nå som før da det gikk godt. Nå er kassa plutselig tom og hva skjer da? Jo, da kommer gribbene til bordet og så har vi ikke lokalt eierskap lenger. På lang sikt er det katastrofe for Norge, så hvorfor kan vi ikke skattlegge på en smartere måte, spør brusfabrikanten i Molde.

Eksempel 11: Investor og seriegründer Alf Bjørseth fortalte han måtte betale 25 millioner kroner i formuesskatt av sin egen investering på 2 milliarder i bedriften Norsun som skapte 200 arbeidsplasser i Årdal. Dette var FØR bedriften begynte å tjene penger. Formuesskatten har drevet han på randen til emigrering.

Formuesskatten - eksempel 11

Seriegründer og investor Alf Bjørseth fortalte i 2013 at formuesskatten har drevet han på randen av emigrering. Selv måtte han betale formuesskatt av sin egen investering på 2 milliarder i Norsun, da han skapte 200 arbeidsplasser i Årdal. Han betalte 25 000 kroner i formuesskatt per arbeidsplass - FØR bedriften hadde begynt å tjene penger.

I likhet med stort sett alle bedriftseiere jeg møter, understreker Bjørseth at han ikke ønsker å fremstå som en som ikke vil betale skatt. Det gjør han gjerne. Men det er utslagene han bekymrer seg for.

"Men som gründer, etterhvert av en rekke industribedrifter i Norge, har formuesskatten drevet meg til randen av emigrering. Den gir groteske utslag for private eiere av selskaper som driver industriell innovasjon. Disse skadevirkningene kommer ikke frem i statistikk basert på historiske skattedata", skrev Bjørseth i et innlegg i DN.

Arbeiderpartiets svar den gang var at Norsun hadde fått mer i statsstøtte enn de hadde betalt inn i formuesskatt. Men det er ikke bedriften som betaler formuesskatt, den betaler selskapsskatt av overskuddet - noe jeg synes er mer enn rimelig så lenge denne ikke er for høy. Formuesskatten er en personsskatt som betales av eierne. Nåt Bjørseth eventuelt tar ut utbytte, og tjener penger på sine investeringer, så betaler han utbytteskatt - noe jeg også mener er helt rimelig, for igjen - det er på et overskudd.

Daværende finansminister fra Arbeiderpartiet, Sigbjørn Johnsen, innrømmet at formuesskatten hadde negative sider og mente økt bunnfradrag er en mulighhet for å redusere skadelige effekter av formuesskatten.

Som næringsminister innrømmet også Trond Giske at formuesskatten hadde negative effekter for norsk næringsliv og gikk inn for å fjerne skatten "for de aller rikeste", som han ville sagt i dag.

----------
Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen, hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tok ut utbytte måtte hun ta ut mer enn hun trengte for å betale formuesskatt, fordi hun også måtte skatte 28% av utbyttet først.

Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.

Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det. Oppdatert: driften er nå stengt.

Eksempel 4: Den 100 år gamle familiebedriften Brunvoll i Møre og Romsdal som i 2009 mistet ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere verdt millioner som ble liggende på lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter måtte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene på lager. Men det er klart. Sånt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant?

Eksempel 5: Familieeide Aass Bryggerier i Drammen tar kun ut utbytte for å betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da må de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de først må betale utbytteskatt for å ta ut pengene på 28% til staten (en skatt Høyre for øvrig er for).

Eksempel 6: Seriegründeren Espen Fjogstad forteller at han hvert år må ta ut penger fra sitt investeringsselskap for å dekke formuesskatten. Dette er penger han ellers hadde investert i norske gründerprosjekter. Han mener Scheel-utvalgets forslag vil forsterke diskrimineringen av norske eiere og føre til kapitalflukt.

Eksempel 7: Norwegian-gründer Bjørn Kjos sier han aldri ville solgt en aksje i selskapet sitt om det ikke hadde vært for formuesskatten. Selv med en årslønn på 1,5 millioner er ikke dette nok til å betale de 20 millionene dette utgjør. Arbeiderpartiet svarer med at da får han vel ta opp lån da.

Eksempel 8: GC Rieber AS befinner seg i en situasjon stadig flere norskeide bedrifter opplever, nemlig at bedriften går med underskudd, men likevel må betale formuesskatt av verdien av bedriften. For å betale for formuesskatten, må eierne ta ut utbytte - hvilket gjør at underskuddet blir større. GC Rieber går med 200 millioner i minus. For å dekke aksjonærenes kostnader ved å eie bedriften, det vil si formuesskatt og utbytteskatt, må de utbetale nærmere 20 millioner kroner i utbytte. Det øker bedriftens «underskudd» fra 200 til nærmere 220 millioner kroner.

Eksempel 9: Rauma Ullvarefabrikk har fortsatt all produksjon i Norge (Rauma og Røros) og all opptjent kapital blir sprøyta tilbake til bedriften. Ledelsen sier at deres største utfordring er formuesskatten, som årlig belaster likviditeten (betalingsevnen) med rundt 1,6 millioner.

– Formuessskatten svekker lønnsevnen og gjør det vanskelig å følge opp de investeringer bedriftens fremtid og trygge arbeidsplasser er avhengig av, sier eier Arnstein Digernes til NRK.

Eksempel 10: De ansatte hos og eierne av Oskar Sylte Brusfabrikk var en av bedriftene som skrev brev til politikerne og advarte mot formuesskatten i 2016:

– Vi må betale samme formuesskatten nå som før da det gikk godt. Nå er kassa plutselig tom og hva skjer da? Jo, da kommer gribbene til bordet og så har vi ikke lokalt eierskap lenger. På lang sikt er det katastrofe for Norge, så hvorfor kan vi ikke skattlegge på en smartere måte, spør brusfabrikanten i Molde.

torsdag, august 03, 2017

Du betaler Aps skatteløfter

Faksimile fra Nettavisen.
Dersom din arbeidsplass eller næring ikke blir nevnt som en del av Arbeiderpartiets næringsstrategi, så er det mest sannsynlig din arbeidsplass og næring som må betale for den. 

Da Jonas Gahr Støre starta sin Vestlands-turne lovet han å øke skatter og avgifter med minst 15 milliarder. Dette er før han har forhandlet med utgiftspartiene Sp, SV og Rødt. Skatteregningen vil bli fordelt på personer og næringsliv over hele landet, også bedrifter som fortsatt går med underskudd eller opplever en skjør oppgang. Det er ikke ofte vi må håpe på løftebrudd, men dette er vel en av de gangene.

I 2015 sa Arbeiderpartiets leder at han aldri hørte næringslivet be om skattelette når han var på besøk. Denne uka skrev Paul Chr. Rieber, administrerende direktør og medeier i GC Rieber, at Støre burde vaske ørene sine. Han sammenlignet formuesskatten på norskeide bedrifter som at Boassen Hagen skulle sykle med tilhenger i Tour de France.

Støres vestlandsturné omfattet ikke Møre og Romsdal, der mange bedriftseiere i årevis har vist til hvor urettferdig formuesskatten slår ut for norske eiere. Mens de må betale formuesskatt av verdiene i bedriften, uansett om den går med overskudd eller ikke, slipper utenlandske eiere unna. For de mange familieeide generasjonsbedriftene i Møre og Romsdal betyr dette at familiemedlemmer som jobber som sykepleiere eller taxisjåfører må betale formuesskatt av verdiene av aksjene de har arvet, av en lønn som er mindre enn en stortingsrepresentant. Mange tar ut utbytte av bedriften for å dekke formuesskatten, og må dermed betale utbytteskatt på toppen av det hele. Det gjør at bedriftene tappes for penger de heller kunne investert i nye maskiner eller flere ansatte.

I fjor skrev ansatte og eiere i hjørnestensbedriftene Brunvoll, brusfabrikken Oskar Sylte og Rauma Ullvarefabrikk, et brev til politikerne om at bedrifter i Møre og Romsdal tappes for kapital, og flere hundre arbeidsplasser står i fare som følge av formuesskatten. Kjærkomne arbeidsplasser, som den norskeide underskogen i norsk industri representerer, sitat slutt.

Det er kanskje ikke rart at Arbeiderparti-lederen ikke kommer til Møre og Romsdal, men heller drar til de fylkene der Arbeiderpartiet sier de vil investere i nye arbeidsplasser. De som må betale når Arbeiderpartiet snakker om aktiv næringspolitikk er de bedriftene som ikke blir lyttet til.

Dersom Ap kommer til makten betyr det at vanlige lønnsmottakere, pensjonister og bedriftseiere i på Vestlandet betale minst 3,9 milliarder kroner mer i skatter og avgifter hvert eneste år. For Møre og Romsdal betyr dette rundt 647 millioner kroner som tas inn i skatt og fordeles tilbake etter Arbeiderpartiets forgodtbefinnende. Ap bidrar til flertall for en ny særavgift på oppdrettsnæringen på 400 millioner kroner årlig.

Oppdrettsnæringen er viktig for Møre og Romsdal, og har stort potensial for videre vekst. Så Arbeiderpartiet tar med den ene hånda og gir litt mindre med den andre. Støre sier han vil lytte til de bedriftene han besøker, men det er heller folk i Møre og Romsdal som bør lytte nøye til Arbeiderpartiet når de snakker om aktiv næringspolitikk. Dersom din arbeidsplass eller næring ikke blir nevnt som en del av Arbeiderpartiets næringsstrategi, så er det mest sannsynlig din arbeidsplass og næring som må betale for den.

Høyre mener det er bedre at næringslivet får beholde mer av sin egen verdiskaping for å investere i nye arbeidsplasser, enn at politikere i Oslo skal diktere næringsutviklingen.

Leserinnlegg i Sunnmørsposten 3. august 2017, sammen med stortingsrepresentant fra Møre og Romsdal, Helge Orten.

onsdag, august 02, 2017

Kapitalisme nedenfra

På bedriftsbesøk hos Veidekke med næringsministeren. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Å gi flere mulighet til å kjøpe aksjer i egen bedrift gir de ansatte mer medbestemmelse og ansvar for verdiskapingen, og dermed også lavere sykefravær, lavere turnover og bedre inntjening på bunnlinja. Dermed får de også ta større del av verdiskapingen og verdiøkningen i selskapet. Derfor ønsker Høyre å utvide aksjeprogrammet for ansatte gjennom å øke den skattefrie fordelen.

Tirsdag var jeg med på bedriftsbesøk hos Veidekke i Oslo sammen med næringsminister Monica Mæland, der vi fikk en orientering av hvordan deres aksjeprogram for ansatte bidro til verdiskapingen i selskapet. De mente at det ga flere fordeler, særlig fordi selskapet har en desentral struktur der mange med stort ansvar til daglig er langt unna hovedkontoret. De mener aksjeprogrammet er limet i deres desentrale styringsmodell og bygger opp under en sterk bedriftskultur som skaper lojalitet og oppslutning om målene i prosjekter og selskapet for øvrig.

Jeg synes det var spennende at de startet med aksjeprogrammet allerede i 1973, da riktignok kun for ledelsen. Utvidelsen til flere ansatte skjedde etter at selskapet ble børsnotert i 1986, men som strategisk middel skjøt det først fart etter at de adopterte en LEAN-modell for organisasjonen fra USA og i større grad involverte fagarbeiderne etter rundt 2000-tallet. De har et mål om at halvparten av alle ansatte skal eie aksjer i selskapet, og i dag er det 50,7 prosent av de ansatte som gjør nettopp det. I stedet for å holde presentasjoner om årsresultater i London eller Zürich, holdes presentasjonen for de ansatte. Ledelsen rapporterer altså jevnlig nedover og til siden, i stedet for oppover.

Dette er god kapitalisme nedenfra. Medeierskap, medbestemmelse og ansvar for resultatene, med tilsvarende tilsvarende risiko og belønning.

Å styrke denne typen medeierskap mener jeg også kan bidra til bedre fordeling. Ser vi på mange av de store teknologiselskapene, så har de økt kraftig i verdi fra oppstart til å bli børslokomotiver. Facebook er det selskapet som har skapt flest milliardærer under 40 år. Nå har ikke jeg noen tro på at å utvide en skattefri fordel på kjøp av aksjer i eget selskap til mer enn 3000 kroner vil gjøre mange nordmenn til milliardærer, men det er aldri galt å få del i eget selskaps verdiutvikling utover lønn.

Er du ansatt i et selskap med et aksjeprogram, regnes aksjer du kjøper med rabatt som en skattepliktig fordel. Men hvis aksjeprogrammet er en generell ordning for de ansatte i selskapet, er en del av fordelen skattefri. Regjeringen økte den skattefrie fordelen fra 1500 kroner til 3000 kroner med virkning fra i år, slik at ansatte nå kan kjøpe aksjer i egen bedrift med 20 prosent underpris for inntil 3000 kroner per år. Denne skattefrie fordelen vil Høyre altså øke i neste regjeringsperiode.

Les også dekningen i E24.

tirsdag, august 01, 2017

Ap på kollisjonskurs med næringslivet


Arbeiderpartiets leder har besøkt næringslivet i Os og fått klar beskjed: Arbeiderpartiets politikk er på kollisjonskurs med næringslivet

Jonas Gahr Støre startet sin Vestlandsturne med å love å øke skatter og avgifter med minst 15 milliarder. Dette er før han har forhandlet med utgiftspartiene Sp, SV og Rødt. Skatteregningen vil bli fordelt på personer og næringsliv over hele landet, også bedrifter som fortsatt går med underskudd eller opplever en skjør oppgang.

Faksimile fra NRK.no


Støre sier han vil lytte til de bedriftene han besøker, men det er heller folk på Vestlandet som bør lytte nøye til Arbeiderpartiet når de snakker om aktiv næringspolitikk. Dersom din arbeidsplass eller næring ikke blir nevnt som en del av Arbeiderpartiets næringsstrategi, så er det mest sannsynlig din arbeidsplass og næring som må betale for den.

Om Ap kommer til makten betyr det at vanlige lønnsmottakere, pensjonister og bedriftseiere på Vestlandet må betale minst 3,9 milliarder kroner mer i skatter og avgifter hvert eneste år. For Hordaland betyr dette rundt 1,4 milliarder som tas inn i skatt og fordeles tilbake etter Arbeiderpartiets forgodtbefinnende. De tar med den ene hånda og gir litt mindre tilbake med den andre.

Høyre mener det er bedre at næringslivet får beholde mer av sin egen verdiskaping for å investere i nye arbeidsplasser, enn at politikere i Oslo skal diktere næringsutviklingen.

Leserinnlegg på trykk i Os & Fusaposten, 1. august 2017. 

Har svar på skatteproblem

Vi svarer på skatteproblem hele tiden, bare VG som ikke lytter. Faksimile fra VG.


Det er norskeide bedrifter og arbeidsplasser i hele landet som har et skatteproblem, ikke Høyre.

Det er interessant å se medienes behandling av de bedriftene som sier de ønsker å beholde mer av verdiskapingen sin selv for å kunne trygge eksisterende arbeidsplasser og på sikt skape nye - og de bedriftene som vil ha av andres verdiskaping i form av støtteordninger og statlige investeringer. Den første gruppen blir i beste fall behandlet som om de ikke eksisterer, i verste fall får sine motiver og skattevilje trukket i tvil. Den andre gruppen blir i beste fall behandlet som fremtidens industribedrifter, i verste fall ikke omtalt.

Når ansatte og ledelse ved så ulike bedrifter som industribedriften Brunvoll, Rauma Ullvare og Oskar Sylte Brusfabrikk i Møre og Romsdal skriver at formuesskatten tapper dem for sårt tiltrengt kapital for å reinvestere i egne arbeidsplasser, møtes dette med et skuldertrekk. Formuesskatten forfaller uavhengig om bedriften går med overskudd eller ikke, og er en belastning i nedgangstider og en klamp om foten i oppgangstider. I oppgangstider betaler bedriftene gladelig skatt av overskuddet gjennom selskapsskatten, eierne betaler utbytteskatt når de tar ut utbytte og så legger de opp kapital til å enten klare seg i nedgangstider eller reinvestere i nødvendige arbeidsplasser eller maskinvare. Bedriftens kapital er det samme som bondens såkorn. Det er ikke bærekraftig å spise av såkornet, du spiser av avlingen denne gir. Formuesskatt for disse bedriftene er å spise av såkornet.

Senest i går kunne vi lese i Fedrelandsvennen hvordan Odd Bjørn Rudlende sier han må tappe bedriften for kapital for å betale en formuesskatt utenlandske eiere slipper. Fedrelandsvennen skriver at opp gjennom årene har nesten alt handlet om å skape en solid bedrift via selskapene Lista Treindustri AS og Rudlende Eiendom AS. Rudlende sier formuesskatten tapper bedriften for kapital som kunne vært brukt til investeringer og nye arbeidsplasser.

- Vi har ikke gjeld i banken. Vi har forsøkt å legge til side i gode år, slik at vi kan trygge og sikre arbeidsplassene og driften i dårlige år. Takken for denne ansvarligheten er at vi straffes med formuesskatt.

Av hans formue på 19 millioner kroner, utgjør 16 millioner fra verdiene i bedriften. I fjor måtte han ut med 140.000 kroner i formueskatt, men må ta ut det dobbelte for kunne betale selskapsskatt av overskuddet, deretter utbytteskatt av utbyttet han må ta ut for å betale formuesskatten. Jonas Gahr Støre bør være godt kjent med problemstillingen, da han må gjøre dette selv:
Faksimile fra Dagens Næringslivs minileder.
NRK, VG og andre aviser med Oslo-blikk er ikke så opptatt av verdiskapingen i Agder, der Rudlende driver familiebedriften Lista Treindustri. Ikke er de så opptatt av lokale arbeidsplasser i Møre og Romsdal heller, der den 100 år gamle familiedrevne bedriften Brunvoll måtte betale formuesskatt da de gikk med underskudd, mens konkurrenten Rolls Royce på andre siden av fjorden slapp. Det er dette Arbeiderpartiet mener er rettferdig næringspolitikk og ikke skader norske arbeidsplasser. Høyre tror altså på bedriftsledere og ansatte som mener formuesskatten skader bedriften deres og setter norskeide arbeidsplasser i fare. Disse er åpenbart mindre viktige enn de rundt 3900 skatteyterne som har betalt skatt av formuen da den ble skapt, men kan risikere å bli nullskatteytere dersom formuesskatten forsvinner.

Når jeg har møtt bedriftseiere rundt om i landet har alle understreket at de betaler sine skatter og avgifter som en del av sitt samfunnsansvar. Den eneste skatten de mener slår virkelig urettferdig ut er formuesskatten.

Så Høyre har ikke et skatteproblem. Norskeide arbeidsplasser over hele Norge har et skatteproblem. Det er mindre viktig for mediene enn å vise at en skattelette på kort sikt ikke skaper nye arbeidsplasser. Men en skatt, og Arbeiderpartiets skatteøkninger, setter eksisterende arbeidsplasser i fare og hemmer investeringen i nye. Men det er åpenbart mer viktig å dobbelbeskatte mangemillionærer på Østlandet, enn at vanlige folk i distriktene har en jobb å gå til.

De politikerne som vil la folk og bedrifter beholde mer av sin egen verdiskaping gjennom skattelette må også alltid begrunne dette i positive effekter for samfunnet. Det kunne vært spennende om journalister stilte samme krav til effekten av bruken av statlige midler - når får fellesskapet verdien av den bruken tilbake i form av overskudd og bærekraftige arbeidsplasser som bidrar til statsbudsjettet, ikke lever av det. Men da ble det tydeligvis ikke denne valgkampen heller.

Det er faktisk et større problem at vi undergrave norskeide arbeidsplasser i distriktene gjennom en særnorsk skatt som kun norske eiere må betale, uansett om de går med overskudd eller ikke, enn at 3900 nordmenn som allerede har skattet for inntekt og utbytte eventuelt måtte bli nullskatteytere.

Folk over det ganske land skal lytte nøye når Arbeiderpartiet, og mediene, skriver om aktiv næringspolitikk og behov for statlige investeringer. Dersom din bedrift eller arbeidsplass ikke blir nevnt, er det antakeligvis din bedrift og arbeidsplass som betaler for den.