I 2008 var de rødgrønnes statsbudsjett
på til sammen 771 milliarder kroner i utgifter. I år har de rødgrønne lagt frem et
budsjettforslag på litt over 1000 milliarder. Det er altså 229 milliarder mer
enn for fire år siden. Allikevel så høres det ut som om velferdsstaten Norgevil raseres dersom noen foreslår å redusere skatte- og avgiftene.
Høyre og FrP er skjønt enige om
å gradvis redusere formuesskatt og arveavgift. Det utgjør rundt 16-17
milliarder i året. Hvis vi sørger for et skattekutt på til sammen 40 milliarder
kroner, så er vi tilbake til 2011 budsjettet på 960 milliarder. Dersom en Høyre/FrP-regjering gikk tilbake til der de rødgrønne var for ett-to år siden, så er det å "rasere velferdsstaten" om vi skal tro Arbeiderpartiets retorikk.
Problemet i Norge er ikke at du har rabiate høyrepartier som foreslår urealistiske skattekutt som "raserer velferdsstaten". Problemet er en regjering som bruker mer penger raskere enn folk på høyresida klarer å si "redusere formueskatten". Dermed flytter de makt, ansvar og deltakelse fra de frivillige fellesskapene og enkeltmenneskene, til det tvungne fellesskapet og staten. I stedet for å frivillige fellesskap og organisasjoner, autonome individer i fri utfoldelse, skaper de rødgrønne skattefinansierte leilendinger som er avhengige av den hånden som forer dem.
"There is no such thing as a free lunch", sies det. Når de frivillige fellesskapene og individene tilpasser seg rammebetingelsene fra staten, i stedet for å utvikle seg selv slik de ønsker å være, har vi i sannhet blitt fattige.
Som Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen skrev i DN - Alt de har er penger - det er også alt de har. Men for all del, venstresida må gjerne fortsette den rabiate retorikken. For nå virker det som at de har lite annet enn akkurat det.
2 kommentarer:
Formuesskatten er prinsippielt problematisk. Det viktigste argumentet FOR formuesskatt er pragmatisk: Dette er den eneste skatten de rikeste har problemer med å unnslippe - DN viste en fin oversikt over dette her om dagen. Samtidig skaper formuesskatt ugunstige vridninger mot investeringer i private boliger (som takseres lavt), dette kan dog motvirkes ved å øke bunnfradraget. I det hele tatt kan en del av problemene med formuesskatt motvirkes med å øke bunnfradraget (og/eller mer skatt på bruttoverdien av eiendom).
"Problemet er en regjering som bruker mer penger raskere enn folk ..."
Ja og nei. Velferdsstaten vokser, men det er utbredt misforståelse om hvorfor. Hovedproblemet er at arbeidsintensive tjenester (som dominerer i offentlig sektor) i liten grad lar seg effektivisere, i industri, landbruk og olje/mineralutvinning derimot er produktivitetsveksten formidabel. Dette er en av samfunnsøkonomiens kontraintuitive jernlover: Ressurser strømmer til (dvs sysselsetting øker) sektorer med lavest produktivitetsvekst. Når industrien blir mer produktiv, så vokser offentlig sektor. Noe av produktivitetsveksten i industrien tas ut i høyere lønn, resten taes ut i redusert sysselsetting.
Legg inn en kommentar