Selv har jeg brukt boligskatten i Amsterdam, vindusskatten i England og Skottland, norske alkoholavgifter og ikke minst det fabelaktige fradraget for arbeidsantrekket for danseband i Sverige, som eksempler. Poenget mitt er at selv om vi alle er for skatter- og avgifter (på et eller annet nivå), så er det jo ikke helt uvesentlig hvordan disse er utformet. De hemmer eller fremmer innovasjon og økonomisk vekst, de påvirker alt fra hvordan vi bygger byer til hvordan vi handler - og hvordan vi kler oss. Nettopp derfor må det være med en viss forsiktighet at disse utformes. Skattetilpasninger kan være så mangt - men vi må være klar over at vi tilpasser oss det til enhver tid eksisterende regimet.
Amsterdam er en sjarmerende by. Det er ikke bare kanalene, men de eksentrisk smale, skjeve og skakke husene som gir byen dens helt unike uttrykk. Men det var nok ikke det politikerne tenkte på da de valgte en eiendomsskatt på 1500-tallet basert på bredden av huset. Sjarmerende - definitivt, upraktisk - absolutt. Men uten disse hadde kanskje ikke Amsterdam hatt like stor appell som turistdestinasjon? Men vi vet jo aldri hvordan byen kunne sett ut dersom de hadde gjort noe annet.
 |
Men det kanskje morsomste utslaget av en skatt, eller i dette tilfelle - faktisk et skattefradrag, var fradraget for arbeidsantrekk i Sverige på 60-70-tallet. Kravet var at arbeidsantrekket var fantasifullt nok til at det ikke ville bli brukt privat. Jeg tror det kanskje illustrerer ganske godt hva vi er villige til å gjøre for å slippe å betale skatt.... bandnavnene har jeg derimot ingen forklaring på. Se flere flotte kostymer og band her.
Are Slettan har tidligere skrevet om dette i NA24.
Har du noen andre eller bedre forslag? Har du noen skatter og avgifter som har ført til ønsket innovasjon og utvikling? Kommenter gjerne her eller på Facebook.
11 kommentarer:
Å beskatte boliger basert på vindustelling var faktisk vanlig i Norge også før i tiden (1700-tallet?). Sikkert noe vi kopierte fra England.
Ellers hadde jo Oslo i sin tid en "hundeavgift" som ble avskaffet på 80-tallet, men ikke uten sverdslag: Argumentet om at det kostet fire ganger så mye å innkreve den telte ikke så mye for de som mislikte hundens etterlatenskaper. Men da de forsto at det var de ryddige hundeeierne som (frivillig) registrerte sine hunder og betalte skatten, ble den til slutt avskaffet.
når de mest trengende har fått sitt så kan folkeT bestemme hva skatte pengene skal brukes til,-på den måten så kan folk føle aT DE ER MED Å BESTEMME- ISTEDENFOR KUN Å VÆRE EN BRIKKE I ET POLTISK SPILLL
Ta bort skatten og la folket punge ut frivillig ifra egen lomme når de ønsker en ny veg,- la de arbeidsløse sulte ihjel eller skal vi si- la dem utdanne seg til å bli tyver
Den tyske renhetsloven. I dag et uttrykk for stolte byggetradisjoner, opprinnelig en måte å få inn skattepenger fordi humle var skattlagt.
Rolf - jøss, der ser du. Tillit til folk flest gitt!
Anonym: Ja, godt eksempel. Men jeg ble på FB tipset om et svensk program som het "Den stora ølresan". I episode 2 ser man på hvordan skattesystem og andre politiske vedtak har preget svensk, dansk og engelsk ølkultur som var oppsiktsvekkende like for drøye 100 år siden. Programmet er så gammelt at det ikke kan sees lenger hos verken SVT eller NRK, men hvis noen har noe mer på både renhetsloven og andre reguleringer (inkl skattesystem), i forbindelse med ølbrygging så er jeg veldig interessert. Kan jo bli et helt eget gøyalt foredrag, inkl ølsmaking!
Vi har jo det kjente eksemplet fra Freaknomicks, med barnehagen som var lei av foreldre som var sen ute med å hente barna sine. De ila så en avgift for sen henting. Resultatet var at antallet forsenthentinger faktisk økte... Årsaken var visstnok at foreldrene ikke lenger hadde dårlig samvittighet for å hente for sent siden de nå betalte for det, og dermed gjorde det oftere.
Kjempefin artikkel! Passe lang og man fikk med seg essensen i den.
Vi har jo også for eksempel bomveiene her til lands. Opprinnelig fulgte norske veimyndigheter samme prinsipp som ellers i Europa - At det skulle finnes et alternativ for de som ikke ville betale for bompasseringer. Det du betalte for var å kjøre på den nye veien, ville du ikke betale kunne du fortsatt benytte den gamle. Lierbommen, en av de aller første bommene i Norge, var jo et eksempel på dette.
Nå kan det jo være flere årsaker til at politikere og veimyndigheter stort sett ser bort fra dette rettferdighets-prinsippet, men mange steder er argumentet for "du skal værs'go betale uansett"-linjen som de heller legger seg på vært at mulige alternativer skaper for stor trafikkbelastning på andre veier i området.
Arnt Joakim: Ja, den har jeg fått med meg, faktisk ved at en tidligere kollega hadde samme system i deres barnehage. En måte å unngå at flere benytter seg av det, er jo å øke betalingen.
Ove Kristian: Takk. Ble litt inspirert. Skal se om jeg finner flere eksempler og bygge ut med ukas skatt eller avgift. Kanskje vi finner noen eksempler på uventede resultater som også var positive - så det er bare å komme med flere eksempler!
Siste Anonym: bompenger er jo et kapittel for seg. Som du skriver, i mange europeiske land kan du kjøre alternativer - men bompenger blir brukt til å finansiere faktisk bruk, og det synes jeg er helt ok. Det er det norske avgiftsnivået og dobbeltbetalingen for bilbruk som er problemet.
(siste anonym)
Som jeg også skrev: Det kan være mange årsaker til at man velger bompengefinansiering.
(Hva du eller jeg måtte synes om denne formen for tilleggsbeskatning av en gruppe som allerede har betalt veibygging opptil 4 ggr. er ikke relevant i dette tilfellet).
;-)
Poenget var imidlertid at bompenger nødvendigvis medfører uønskede bivirkninger - nemilig at man får uønsket trafikkøkning på de veiene som den nye veien var ment å avlaste.
Altså et eksempel på det du etterlyste.
:-)
Hva med skipsarkitektur? Tilbake på 1500 tallet bygde Nederlenderne handelsskip der skroget ble utformet med tanke på å betale minst mulig Øresundstoll til danskekongen.
Legg inn en kommentar