Representant med reservasjoner?

Fra jeg satte mine ben på Stortinget som innkalt representant og frem til nå, har jeg hatt journalister etter meg hver eneste dag angående spørsmålet om reservasjon for leger. Det er helt greit. Syv av ti innkommende samtaler de to første ukene var om dette, nå er det redusert til to-tre om dagen. Det fine er at jeg har en oppdatert telefonliste til de fleste i politiske redaksjoner på Østlandsområdet.

Det har aldri vært noen tvil om hva jeg mener om reservasjonsrett. Jeg er prinsipielt i mot. Men allerede 3. oktober la jeg ut et blogginnlegg hvor jeg åpnet for reservasjonsmuligheten, gitt klare retningslinjer for hvordan og når det kan skje. Det er en grunnleggende forskjell på en rett til å reservere seg og en mulighet. De som skaper mest usikkerhet rundt spørsmålet, er motstanderne som insisterer på det motsatte.

Fra hva jeg kan se fra signalene til departementet, så kommer retningslinjene til å være tydelige på når og hvor det vil være mulig å reservere seg. Det er ikke en rett, det er en mulighet - der prinsippet om pasientenes rett til likt helsetilbud i hele landet holdes i hevd. Det betyr at ingen kommuner kan innvilge reservasjon dersom det ikke er tilgjengelige alternativer for pasienten - det vil si andre fastleger med ledig kapasitet på sine lister. Departementet har sagt at de som eventuelt måtte få innvilget reservasjon, må sende brev til alle eksisterende pasienter for å opplyse om dette - med informasjon om hvem eller hvordan velge noen andre, vil jeg anta. I tillegg vil legene måtte opplyse om at de er reservasjonsleger når de listes opp i fastlegeregisteret, der vi som pasienter kan velge hvem vi vil ha. Som jeg skrev 3. oktober, skulle jeg gjerne i tillegg sett en reduksjon i deres percapitatilskudd per pasient, men ser at den kan være vanskelig å få gjennom, og det kan jeg leve med. Uansett skal reservasjonsmuligheten ha en konsekvens for legen, ikke pasienten, og det synes jeg departementet så langt har svart godt på.

Så - til dagens oppslag i Dagsavisen. De la det frem som en artikkel med gårsdagens høring i Stortinget om reservasjonsmulighet som bakgrunn, med noen kommentarer til det, men jeg ser jo at det er morsommere å spille opp til uenighet internt i Høyre.

Her er sitatene som ble oversendt i sin helhet:

- Jeg er i mot at fastleger skal ha en rett til å reservere seg mot å henvise til abort, men er åpen for å gi mulighet for reservasjon dersom pasientens rettigheter kommer først. Men jeg vil se retningslinjene før jeg tar en endelig beslutning.

- Forutsetningen er at pasientens rett til helsetilbud skal  være lik uansett hvor du bor. I 20-30 kommuner i Norge er det kun én fastlege. Disse vil, slik jeg forstår departementets signaler, ikke ha mulighet til å reservere seg. Om vedkommende reserverer seg, og nekter å henvise til abort, så får en i verste fall sparke legen, og ansette en ny.

- I høringen argumenteres med at dette har fungert fint i 30 år, før rundskrivet i 2011 kom, og det vises til at en kan telle på en hånd de pasientene som har klaget på legen sin, når det gjelder denne problemstillingen. Hva mener du om det?

- Jeg mener det er helt meningsløst å forvente at kvinner i en sårbar situasjon i tillegg vil å ta belastningen det er å opprette klage mot sin egen lege. Det sier kanskje noe om forståelsen for pasientenes situasjon hos de som mener dette.

- Forslagsstillerne mener det er en ekstra belastning for pasienten å bytte fastlege og å orientere seg om hvilke fastleger som har reservert seg. Er dette et reelt argumentet slik du ser det, eller en overdrivelse?

- Jeg mener dette er litt overdrevet. Som pasient har jeg fortsatt ansvar for å orientere meg om mitt helsetilbud. Ingen bør bare akseptere legen de får tildelt, men sjekke om det er en lege du faktisk vil gå til. Det gjelder også om du er en middelaldrende mann. Men retningslinjene fra politisk ledelse i helse-og omsorgsdepartementet bør være helt tydelige på at reservasjonsmuligheten har en konsekvens for legen, ikke pasienten.

- For kommunen sin del kan det fort bli kostbart om de innvilger reservasjon for en lege, og senere må ansette en lege til for å oppfylle prinsippet om likt helsetilbud til alle. For det må de.

- Sykepleierforbundet er blant dem som tror at flere helsepersonellgrupper kan finne på å be om reservasjoner, med denne adgangen. Hva tror du om det?

- Jeg skjønner at enkelte har behov for å overdramatisere bilde. Jeg tror ikke det er en fare for det. Jeg for min egen del har i hvert fall strukket meg så langt jeg kan i denne saken, men vi lever i et demokrati så flere grupper kan ønske seg dette, men det betyr ikke at vi vil tillate det.

---
Men Dagsavisen glemte å spørre hva jeg kom til å stemme når saken(e) kommer til Stortinget. Jeg har til de noen-og-tredve andre journalistene jeg har snakket med sagt at jeg ikke sier noe før saken kommer til Stortinget - men det ser ut til at dette blir resultatet:

- Jeg vil stemme mot SVs forslag som kommer opp i Stortinget på nyåret. I og med at departementet jobber med et forslag som skal ut på høring, så ser jeg ingen grunn til å stoppe den prosessen.

- Med de signalene departementet har gitt så langt, så vil jeg gå inn for en mulighet til å reservere seg for legene under helt bestemte omstendigheter, når saken kommer til Stortinget til høsten. Pasienten først. Så enkelt. Så vanskelig.

Altså overhodet ingen grunn til og helt unødvendig å rasle med partipisk eller annet. Når det er sagt - uten debatten om reservasjon for fastleger tror jeg ikke retningslinjene ville blitt så akseptable som de har blitt. Så takk til Susanne Kaluza og alle dere andre som har engasjert dere - fortsett med det!

Er det da mulig å reservere seg mot flere henvendelser fra journalister, mon tro? For utover dette, har jeg faktisk ingen kommentar.