Konfeksjonens svar på handlingsregelen

Livet som stortingsrepresentant byr stadig på overraskelser. Som for eksempel å vise til provenyeffektene på statsbudsjettet som den mest naturlige ting. Eller den noe mer underlige følelsen av å glede seg til sentralbanksjefens årstale i kveld. Eller foredrag, som det heter på fint.

Norges Banks representantskap er vennlige nok til å minne meg på at jeg bare er møtende vararepresentant, implisitt at jeg når som helst kan ramle ut av det gode selskap. Ettersom jeg har balansert på kanten av det gode selskap hele mitt liv er ikke det så uvant. Jeg blir aldri vant til minglingen med fiffen, aldri helt komfortabel i mitt eget skinn på den typen arrangementer. Kanskje fordi det ikke er mitt eget skinn jeg skal gå i. Og da kommer vi til det vesentlige - hva har man på seg til sentralbanksjefens årlige foredrag, som, for å gjøre det enkelt, etterfølges av middag og selskapelig samvær der jeg tidligere var garderobevakt - nemlig Grand Hotel.

Svaret er egentlig enklere enn man skulle tro. Selv om gutta kommer i dress så er det ikke fest jeg skal på. Lett å ta feil for en enkel sjel fra Groruddalen, der gutta kun kommer i dress om det er fest. Dette er derimot business. Ikke cocktailparty, ikke festmiddag. Business. I en perfekt verden hadde jeg med andre ord ikke ofret dette en tanke, og dratt rett fra Stortinget til foredrag og deretter middag. Vi har kleskoder her også. Og det som er pent nok for stortingssalen er da for fanden pent nok for finansfiffen.

Så hvorfor tenker jeg over det?

Vel. Jeg er kvinne. Det vil si. Jeg er ikke mann. En mann trenger kun la være å gjøre noe feil. Si - møte med brune sko til mørk dress. Ikke spesielt vanskelig. Kvinner derimot. Høyt, lavt, kort, langt, farger, utringning, hår, pynt, alt blir lagt merke til.

For eksempel ble en hel verden satt ut da det viste seg at en av verdens mektigste kvinner, med doktorgrad i fysikk, faktisk har .... vent... pupper. Som deltaker i debatter på tv har jeg også fått vennlige råd om hvor mye hud som kan vises på tv. Ikke bare legger kamera på deg fem kilo (jo, takk, liksom), men bar kvinnehud trenger seg visstnok gjennom linsa og fortrenger budskapet ditt. Jeg gir også råd om dette selv når jeg holder retorikkkurs for kvinner. Bevisst bruk av kort skjørt og dyp utringning er moro dersom du skal holde en presentasjon og vil ha anledning til å briljere med kunnskap og innsikt etter de første fem minuttene du er på scenen. Før det er det kun kort skjørt og dyp utringning publikum ser.

Fabelaktige Angela Merkel.

Angela Merkel har nå lært. Hun kommer ikke slik en gang til. Verken på festmiddag eller andre steder. Nå kan du kjøre Pantone-kart med Merkels blazer.

Som ung selger i et stort norsk IT-selskap fikk jeg beskjed fra en av mine mannlige sjefer om å ikke gå i korte skjørt før jeg var tobarnsmor og over femogtredve. Særlig i svart (!). Før det vil nemlig kunder og kollegaer kun tenke på sex. Et velment råd, der altså. Tror jeg var den straitest kledde dama i hele avdelingen. Har fortsatt mange av de mørke dressene siden den gang. Synd de er minst en størrelse for små nå. Lever fortsatt i håpet om å bruke dem en dag... Så selv drakt var ikke gangbar mynt. Kort skjørt utgikk tidlig i karrieren.

Men så hva med i kveld da. Jo da - jeg har sett bildene og terningkastene. En liten takk til stortingskollega, og daværende kulturminister, Anniken Huitfeldt for hennes lille skistøvelstunt i protest mot nettopp terningkastene på antrekk - også på den typen arrangementer. Det er tross alt ikke Vixen Awards vi skal på, det er middag etter en av de viktigste talene som blir holdt om norsk økonomi og fremtidsutsikt. Et godt råd kan derfor være dette:

Konfeksjonens svar på handlingsregelen. Herredress fra Dressmann?

Og det som bekymrer meg mer er at jeg nå har brukt tid på dette. Den samme tiden kunne vært brukt på å lese papirer, skrevet en kronikk, forberedt et foredrag. Mens gutta drar en kam gjennom håret og sjekker at slipset sitter riktig, har de fleste damer brukt betydelig mer tid på å egentlig ikke bli lagt merke til. For det handler ikke om at jeg skal få terningkast. Så interessant er jeg ikke for den gemene klikkhop den norske journaliststanden. Det handler først og fremst om å kunne gli inn i en forsamling man ikke naturlig føler seg en del av.

Alternativet er selvsagt å skille seg like mye ut som man føler at man gjør i utgangspunktet. Men man skal kle seg inn i en forsamling, ikke kle seg ut.

Så det blir svart drakt. Eller svart dress. Hvis jeg kommer inn i en. Business attire, rett og slett. Det var da ikke så vanskelig. Så neste gang skal jeg kutte ut fluffet når jeg skal møte fiffen. Det som er godt nok for stortingssalen er godt nok for dem.

Fant svart drakt og høye hæler. Droppet perlekjedet i plast. Burde da være godt innenfor konfeksjonens svar på handlingsregelen...

Gå på @vampus på twitter for å følge med resten.