Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

torsdag, februar 27, 2014

Samvittighet på plenen

Når jeg først skal svelge kameler mothårs og på tvers, så er det jo greit å ha noen å lære fra. Et parti som i åtte år lot sin samvittighet stå på plenen foran Stortinget er det ingen grunn til å ta kritikk fra.

Vi har hatt debatt om reservasjonsrett for leger i Stortinget i dag. Representanter fra SV hadde fremmet et forslag der vi skulle votere over følgende "Stortinget ber regjeringen opprettholde klargjøringen om at det ikke foreligger en rett til å nekte henvisning til abort, prevensjon, assistert befruktning eller andre normale prosedyrer". Forslaget falt med 61 mot 48 stemmer.

I utgangspunktet er forslaget noe jeg kunne stemt for. Det er kanskje ikke så rart, i all den tid SVs Karin Andersen fortalte at forslaget deres var basert fullt og helt på tekst mot reservasjonsrett fra Høyres hjemmesider. Vi argumenterer godt for sakene våre, gitt.

Men avtalen mellom Høyre, FrP og KrF innebærer ingen reservasjonsrett, og Høyre har også presisert at vi er mot generell reservasjonsrett til fastleger. En rettigheter er noe du har uavhengig av omstendighetene (rett til liv, frihet og eiendom), mens Høyre, FrP og KrFs forslag går ut på å gi leger mulighet til å reservere seg under gitte forutsetninger. Du kan godt være prinsipielt mot begge deler, slik jeg er, men det er en forskjell. Det er selvsagt politisk opportunt for Ap og SV å late som det ikke er det, for da kan de gjøre som SVs Torgeir Knag Fylkesnes i dag - og argumentere med at unge jenter i Nord-Norge må fly landet rundt for å få en henvisning. Nei - feil - da er ikke forutsetningen for å innvilge reservasjon tilstede.

Jeg ble spurt i en mail tidligere i år hvordan jeg kunne forsvare å stemme mot min egen samvittighet i denne saken.

"Hva er det som gjør legenes overbevisning/samvittighet så mye verd, at den trumfer stortingspolitikernes egen overbevisning/samvittighet? Jeg vil ha et prinsipielt svar på dette spørsmålet – ikke et som henviser til pragmatiske hensyn som regjeringsplattformen."

Vel. Det prinsipielle ligger i parlamentarismen – der regjeringen utgår fra eller har støtte i et flertall i parlamentet. Avtalen mellom Høyre, FrP og KrF ble inngått som del av samarbeidet før regjeringen ble dannet. Siden jeg ikke er direktevalgt, men inne som fast møtende vararepresentant for Ine Eriksen Søreide, var jeg ikke på gruppemøtet der Høyres stortingsgruppe godkjente avtalen mellom samarbeidspartnerne - så vidt jeg vet - enstemmig. Høyre har med andre ord aldri trengt partipisk i denne saken. Avtalen er inngått, regjeringen er konstituert.

Når det er sagt, så vet jeg at det er mange i Høyre som faktisk er for en reservasjonsmulighet, ja, noen også for en rett til å reservere seg uavhengig av omstendighetene. Men jeg tviler på at det ville vært flertall for dette om det hadde blitt stemt over på forrige landsmøte.

Som jeg sa i Stortingssalen i dag - jeg regner med at Høyres samarbeidspartnere har sett at når vi har inngått en avtale, så står vi ved den – også når den koster, og for noen av oss koster inderlig. Samtidig er jeg ikke imponert over hvor høye og mørke enkelte fremstår i denne debatten, når den forrige regjeringen selv skapte tvil om saken i 2009, men prisverdig nok forsøkte å kartlegge og rydde opp i en blandet praksis i 2011. Aps Lene Vågslid er i hvert fall ærlig nok til å innrømme ovenfor TV2 i januar i år at tidligere forsøk på å rydde opp har vært mislykket. Ingen sanksjoner ble iverksatt av den forrige regjeringen etter 2011.

Som ny på Stortinget har det vært spesielt å observere hvordan et tidligere regjeringsbærende parti strekker ut hånden og frir til en av våre samarbeidspartnere, for så å knytte neven og hamre løs mot deres menneskesyn og verdier. "Gufs fra fortiden" ble brukt i salen i dag. Jeg håper alle i KrF har merket seg hvordan Ap snakker til og om dem - og igjen, har sett hvem som har fått bredsiden fra den nye opposisjonen og står på avtalen - uten å kreve mer.

I tillegg var dagens forslag fra representanter fra et parti som under forrige regjering uten reservasjoner på Stortinget godtok å sende norske jagerfly til Libya, videreføre kontantstøtten i åtte år, stramme inn asylpolitikken og åpne nye områder for oljevirksomhet. Etter at de rødgrønne sa ja til bygging av gasskraftverk uten fullskala rensing satt SV-representanter og gråt. SVs største seier i Soria Moria ble det største tapet, sa daværende leder i Sosialistisk Ungdom, Kirsti Bergstø.

Når jeg først skal svelge kameler mothårs og på tvers, så er det jo greit å ha noen å lære fra. Et parti som i åtte år lot sin samvittighet stå på plenen foran Stortinget er det ingen grunn til å ta kritikk fra. Det var godt å få debatten i Stortinget i dag - og jeg tror det er sunt med en levende debatt om viktige verdisaker. Det gjør oss mer robuste når vi støter på de mange etiske dilemmaene vi kommer til å møte når teknologi og muligheter utfordrer oss i fremtiden. Om jeg ikke i utgangspunkt var enig i eget partis løsning i denne saken, er jeg glad for å tilhøre et parti der verdier knyttet til individ og rettigheter er en del av det politiske ordskiftet. Jeg skal sørge for å ha en stemme som høres klart og tydelig i samtlige av de debattene.
----
Jo, og så er jeg glad for at denne dukker opp når jeg søker etter bilder for å illustrere samvittighet/conscious. Godt samvittighet og sko passer godt sammen, da har jeg skapet fullt!


Dagens viktigste

Etter debatt om reservasjonsrett og mulighet i Stortinget i dag, kom dette som mms via mail:


Og her sitter man og bekymrer seg over det man tror er viktige prinsipielle saker og samvittighet, mens velgerne er opptatt av noe heeelt annet.

Det siste er for øvrig feil. Selvsagt henvendte jeg meg til presidenten før jeg startet innlegget. Men det er forskjell på å henvende seg i til presidenten og å bruke mikrofonen. Om prinsippene flyr veggimellom har man da i det minste dannelse...

mandag, februar 17, 2014

Dårlig stemning for menneskerettigheter

Statsminister Erna Solberg lagde visstnok dårlig stemning da hun tok opp menneskerettighetsspørsmål med den russiske statsministeren Dmitrij Medvedjev i Sotsji. Det synes Ap-mann og valgforsker Frank Aarebrot var teit. Vi kan ikke drive utenrikspolitikk ved å dra rundt og fornærme folk, sa han til TV2.

Men Aarebrot ble ikke helt enig med seg selv i kritikken av statsministeren. For på den ene siden mente han at det ville vært bedre om Norges statsminster hadde skapt goodwill ved å være tilstede og ta selfies med Vladimir Putin på åpningsseremonien, for deretter å adressere Putin sjøl angående menneskerettighetssituasjonen i Russland. På den andre siden mente han at "disse menneskerettighetsaktivistene" har fått for mye makt når det gjelder norsk utenrikspolitikk. Utenrikspolitikk var ene og alene tuftet på å fremme norske interesser, ikke drive å dille med menneskerettigheter og sånt som senere kunne få konsekvenser for eksporten av for eksempel norsk fisk. Utenrikspolitikken kan ikke være tuftet på å fornærme folk ved å ta opp noe så mundant som menneskerettigheter. Det får åpenbart "disse menneskerettighetsaktivistene" gjøre selv.

Det er klart at for alle de som var kritiske til at statsminister Erna Solberg skulle til OL i Sotsji, så smerter det nok litt at hun er så tydelig at hun skaper dårlig stemning i møtet med Medvedjev. Aarebrot mente møtet var mislykket siden Medvedjev ikke møtte på den planlagte felles pressekonferansen i etterkant. Det kan godt være. Det kan godt være at hun skulker årstalen i Norges Bank uten stil, og at hun enten ikke burde dratt eller heller burde vært både på åpningsseremonien i Sotsji og på årstalen i Norges Bank. Jeg aner ærlig talt ikke hvilke vurderinger som lå til grunn for det ene eller det andre. Men når kalenderen ble som det ble så synes jeg det er mer stilig å skape dårlig stemning ved å ta opp menneskerettigheter i Russland, enn å skulke årstalen til Norges Bank for å dra på rally på Hamar a la Jens Stoltenberg.

Det er klart at norsk utenrikspolitikk skal være tuftet på å fremme norske interesser. Men siden når ble det å fremme menneskerettigheter en motsetning av norske interesser?

Jeg skulle ønske at norske interesser sto oftere i førersetet når det gjaldt norsk utenrikspolitikk. For eksempel ser jeg ikke helt hvordan Uganda, en av våre fremste bistandsland gjennom over tyve år, har utviklet seg positiv med milliardsstøtte fra Norge til å bli en nasjon der norske interesser, f.eks. eksport av fisk, gjør seg gjeldende. Tvert i mot. Ikke bare har president Museveni lagt grunnloven han selv fremmet til side for å fortsette som president (som førte til at daværende bistandsminister Hilde Frafjord betimelig kuttet i støtten til landet). Før helgen sa Museveni at han vil undertegne en lov som betyr at homoseksualitet kan straffes med livsvarig fengsel. Utenriksminister Børge Brende må gjerne skape litt dårlig stemning i Uganda.

Når "disse menneskerettighetsaktivistene" fremmer menneskerettigheter så fremmer de også demokrati. Stabile demokratier med markedsorienterte, åpne økonomier er i aller høyeste grad i norsk interesse, moralsk og markedsmessig. Dersom det bare er "disse menneskerettighetsaktivistene" som skal stå på barrikadene for demokrati og ytringsfrihet er det ikke sikkert at fremmes så mye demokrati og ytringsfrihet etter hvert. For eksempel ble Anastasia Smirnova, en av kontaktene i Russland for den norske foreningen for homofiles rettigheter, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), arrestert bare timer før OL-åpningen. Det sitter lenger inn å arrestere den norske statsministeren når hun tar opp menneskerettighetsspørsmål.

Men det er klart. Når man først kan kritisere Høyres statsminister for å ikke boikotte OL, deretter kritisere henne for å ikke delta på åpningsseremonien, for så å kritisere henne for å ta opp menneskerettigheter og skape dårlig stemning, så får man jo full uttelling for å være i opposisjon.

Men å være i opposisjon til å fremme menneskerettigheter ser jeg ikke at er i noens interesse. Kanskje utenom Frank Aarebrots.

søndag, februar 16, 2014

Hurragutter og samfunnsoppdrag

Journalist Lars Olufsen i Fosna-Folket kritiserer innholdet i NRK P3s sendinger i en kronikk i Dagbladet. Han stiller spørsmålstegn ved om NRK mener det er en del av allmenkringkastings-oppdraget å få lytterne til å stemme på hvorvidt en Anders er en skikkelig grisegutt eller hurragutt etter å ha pult en fremmed jente i fylla, og det med venninnen i samme rom.

Jeg vet jo knapt hvor jeg skal begynne - fra mannlige forbilder til NRKs allmenkringkastings-oppdrag. Men jeg ser at feministavisa Dagbladet velger å bruke følgende som teaser på forsiden:

Så la oss bare begynne med Dagbladet. La oss begynne med om det er jenta vi bør stille spørsmål ved. Hun visste neppe at hennes fyllesex ville bli omtalt i den lisensfinansierte statskanalen. Er det hun som tror hun er tøff her? La oss begynne der. Vi aner ingenting annet om saken enn måten den omtales på i kronikken. Vi må forutsette at jenta var edru nok til å ha tatt et forholdsvis kompetent valg, alkoholinntak eller ei, og at vi ikke her snakker om en festvoldtekt. Vi kan jo håpe at venninnen hadde brutt inn i så fall. Jeg har nok av fyllesex-opplevelser i yngre dager selv, uten å være stolt av det, så jeg skal ikke moralisere over fyllesex i seg selv. Men det er tross alt ikke jenta som har gått til P3 for å få en evaluering av om hun er en ordentlig hurrajente eller grisejente. Takk til Dagbladet for at de synliggjør hvor alt ansvar alltid ligger, til tross for at det altså er Anders som er hovedpersonen her.

Så over til den smakfulle sms-innsendingen til P3 for å få svar på om lytterne synes Anders er en ordentlig hurragutt eller grisegutt. Dessverre var ikke et ordentlig rasshøl et alternativ. Et menneske med et snev av dannelse ville aldri kalt en jente de har hatt sex med for en babyproduksjonsfabrikk som de skal gjøre sitt fornødne i. Igjen - vi må forutsette at de hadde samtykkende, relativt gjensidig, sex. Jeg skriver relativt gjensidig, for gjensidigheten oppsummeres vel egentlig i omtalen av jenta som en babyproduksjonsfabrikk Anders gjør sitt fornødne i. Kall meg snerpete og gammeldags, men det høres ikke gjensidig ut for meg. Lytternes tilbakemelding, inkludert mange jenter, er at Anders er en skikkelig hurragutt. Det kan være verdt å ta med seg neste gang noen kommenterer andre kulturers kvinnesyn. Mange hurragutter i andre kulturer, gitt. Og for noen mannlige forbilder vi dyrker - særlig i ungdomskanalen P3!

Så til det som er kronikkskribentens egentlige anliggende. Er virkelig fyllesex og hurragutthistorier det vi skal forvente av lisenspengene våre og er det en del av statskanalens samfunnsoppdrag?

Kulturnytt kuttes til fordel for opprettelsen av rockekanalen P13 (og her er jeg fristet til å skrive "kødder du med meg, P-føkkings-13 - har statskanalen gått helt av skaftet?"). Nyhetsressurser kuttes til fordel for sport og Sommerbåten time for time. Samfunnsoppdraget til statskanalen er snart som homeøpati å regne - så fortynnet at det knapt inneholder et eneste molekyl av det opprinnelige stoffet.

Her er den geniale begrunnelsen for at NRK skal fortsette slik de stevner - for å ha allmenn aksept for sitt samfunnsoppdrag må de ha breddesatsninger som trekker seere, lyttere og lesere. Politikere fra alle kanter klapper pent i hendene, nikker og sier det er klokt og pragmatisk. Dermed kan de fortsette sin programmering med kommersielle britiske og amerikanske krimserier, som ødelegger for de kommersielle kanalenes inntektsgrunnlag, de kan la storfilmer diffundere fra NRK1 på lørdagskvelden til NRK3 på søndagskvelden, så sparte de ressurser på å sette opp noe annet, de kan skape debattflaten NRK Ytring på nett, for å konkurrere med eller hindre kommersielle nettaviser å utvikle gode flater selv. Vi skulle komme til 2014 før NRK tapte kampen om OL-rettighetene, men det betyr ikke at de ikke var villige til å forsøke å konkurrere ut TV2 på kontrakten i 40-60 millionersklassen. Jeg vil si som jeg sier om OL i Oslo - har vi råd til å bruke 100 milliarder på å arrangere OL, inkl arenaer og infrastruktur vi ikke egentlig trenger, så kan vi vel bruke nesten like mye penger på det vi trenger uten OL. Jeg ser frem til NRKs nyhetssatsning for den samme summen de var villige til å by på OL med.

Forleden diskuterte jeg NRKs samfunnsoppdrag og størrelse med P13 som bakteppe med en ansatt i NRK. Han mente det enkleste vi kunne gjøre var bare å begrense antall kanaler NRK fikk lov å operere til tre på tv og tre på radio. Jeg svarte at det kunne vært et interessant utgangspunkt for debatt. Men med tanke på hurragutten Anders og hans bidrag til samfunnsoppdraget i P3 foreslår jeg at vi reduserer det til to.

Oppdatert: litt språkvask er gjort i etterkant av publisering...

Oppdatert II: Redaktør i P3 Ung har svart Lars Olufsens kronikk i Dagbladet.

torsdag, februar 13, 2014

Konfeksjonens svar på handlingsregelen

Livet som stortingsrepresentant byr stadig på overraskelser. Som for eksempel å vise til provenyeffektene på statsbudsjettet som den mest naturlige ting. Eller den noe mer underlige følelsen av å glede seg til sentralbanksjefens årstale i kveld. Eller foredrag, som det heter på fint.

Norges Banks representantskap er vennlige nok til å minne meg på at jeg bare er møtende vararepresentant, implisitt at jeg når som helst kan ramle ut av det gode selskap. Ettersom jeg har balansert på kanten av det gode selskap hele mitt liv er ikke det så uvant. Jeg blir aldri vant til minglingen med fiffen, aldri helt komfortabel i mitt eget skinn på den typen arrangementer. Kanskje fordi det ikke er mitt eget skinn jeg skal gå i. Og da kommer vi til det vesentlige - hva har man på seg til sentralbanksjefens årlige foredrag, som, for å gjøre det enkelt, etterfølges av middag og selskapelig samvær der jeg tidligere var garderobevakt - nemlig Grand Hotel.

Svaret er egentlig enklere enn man skulle tro. Selv om gutta kommer i dress så er det ikke fest jeg skal på. Lett å ta feil for en enkel sjel fra Groruddalen, der gutta kun kommer i dress om det er fest. Dette er derimot business. Ikke cocktailparty, ikke festmiddag. Business. I en perfekt verden hadde jeg med andre ord ikke ofret dette en tanke, og dratt rett fra Stortinget til foredrag og deretter middag. Vi har kleskoder her også. Og det som er pent nok for stortingssalen er da for fanden pent nok for finansfiffen.

Så hvorfor tenker jeg over det?

Vel. Jeg er kvinne. Det vil si. Jeg er ikke mann. En mann trenger kun la være å gjøre noe feil. Si - møte med brune sko til mørk dress. Ikke spesielt vanskelig. Kvinner derimot. Høyt, lavt, kort, langt, farger, utringning, hår, pynt, alt blir lagt merke til.

For eksempel ble en hel verden satt ut da det viste seg at en av verdens mektigste kvinner, med doktorgrad i fysikk, faktisk har .... vent... pupper. Som deltaker i debatter på tv har jeg også fått vennlige råd om hvor mye hud som kan vises på tv. Ikke bare legger kamera på deg fem kilo (jo, takk, liksom), men bar kvinnehud trenger seg visstnok gjennom linsa og fortrenger budskapet ditt. Jeg gir også råd om dette selv når jeg holder retorikkkurs for kvinner. Bevisst bruk av kort skjørt og dyp utringning er moro dersom du skal holde en presentasjon og vil ha anledning til å briljere med kunnskap og innsikt etter de første fem minuttene du er på scenen. Før det er det kun kort skjørt og dyp utringning publikum ser.

Fabelaktige Angela Merkel.
Angela Merkel har nå lært. Hun kommer ikke slik en gang til. Verken på festmiddag eller andre steder. Nå kan du kjøre Pantone-kart med Merkels blazer.


Som ung selger i et stort norsk IT-selskap fikk jeg beskjed fra en av mine mannlige sjefer om å ikke gå i korte skjørt før jeg var tobarnsmor og over femogtredve. Særlig i svart (!). Før det vil nemlig kunder og kollegaer kun tenke på sex. Et velment råd, der altså. Tror jeg var den straitest kledde dama i hele avdelingen. Har fortsatt mange av de mørke dressene siden den gang. Synd de er minst en størrelse for små nå. Lever fortsatt i håpet om å bruke dem en dag... Så selv drakt var ikke gangbar mynt. Kort skjørt utgikk tidlig i karrieren.

Men så hva med i kveld da. Jo da - jeg har sett bildene og terningkastene. En liten takk til stortingskollega, og daværende kulturminister, Anniken Huitfeldt for hennes lille skistøvelstunt i protest mot nettopp terningkastene på antrekk - også på den typen arrangementer. Det er tross alt ikke Vixen Awards vi skal på, det er middag etter en av de viktigste talene som blir holdt om norsk økonomi og fremtidsutsikt. Et godt råd kan derfor være dette:


Konfeksjonens svar på handlingsregelen. Herredress fra Dressmann?

Og det som bekymrer meg mer er at jeg nå har brukt tid på dette. Den samme tiden kunne vært brukt på å lese papirer, skrevet en kronikk, forberedt et foredrag. Mens gutta drar en kam gjennom håret og sjekker at slipset sitter riktig, har de fleste damer brukt betydelig mer tid på å egentlig ikke bli lagt merke til. For det handler ikke om at jeg skal få terningkast. Så interessant er jeg ikke for den gemene klikkhop den norske journaliststanden. Det handler først og fremst om å kunne gli inn i en forsamling man ikke naturlig føler seg en del av.

Alternativet er selvsagt å skille seg like mye ut som man føler at man gjør i utgangspunktet. Men man skal kle seg inn i en forsamling, ikke kle seg ut.

Så det blir svart drakt. Eller svart dress. Hvis jeg kommer inn i en. Business attire, rett og slett. Det var da ikke så vanskelig. Så neste gang skal jeg kutte ut fluffet når jeg skal møte fiffen. Det som er godt nok for stortingssalen er godt nok for dem.

Fant svart drakt og høye hæler. Droppet perlekjedet i plast. Burde da være godt innenfor konfeksjonens svar på handlingsregelen...

Gå på @vampus på twitter for å følge med resten.