Formuesskatten - eksempel 7

I debatten om formuesskatten er mangel på de gode eksemplene et problem for Høyre, mener Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen. Hun legger også til at det ikke er en statlig oppgave å sørge for at bedrifter går med overskudd.

Derfor oppdaterer jeg nå bloggen jevnlig med eksempler på hvordan formuesskatten er skadelig for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Dersom fordeling er det eneste målet, er formuesskatten absolutt et godt virkemiddel. Men jeg tilhører et parti som mener vi må skape før vi kan fordele, og samtidig sørge for at vi kan skape igjen. Ikke minst at norske gründere ikke må selge ut eierandeler av den bedriften og de arbeidsplassene de faktisk har skapt. Som Bjørn Kjos, Norwegian-gründeren, som forteller at han har solgt leilighet, hytte og tatt opp lån for å dekke formuesskatten.

Tirsdag denne uken solgte Norwegian-gründeren aksjer for vel 180 millioner kroner i livsverket.
 - Jeg hadde ikke solgt en aksje hadde det ikke vært for formuesskatten, sier Kjos til Nettavisen.

Nedsalget førte til et verdifall på ti prosent for Norwegian-aksjene. Utenlandske investorer forstår ikke hva formuesskatt er, en særnorsk skatt som straffer norsk eierskap, og når en gründer selger seg kraftig ned i eget selskap er det gjerne et dårlig tegn. Men ifølge superøkonomene til VG og Ap, SV, Sp og Rødt - så er ikke formuesskatten et problem for noen. Det tapper ikke bedrifter for verdier, det svekker ikke norsk eierskap at norske eiere må selge seg ut av egne bedrifter, det fører ikke til kapitalflukt fra Norge. Det er som å diskutere med disse jentene her...

See nothing, hear nothing, say nothing....

Med en årslønn på cirka 1,5 millioner kroner har ikke Bjørn Kjos nok inntekter til å dekke skatten, så derfor selger han deler av livsverket for å få nok penger til å dekke skatten de neste årene.

- Selskapet jeg eier Norwegian-aksjene gjennom kontrollerer rundt 27 prosent av et selskap som har en verdi på rundt 10 milliarder kroner. Med en formuesskatt på 0,9 prosent, blir det rundt 25 millioner kroner i formuesskatt. Min andel av dette er på i underkant av 20 millioner kroner, sier Kjos.

Det er ikke mulig å fordele seg til rikdom eller velferd. Noen må skape de verdiene som skal fordeles først. Kveler vi norsk verdiskaping, så kveler vi velferdsstaten Norge. Det er som Margaret Thatcher sa om sosialister - "They always run out of other people's money". Og hvordan skal de finansiere velferd da?

------------
Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen,hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tar ut utbytte må hun ta ut mer enn hun trenger for å betale formuesskatt, fordi du må også skatte 28% av utbyttet først.

Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.

Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det og stenger nå driften av stedet.

Eksempel 4: Den 100 år gamle familiebedriften Brunvoll i Møre og Romsdal som i 2009 mistet ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere verdt millioner som ble liggende på lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter måtte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene på lager. Men det er klart. Sånt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant?

Eksempel 5: Familieeide Aass Bryggerier i Drammen tar kun ut utbytte for å betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da må de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de først må betale utbytteskatt for å ta ut pengene på 28% til staten (en skatt Høyre for øvrig er for).

Eksempel 6: Seriegründeren Espen Fjogstad forteller at han hvert år må ta ut penger fra sitt investeringsselskap for å dekke formuesskatten. Dette er penger han ellers hadde investert i norske gründerprosjekter. Han mener Scheel-utvalgets forslag vil forsterke diskrimineringen av norske eiere og føre til kapitalflukt.

Formuesskatten - eksempel 6

I debatten om formuesskatten er mangel på de gode eksemplene et problem for Høyre, mener Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen. Hun legger også til at det ikke er en statlig oppgave å sørge for at bedrifter går med overskudd.

Derfor oppdaterer jeg nå bloggen jevnlig med eksempler på hvordan formuesskatten er skadelig for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Dersom fordeling er det eneste målet, er formuesskatten absolutt et godt virkemiddel. Men jeg tilhører et parti som mener vi må skape før vi kan fordele, og samtidig sørge for at vi kan skape igjen. Dette eksempelet handler om kapital og kompetanse.

Utvalget som ble nedsatt for å reformere skattesystemet på en måte som bidrar til økte investeringer i Norge, det såkalte Scheel-utvalget, la frem sin rapport i forrige uke. Seriegründeren Espen Fjogstad skriver i Dagens Næringsliv at når Scheel-utvalget konkluderer med lavere selskapsskatt bør prioriteres foran lavere formuesskatt, så mener de det motsatte av hva norsk næringsliv og investorer sier.
– Det er en særnorsk skatt som diskriminerer norske eiere. Med Scheels forslag vil det bli verre, sier Fjogstad til DN.

Han viser til at han hvert år må ta ut penger fra sitt investeringsselskap for å dekke formuesskatten, penger han ellers hadde investert i norske gründerprosjekter. Han legger videre til at Scheel-utvalgets forslag vil forsterke diskrimineringen av norske eiere og føre til kapitalflukt.

Mange norske gründere har allerede flyttet ut av landet, som gründerne av Opera, Keiko og Meltwater. Utflytting av gründere forringer det norske kapitalmiljøet, fordi vi mister både penger og ikke minst kompetanse. Som Fjogstad skriver - gründere og investorer har som regel en «home bias» («hjemme­favorisering») - i den forstand at de gründer og investerer gjerne der de selv er. Det vil si at når de flytter fra Norge, slutter de gradvis å investere i gamlelandet og satser heller der de har flyttet og følger markedene tettere.

På samme måte som at formuesskatten gradvis tapper norskeide familiebedrifter for verdier, tapper den altså Norge sakte, men sikkert, for risikovillige investorer med gründererfaring - altså både kapital og kompetanse. Det er legitimt å mene at fordeling er viktigere, men det blir på sikt lite å fordele når både kapital og kompetanse forsvinner.
---------------

Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen,hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tar ut utbytte må hun ta ut mer enn hun trenger for å betale formuesskatt, fordi du må også skatte 28% av utbyttet først.

Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.

Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det og stenger nå driften av stedet.

Eksempel 4: Den 100 år gamle familiebedriften Brunvoll i Møre og Romsdal som i 2009 mistet ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere verdt millioner som ble liggende på lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter måtte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene på lager. Men det er klart. Sånt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant?

Eksempel 5: Familieeide Aass Bryggerier i Drammen tar kun ut utbytte for å betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da må de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de først må betale utbytteskatt for å ta ut pengene på 28% til staten (en skatt Høyre for øvrig er for).