Billige poenger og feige ministre

Faksimile fra VG.

Hadia Tajik (Ap) kaller justisministeren og barne- og likestillingsministeren feige når de ikke deltar i debatten om sovevoldtekt og overfallsvoldtekt. Selv husker jeg faktisk ikke om noen fra Arbeiderpartiet i det hele tatt ytret seg da en statsadvokat under forrige regjeringsperiode brukte begrepet "en som tar seg til rette" om sovevoldtekter. Skulle gjerne hørt Tajiks dom over egne kollegaers taushet den gang.

En statsadvokat er en embedsmann innen påtalemyndigheten som har som arbeidsoppgave å føre (større) straffesaker på vegne av den offentlige påtalemyndighet. Jeg tror det bare var en blogger som satte statsadvokaten på plass, ikke justisministeren. Statsadvokaten la seg fullstendig flat for sin uttalelse i debatt med den der bloggeren i Dagsnytt 18 dagen etter.

Men nå er det visstnok feigt av justisministeren å ikke ta til motmæle mot en psykiater. Da føler jeg at det er Hadja Tajik som tar seg litt vel til rette i debatten. Men VG lar jo kompetansen skinne gjennom de også:

- Er det ikke en forskjell på om man i sovende og beruset tilstand våkner av at kjæresten har tatt seg til rette mot ens vilje eller om man blir overfalt og voldtatt i Slottsparken?

En kjæreste som tar seg til rette mot ens vilje, altså penetrerer og puler en sovende og kanskje beruset partner, hva er nå han eller hun? Når vi vet at de aller, aller fleste voldtekter ikke er såkalte overfallsvoldtekter, men såkalte fest- eller sovevoldtekter eller voldtekt av partner, i vold i nære relasjoner. Men for all del. Det er bare et annet menneskes kropp det er snakk om. Når og hvordan de blir penetrert av en som ikke bryr seg så mye om samtykke, er jo ikke så nøye. For en mann eller kvinne som blir ufrivillig penetrert når kroppen ikke er klar for det, får jo ikke så vondt av det. Rifter og blødninger som resultat av ufrivillig penetrering av din kjæreste er jo liksom ikke så vondt. Akkurat som hvis din kjæreste slår deg i trynet, så er det ikke så vondt som dersom en vilt fremmed gjorde det. Og ærlig talt - har du pult'n en gang, så er jo det et livslangt samtykke til å ta seg til rette. I din kropp. Ikke sant?

Grunnen til at jeg bruker begrepet "såkalt", er fordi overfallvoldtekter, sovevoldtekter eller festvoldtekter (åpenbart) ikke er begreper i straffeloven. VG skriver at i dag er straffelovens definisjon av voldtekt bruk av trussel eller makt. Nope. Ifølge den norske straffelovens § 192 blir voldtekt definert slik:

- det å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd
- det å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen
- det å ved vold eller ved truende atferd få noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv.
- grovt uaktsom voldtekt er etter bestemmelsens fjerde ledd også straffbart .

Men det er forskjell på å ha seksuell omgang med noen i sovende og beruset tilstand, og å overfalle og voldta noen i Slottsparken. Som regel har sistnevnte skjerpende omstendigheter, og blir dermed straffet hardere.

Men den forrige justisministeren sendte forslag om endringer i definisjonen for samtykke ut på høring og dette er nå under arbeid fra regjeringens side. Regjeringen skal ta stilling til hvorvidt de vil endre loven slik at kravet endres til å gjelde manglende samtykke. Fordi saken er under arbeid ønsker ikke statsrådene å kommentere dette før de har kommet til en konklusjon. Det er dette Tajik mener er feigt. Kunne jo vært kjekt å vite hennes dom over egne kollegaers stumhet i forbindelse med statsadvokatens uttalelser om sovevoldtekter i 2012.

Men det statsadvokaten i 2012 så klønete forsøkte å sette på dagsorden var hvorvidt minstestraffen på 3 år for voldtekt fører til at vi får færre dommer for voldtekt selv i saker der seksuell omgang er bevist og det er sannsynliggjort at offeret faktisk ikke var i stand til å gjøre motstand. Akkurat det kan være en viktig justispolitisk debatt. Men i all den tid straffelovens bestemmelser rundt voldtekt nå er under behandling så skjønner jeg godt at verken justisministeren eller likestillingsministeren ønsker å ta debatten før det er enighet om de nye bestemmelsene. Det er ikke feigt i min bok. Men det er billig å forsøke å dra et politisk poeng på det.

Transylmania

Slottet i Bran. Der Dracula aldri bodde.

Blodtørstige herskere, fantasifostre i kister, middelalderbyer, levende middag på trappa og plommebrennevin. Transylvania. What's not to love!

Min første tur til Transylvania var knappe 36 timer, og på det kan man vel neppe oppleve mye. Tror du, ja. Men det er før du får en kort omvisning i vakre Cluj sentrum, blir kjørt 40 minutter ut av byen til et tradisjonelt hotell hvor du skal holde kurs for 50 aktive kvinnelige politikere, hvor du plutselig oppdager at det står et hjortedyr av et slag utenfor døren din, du forsøker å slippe den fri gjennom døren, for så få beskjed om at han heter Middag og skal serveres om ikke så lenge, så lukk den døra er du snill, og deretter får middag og...palinka. Du vet. Dette satans plommebrennvinet som andre steder heter rakija, og som når hvitvinen og rødvinen er drukket opp er det eneste vi har igjen, og da har vi ikke annet valg enn å gurgle oss med Djevelens munnvann. Så da gjør vi det.

For dagen etter å fortsette kurset, bli kjørt tilbake til Cluj for å overnatte på det hotellet du oppdaget at lå ved siden av byens største gravlund, men du er ikke så bekymra for det, for det som bekymrer deg mer er at du skal hentes av taxi klokken halv fem om morgenen, men akkurat nå står det en rumensk DJ nede i hotellrestauranten og spiller balkanbeat for de fire gjestene som sitter der og røyker, og ingenting er så skummelt som en rumensk DJ som spiller balkanbeat for fire røykende gjester i hotellrestauranten rett under rommet ditt.

Men så gir musikken seg og du får sovet to timer før du skal opp, og taxien kommer og turen til flyplassen går greit, og fordi du ikke har sovet mer enn to timer, så går også flyturen greit fordi du sovner og våkner ikke før du plutselig er i transfer i München og på vei hjem. Og så tror du at dett var dett, og jeg kommer aldri tilbake til Transylvania igjen.

Men joda. Plutselig skal du på kurs selv. I Sibiu. I Transylvania. Nevnte jeg at Transylvania er i Romania? Gud, som jeg plutselig elsker det landet. Men mest Transylvania.

Så da sitter jeg plutselig på flyet til Sibiu, et av verdens mest idylliske steder å bo, skal man tro Forbes. Siden det ikke er noen grunn til å tro noe annet, med mindre du er nordmann og ikke tror det egentlig går an å leve utenfor Norges grenser og likevel blir sur for at folk da faktisk forsøker å innvandre til Norge, men det er en annen debatt, så er Sibiu sentrum ganske sjarmerende. Billig øl har de også, men ikke minst må ølfabrikken ha billige t-skjorter, for etter å ha bestilt en øl hver på det lille av de to torgene, fikk en kollega og jeg en t-skjorte hver med reklame for det lokale ølet. Den ligger nå nyvasket sammen med treningstøyet, og ligger den sammen med treningstøyet så vet vel både du og jeg at sannsynligheten er ganske liten for at noen ser meg tassende rundt i en rød t-skjorte med reklame for Ursus med det første, men godt var det.

Vi får ikke gjort så mye skade i Sibiu den første kvelden da vi skal på kurs på lørdagen, men lørdag kveld er det duket for lokal mat på en tradisjonell transylvansk restaurant og det er da jeg lærer at rumenere kødder ikke når det kommer til kjøtt, for her er det svin innbakt i svin med ostefyll gratinert med ost som gjelder. Og palinka. Men tro du meg, når du får svin innbakt i svin med ostefyll gratinert med ost kan du like gjerne drikke palinka som noe annet. Dette er selvsagt etter den store tallerkenen der vi får lokale delikatesser som svinepate, kokt skinke som jo bare er en annen måte å si svin på, rent svinefett, svinepølse, tørket svor og ikke fullt så tørket svinesvor. Og en ost. Det var en ost der også.

Så vi tenker at vi kjører safe og går på den irske baren ved siden av, den irske baren der det står "live music" på skiltet utenfor, og live music viser seg å være en rumensk DJ. Jeg har allerede fortalt hvor skumle jeg synes rumenske DJer er. Men her er det ikke balkanbeat som gjelder, her går vi gjennom hele registeret fra 70-tallsdisko, via Madonna til russetekno. Og da har vi vært der ett kvarter. Det er nå engelskmannen oppdager at han har SnapChat, og snapper i grunn resten av kvelden, mens resten av gruppen i ulik grad danser rundt bordet og bestiller mer øl, mer øl og mer palinka, og alle ser ut til å ha det gøy på irsk bar. Vel, utenom han som faktisk er irsk. Man spiller visstnok ikke russetekno på irsk bar i Irland. Det bryr ikke vi andre oss så mye om, før vi plutselig ser to store dørvakter gå bort til en fyr som ypper til bråk bak oss. Tyskeren blant oss utbryter at tankekraft er så mye mer overlegent enn muskelkraft, og at han kunne slått bråkmakeren i gulvet med følgende spørsmål:

Men hva er ditt kategoriske imperativ?

Nørd.

Uansett. Vi danser videre i natten, mens ølet skummer og palinkaen flyter, og på et tidspunkt kommer vi på at for pokker - vi skal jo besøke Bran i morgen, Draculas hjemsted. Det er på tide å komme seg hjem, og engelskmannen, iren og jeg - nei, dette er ikke begynnelsen på en vits - tusler fornøyde gjennom gamlebyen i Sibiu, på vei til hotellet - men der, der åpenbarer det seg et lite helvete på jord, med lyskastere, rød løper, balkanbeat og store, skinnende biler utenfor. Å joda, du gjettet det nok. Nightcap.

Vi glir ikke inn i vrimmelen av "the beautiful people", vi sklir inn, som på bananskall, lettere forfjamset da vi plutselig ser to damer i bikinier som danser på små scener ved siden av DJen. Og hva har jeg sagt om rumenske DJer?

Vi drikker storøyd vår øl før vi går, og får dagen etter vite at vi har vært på den feteste klubben i Sibius. Det var den irske baren.

Transylvania. Høye fjell, og vakre landskap. Middelalderbyer med heftig uteliv. God mat, dårlig mat, godt øl, palinka. Det skal sies at det er menneskene du møter som gjør turen, og her var jeg med en internasjonal gruppe, men møtte også fabelaktige lokale. Og enda har jeg ikke fortalt om Bran, Brasov og Bucuresti. Øst-Europeisk service på togstasjonen, kjeltringer av noen taxisjåfører og Ceaușescu's vanvittige palass. Om de blodtørstige herskerne og fantasifostre i kister.

Kanskje neste gang. Hvis du er grei.

PS: Det kan hende jeg oppdaterer dette innlegget med bilder. Men nå er jeg trøtt og går og legger meg...

Månelanding og Mongstad

Det var konkurransen om å finne de beste løsningene, uavhengig av teknologi og politisk styring, som gjorde at amerikanerne kunne sette det første mennesket på månen og gjorde NASA til verdens fremste romfartsorganisasjon.

Samme kveld den dagen Neil Armstrong satte sin fot på månen, 20. juli i 1969, dukket det opp en blomsterbukett med en usignert hyllest på president John F. Kennedys grav på Arlington. På kortet sto det «Mr. President, the Eagle has landed».

Bare syv år tidligere hadde Kennedy ytret de inspirerende ordene om at de velger å dra til månen, ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig. At USA ikke skulle være en del av utviklingen, men lede utviklingen. For fred, frihet, kunnskap og forståelse. Det er ikke vanskelig å bli inspirert av det.

Talen ble startskuddet for en teknologisk utvikling som mangler sidestykke i gjennomføring og resultat. I 1965, da aktiviteten i romprogrammet var på sitt høyeste, var 376 700 mennesker tilknyttet  20 000 industribedrifter og 200 universiteter og høyskoler spredt på et stort antall fagområder. Konkurransen om en NASA-kontrakt mobiliserte industribedrifter og kompetansemiljøer til å bidra med løsninger. Flere konkurrerte om å løse samme oppgave, og jo bedre oppgaven ble løst i forhold til den økonomiske rammen, jo større var bonusen eller belønningen. Dermed førte programmet til en enestående kreativitet og innsats som måtte gi resultater. Resultater, som vi vet, ikke bare var et lite steg for mennesket, men et stort steg for menneskeheten, og har gjort USA til verdens desidert ledende romnasjon.

Men ikke bare nådde de målet om en bemannet ferd til månen innen tiåret var omme. Romprogrammet ga datateknologi et kraftig puff fremover, som er litt morsomt når vi tenker på at en HP kalkulator fra 1982 har mer datakraft enn Apollo 8. Andre biprodukter er alt fra CAT-scannere og MRI innen medisinsk teknologi, til brannsikre tekstiler og frysetørret mat. Men like viktig var programstyringskonseptet, metodologien, som ble brukt når NASA samarbeidet med utenforliggende organisasjoner og bedrifter. En Saturn V/Apollo består faktisk av hele 5,6 millioner deler - teknologi, komponenter, systemer. Målet skapte midlene, bonuser og belønning ga (hmm) gode idèer og bedre løsninger, og god samhandling mellom offentlig og privat skapte gjennomføringskraft.

Dette i kontrast til dekret 655-268, også kjent som Sovjetunionens planer for en bemannet månelanding. Her ble allerede kjent teknologi definert som grunnlaget for det politiske målet - med et detaljert måldokument og bevilgningsdokument. Dekretet ble underskrevet i 1964, og den første sovjetiske bemannede månelandingen skulle gjennomføres i 1967/68. Det skjedde aldri.

Her kunne det vært noe å lære. Det var konkurransen om å finne de beste løsningene, uavhengig av teknologi og politisk styring, som gjorde at amerikanerne kunne sette det første mennesket på månen og gjorde NASA til verdens fremste romfartsorganisasjon.

I dag har det vært debatt om Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling i forbindelse med Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med CO2-håndtering. Riksrevisjonen hudflettet klimaprosjektet som daværende statsminister Jens Stoltenberg mente skulle bli Norges månelanding.  Bellona er av de som mener at skrinleggingen av et fullskala CO2-rensinganlegg på Mongstad er den styggeste politiske kræsjlandingen de noen gang har sett. Likevel forsøkte flere i dag med å skrive et politiske testamente ved å vise til at testsenteret på Mongstad består og derfor er satsningen en suksess. Virkelig?

Noe av det viktigste vi kan gjøre er å anerkjenne feil, og gjennom det gjøre ting mer riktig neste gang. Historien ville husket Kennedy annerledes om ambisjonen om den første bemannede ferden til månen aldri ble noe av og NASA bare ble et ekstremt dyrt testsenter for ny teknologi. Ingen kommer til å minnes Mongstad med blomster og en usignert hilsen med "Testsenteret er fortsatt i drift".  

Rock'n Roll - bilde fra NASA.

Skeive hus og rare klær

Jeg skal lage foredrag om skatter og avgifters utilsiktede sider, og vil gjerne ha innspill. Helt konkret - hvilken skatt eller avgift har ført til hva, når var dette og hvor. Det kan altså være fra Romerriket 650 f.Kr eller Snåsa i 1978. Det kan være en negativ eller positiv virkning, men kanskje ikke helt hva som var hensikten. Det samme med en skattelette eller fradrag.

Selv har jeg brukt boligskatten i Amsterdam, vindusskatten i England og Skottland, norske alkoholavgifter og ikke minst det fabelaktige fradraget for arbeidsantrekket for danseband i Sverige, som eksempler. Poenget mitt er at selv om vi alle er for skatter- og avgifter (på et eller annet nivå), så er det jo ikke helt uvesentlig hvordan disse er utformet. De hemmer eller fremmer innovasjon og økonomisk vekst, de påvirker alt fra hvordan vi bygger byer til hvordan vi handler - og hvordan vi kler oss. Nettopp derfor må det være med en viss forsiktighet at disse utformes. Skattetilpasninger kan være så mangt - men vi må være klar over at vi tilpasser oss det til enhver tid eksisterende regimet.

Amsterdam er en sjarmerende by. Det er ikke bare kanalene, men de eksentrisk smale, skjeve og skakke husene som gir byen dens helt unike uttrykk. Men det var nok ikke det politikerne tenkte på da de valgte en eiendomsskatt på 1500-tallet basert på bredden av huset. Sjarmerende - definitivt, upraktisk - absolutt. Men uten disse hadde kanskje ikke Amsterdam hatt like stor appell som turistdestinasjon? Men vi vet jo aldri hvordan byen kunne sett ut dersom de hadde gjort noe annet.

I England på 1600-tallet hadde de en annen tilnærming. De fant ut at antall vinduer var et godt uttrykk for formue. Resultatet ble at de rikeste beholdt sine vinduer, mens de mindre velstående murte sine igjen, med forverret folkehelse grunnet mangel på ventilasjon og lys som resultat. Skatten ble avskaffet i 1851, men er fortsatt synlig på mange hus.

Skatter og avgifter kan være ment å være rene inntekter til staten, men er noen ganger begrunnet i ønske om endret adferd. For eksempel høye avgifter på sigaretter og alkohol. Dette fører blant annet til et høyst levende smuglermarked som finansierer annen organisert kriminalitet, og ikke minst til at vi tar rundt 7,6 millioner dagsturer til Sverige hvert år. Med tapte norske arbeidsplasser og reduserte inntekter til staten som resultat.

Men det kanskje morsomste utslaget av en skatt, eller i dette tilfelle - faktisk et skattefradrag, var fradraget for arbeidsantrekk i Sverige på 60-70-tallet. Kravet var at arbeidsantrekket var fantasifullt nok til at det ikke ville bli brukt privat. Jeg tror det kanskje illustrerer ganske godt hva vi er villige til å gjøre for å slippe å betale skatt.... bandnavnene har jeg derimot ingen forklaring på. Se flere flotte kostymer og band her.

Are Slettan har tidligere skrevet om dette i NA24.
 
Har du noen andre eller bedre forslag? Har du noen skatter og avgifter som har ført til ønsket innovasjon og utvikling? Kommenter gjerne her eller på Facebook.