Reservasjon mot rettigheter?

Likestillingsombudet langer ut mot den kommende blåblå regjeringens kvinneprofil fordi de ønsker å gi leger rett til å reservere seg mot å henvise til abort. Det er faktisk mulig å både gi reservasjonsmulighet, samtidig som at vi forplikter alle kommuner å gå et likt helsetilbud til alle.

Jeg har tidligere skrevet at jeg er mot at leger skal få reservere seg mot å utføre forskriftsfestede arbeidsoppgaver som også er beskyttet av norsk lov, og at de som nekter å fylle alle sine forpliktelser burde få avskjed. Det til tross for at jeg forstår at det er en dyp overbevisning hos de legene dette gjelder. Kristin Clemet argumenter, som vanlig, godt for å opprettholde reservasjonsmuligheten her.

De aller fleste av de over 20 000 yrkesaktive legene i Norge har dessuten ikke henvisning til abort som del av sin arbeidshverdag. Jeg mener derfor at det er fullt mulig å være lege i Norge med sin samvittighet i full behold. Det er ingen menneskerett å være en offentlig fullfinansiert fastlege. Kvinners rett til selvbestemt abort er derimot ikke bare vedtatt i norsk lov, men også reist som rettighet av Norge i FN.

Men det er andre ting vi kan gjøre for å både opprettholde en reservasjonsmulighet, og samtidig beskytte pasientenes rett til faktisk å få det tilbudet de lovmessig har krav på.

De som søker seg til fastlegestillinger bør pålegges å opplyse om de er villige til å utføre alle de forskriftspålagte arbeidsoppgavene en fastlege skal løse. Dermed blir det opp til arbeidsgiver å vurdere de ulike kandidatenes egnethet. Alle kommuner burde være forpliktet til å gi befolkningen et fullverdig tilbud. Ved ansettelser bør de derfor være forpliktet til å velge de kandidatene som er villig til å gi dette. I kommuner der det er enkelt å bytte fastlege, er dette mindre viktig. Fastlegeregisteret bør opplyse om hvilke leger som reserverer seg mot å henvise pasienter videre.

Dernest kunne vi vurdert å redusere percapitatilskudd per pasient hos de legene som reserverer seg mot forskriftsfestede arbeidsoppgaver. Jeg vil selvsagt anta at for de legene det gjelder, så er deres etiske verdier langt sterke enn økonomiske verdier, og at dette burde være uproblematisk i all den tid de reserverer seg mot å oppfylle alle sine forpliktelser ovenfor sine pasienter. Det burde være urimelig at de da skulle få full kompensasjon.

Den varslede kommunereformen kan jo også bidra til å løse fastlegeproblematikken gjennom at færre og større kommuner vil være bedre rustet til å gi et godt helsetilbud til alle sine innbyggere, der det er mulig å velge vekk de legene som reserverer seg mot dette gjennom at det faktisk er flere fastleger å velge mellom.

Jeg er helt enig med Erna Solberg når hun sier at dette ikke bare er et spørsmål om kvinner og likestilling. Det er i alle høyeste grad et etisk-moralsk spørsmål, og ikke minst et spørsmål om at alle skal ha rett til likt helsetilbud uansett hvor de måtte bo i landet.

Oppdatert: Astrid Nøklebye Heiberg går mot reservasjonsretten i dag.