Flyskrekk for nybegynnere

Noen fikk sikkert med seg at jeg var i Transylvania i helgen etter at Twitter-kontoen ble hacket av det Dagbladet mente så ut som russiske kryssordentusiaster. Men hacking av twitterkontoer er ikke det jeg bekymrer meg mest for når jeg er ute på tur. Jeg har nemlig et litt over middels anstrengt forhold til å fly.

Fra Oslo til München forløp turen relativt greit. Har man BOSE-hodetelefoner som reduserer støy fra fly og medpassasjerer så hjelper det også. Men ingen hodetelefoner i verden hjelper mot de to ordene som på alle europeiske språk er lett gjenkjennelige; "tekniske problemer".

Det var det eneste jeg skjønte av samtalen ut døren av bussen på flyplassen i München, hvor vi passasjerene sto og ventet på å gå ombord i flyet som skulle ta oss til Cluj-Napoca. Da hadde jeg allerede oppdaget grunnen til at jeg fikk utdelt en bagasjelapp til minikofferten jeg hadde på slep. Dette flyet var langt mindre enn det jeg hadde sett for meg. Håndbaggasje ble stuet inn under flyet, da kabinen var for liten. I tillegg er det sent. Det snør. Og jeg hører bakkemannskapet snakke om "technische problemen".

Hadde følt meg lurt om jeg betalte for å sitte på Business her...

Når de da endelig åpner for boarding, som jeg i grunn er relativt lite lysten på, så virker det som om alle andre også dødsdømt sleper beina etter seg på vei inn i flyet. Selvsagt er dette kun sånn folk er, men det slår meg ikke der og da. Flyet er ikke verre enn at de har Business Class. Det så skikkelig classy ut. Og du dør like fort der som i resten av flyet. Sånn tenker jeg når jeg går ombord.

Omtrent slik høres det ut inne i hodet mitt når kabinpersonalet skal gå gjennom sikkerhetsrutinene ombord.

---------

Hei, kan vi få deres oppmerksomhet for å gå gjennom sikkerhetsrutinene ombord. Ja. Vi har faktisk sikkerhetsrutiner i dette flyet. Og ja. Dette er faktisk et fly.

Dere HAR sikkerhetsbelter i setene deres, men så trangt dere sitter burde disse være unødvendige. Strekker dere litt på ryggen skulle dere fint låses i posisjon mellom sete og tak... eller det vi liker å kalle et tak.

Vi har seks nødutganger, noe som nok overrasker de fleste av dere gitt størrelsen på flyet. Disse er dog overflødige. Ved problemer vil antakeligvis vinduene ristes løs og dere bli sugd ut en etter en.

Flytevester? Ehm... nei. Har ikke. Men ærlig talt, når leste dere sist om en flystyrt der folk ble fisket levende opp av vannet. Og når sjekket du egentlig under setet sist? De andre flyselskapene har dem ikke de heller.

Oksygenmaskene trenger dere ikke da dette ikke er en trykkkabin. Ikke forsøk å hjelpe andre i en krisesituasjon. Redd deg selv. Om du kan. *kaklende latter*

God tur.

---------
Ja. Omtrent slik. Og rett ovenfor meg sitter en dame helt uberørt og løser kryssord. FOR DET ER JO DET DU HAR LYST TIL Å GJØRE DE SISTE MINUTTENE AV DITT LIV-

Flyet tar av og etter en stund deler de ut vårt siste måltid. Her er et tips til flyselskapene - det er INGEN som ønsker at rugbrød med tunfisksalat skal være sitt siste måltid.

På dette tidspunktet har hjernen implodert og til tross for at jeg aldri drikker alkohol på fly så kjenner jeg at det er det eneste riktige å gjøre akkurat nå. Da kommer de rundt med kaffe. For koffein er jo det jeg trenger nå.

På Business Class, altså de fire setene foran lommetørkleet som sikkert aspirerer til å bli gardin når den blir står, så serverer de mat på brett. Og vin.

Gi. Meg. Rødvin. Nå.

Meg. Fått. Rødvin. Nå.

Det. Hjalp. Ikke.

Så da sitter jeg i spenn da. Med hvite knoker og vilt stirrende blikk i litt over en time på det som kan ha vært den mest behagelige flyturen jeg har hatt noen sinne. Og det er jo bare provoserende. Litt kan man jo få igjen for flyskrekken, men neida.

Uansett. Lander i Transylvania, tar taxi til hotellet og sjekker inn sånn rundt ett om natten. Helt greit rom, skal bare kaste et blikk ut av vinduet for å sjekke utsikten. Riktignok er Dracula fiksjon, men det er ikke det du tenker når du ser at din nærmeste nabo er den største gravlunden i byen. Priceless.