 |
| Faksimile fra Aftenposten. Nesten riktig overskrift, gitt. |
Kollega Kårstein Eidem Løvaas stikker med forslaget om brukerbetaling for NRKs nettsider begge henda inn i vepsebolet i dag. Det gjør vondt når det stikker, men du verden så gøy det er å se veps surre forbanna rundt uten spesielt godt begrunna mål eller mening.
Utover at regjeringen ikke har foreslått betalingsmur for NRKs nettsider, og at Kårstein Eidem Løvaas kun foreslår betalingsløsning for de som ikke betaler lisens, så er jo mediene ikke så langt unna korrekt gjengivelse av en sak når de skriver om dette. Men la oss la debatten om kvalitetsjournalistikk ligge.
NRK har i dag ingen gratis innholdstjenester. Du betaler for alt gjennom en tvungen lisens knyttet opp mot kjøp av tv- og radio-apparater. Så selv om du ikke er interessert i NRK, må du likevel betale for dem, noe som selvsagt er et genialt forretningskonsept. For NRK, vel og merke. Derfor er de også positive når Arbeiderpartiet foreslår en Internett-skatt for alle husstander i Norge til NRK som erstatning for tapte inntekter etter hvert som at færre kjøper egne bokser til tv og radio, og heller ser tv via Internett.
Høyres Kårstein Eidem Løvaas foreslår i dag at når NRKs inntekter over tid vil falle siden færre kjøper de boksene lisensen er knyttet mot, så bør de som ikke betaler lisens betale for NRKs nettprodukter. Jeg sier ikke jeg er enig, men det er en vesentlig forskjell mellom det og en betalingsmur. Og ikke fullt så dumt som Arbeiderpartiets Internett-skatt for alle husstander.
Jeg er ikke enig i Kårsteins forslag. Men jeg kommer sikkert ikke til å være enig i regjeringens forslag når disse kommer heller. Kjenner jeg regjeringen rett blir de langt mer moderate enn det jeg mener er riktig, kun gå i riktig retning på noen områder og ikke i det hele tatt på andre. En helt vanlig hverdag for meg der, altså. Så derfor kan jeg skrive akkurat hva jeg vil nå under pretensen "høyttenkning".
Slipp NRK fri.
La alt det lisensbetalte materialet gjøres tilgjengelig gjennom en creative commons-lisens som tillater hvem som helst å bruke materialet til å skape nye tjenester. De gjorde det med den uventede tv-suksessen "Bergensbanen" som ble sendt minutt for minutt. Hele NRKs enorme arkiv bør frigjøres til å skape gode lokale nettaviser eller mobile tjenester, i konkurranse med NRK. Materialet er uansett betalt av oss alle og bør fritt kunne brukes av oss alle, når formelle hensyn til opphavsrett og vern mot misbruk er ivaretatt.
Det er ikke bare jeg som synes dette er en god idè. Mediemannen Sven Egil Omdahl skrev om dette allerede i 2010 og tanken har aldri sluppet meg. Jeg mener det er fremoverlent, radikalt og spennende. Ikke uproblematisk, men definitivt noe som kan bidra til en helt nyskapende mediepolitikk for framtida.
Den statlige styringen av kringkasting er den største formen for statlige intervensjon, også i forhold til regulering og subsidiering av avisindustrien. Derfor er NRKs rolle som allmennkringkaster den viktigste mediepolitiske debatten, ikke pressestøtte til papirproduksjon eller momsnivå for aviser.
Jeg har skrevet mer om NRKs rolle her - Med lisens til å drepe.
NRK kan bidra og bidrar til å fortrenge andre mediehus og alternative satsninger i mediemarkedet. Selv om de har forpliktelser, så har de også privilegier. Ingen andre mediehus får inn over fem milliarder på bok uten å måtte konkurrere i markedet.
Debatten om NRK skal selvsagt ikke stoppe der. Men ulike betalingsløsninger på nett er uansett en meget smal inngang til en veldig bred debatt. Som både Kårstein Eidem Løvaas og Arild Grande i Arbeiderpartiet på ulikt vis har forsøkt å ta tak i, så vil finansieringen av NRK måtte tas tak i når lisensinnbetalinger går ned etter hvert som folk ikke lenger kjøper tv-eller radioapparater. Ett forslag er å øke lisensen slik at de som fortsatt har apparater subsidierer de rene nettbrukerne som ikke betaler lisens. Det er et dårlig forslag. Arbeiderpartiets forslag om å innføre en Internettskatt for alle husstander likeså. Kårsteins forslag er ikke godt, men bedre enn de to foregående.
Viktigere er å få en debatt om NRKs rolle. Skal NRK få fortsette å fortrenge alternativer gjennom å lansere flere kanaler enn de har i dag, eller kan vi debattere å begrense antall kanaler? Per i dag har de tre riksdekkende tv-kanaler, tre riksdekkende radiokanaler, og et titalls radiokanaler som NRK Alltid Nyheter, NRK Klassisk, NRK mP3 for å nevne noen. Og med dette også en massiv påvirkning på slukkingen av FM-nettet, der NRK vil tvinge hele Norge over på DAB. Jeg er (selvsagt) uenig i dette også.
I forkant av høstens kommunevalg har NRK inngått et samarbeid med A-pressen om deling av innhold. Jeg mener det er skandaløst og burde vært gjenstand for langt mer debatt enn de reaksjonene som kom da dette ble kjent. Bare det alene burde være nok til å vise at vi trenger en langt mer omfattende og grundig debatt om norsk mediepolitikk enn det vi har i Norge. Jeg håper regjeringens melding, når den kommer, i hvert fall legger opp til det. I mellomtiden applauderer jeg Kårstein for å stikke begge henda inn i vepsebolet i dag. Det gjør vondt når det stikker, men du verden så gøy det er å se veps surre forbanna rundt uten spesielt godt begrunna mål eller mening.
---------------
Sven Egil Omdahl utdyper mer om NRKs nettstrategi her (merk at dette er en nesten fem år gammel analyse - og også fem år gamle meninger. Skal ikke holde @svelle som gissel for mine meninger, altså).
En oppdatert analyse av NRK som nettkonkurrent, som langt på vei slår fast at de ikke kan oppfattes som mer farlig enn at VG må tåle det. Man kan jo mene mye om at Norges største mediebedrift ikke klarer å utmerke seg på Internett, eller at en bedrift som ansetter 1/4 av Norges journalister visstnok ikke påvirker mediemarkedet. Begge konklusjoner i høyst diskutable, men interessant nok lesning.
4 kommentarer:
Betalingsmurer på nett er en like flott idé som bompengeringer er det i samferdsel! Det begrenser trafikk og irriterer vettet av folk. Forskjellen er at mens vi ønsker minst mulig eksos og køer i veitrafikken, ønsker de fleste at trafikken av informasjon og nyheter er så fri som mulig. Å kunne dele en nyhetssak på nettet uten å sende den du deler saken med til en flerhundrekroners betalingsmur er det beste som har hendt offentligheten de siste årtier.
Selvsagt litt forfriskende, men først og fremst høyst snodig når en av regjeringspartiene stortingsrepresentanter og en del av regjeringens parlamentariske grunnlag karakteriserer regjeringens politikk som "langt mer moderate enn det jeg mener er riktig" og at det er "en helt vanlig hverdag for meg" når regjeringens politikk kun går "i riktig retning på noen områder og ikke i det hele tatt på andre"
Å gjøre alt NRK produserer åpent tilgjengelig (etter noen dager) høres ut som en god idé, men også helt på siden av debatten om betaling.
Dette må nødvendigvis sees i sammenheng med kvalitetsjournalistikk, og at Norsk språk er så lite at vi aldri vil ha et tilstrekkelig betalingsdyktig marked for samfunnsopplysning og nøytrale fora. Disse funksjonene er i likhet med helse og skole nødt å ha en offentlig bærebjelke.
Heidi. Takk for initiativet om å få en mer nyansert diskurs enn hva Twitter og 140 tegn tillater. Jeg synes likevel at du tar et svært snevert perspektiv om NRK og deres fremtid. Verken NRK eller for den del Schibsted er i seg selv viktig. Det er hva disse institusjonene tilfører samfunnet av verdi som er viktig.
Om man skal diskutere NRKs rolle må man begynne med kjernen: Ønsker man en allmennkringkaster eller ikke? Hva er konsekvensen av å ønske det, eller å ikke ønske å ha det som på engelsk heter «Public service broadcast».
Historisk er NRK etablert etter et britisk mønster som en (etter hvert) lisensfinansiert medieinstitusjon gjennom statlige regler. I USA ble radio etablert som et instrument for å markedsføre Grammofonplater (musikk) Realiteten i en debatt om NRKs eksistens er i realiteten en tilsvarende problemstilling: Skal man ha en statlig ordning for formidling av journalistikk, kultur og sport (som var BBCs fundament for å få gjennomført en lisensfinansiering) eller skal man la kommersielle krefter styre den slags formidling alene?
Det er i dag svært vanskelig å se for seg at kommersielle aktører uten regulering skal kunne forvalte et samfunnsoppdrag uten nasjonale regulatoriske ordninger. Det er nok å minne om at i USA er det seks medieeiere som har kontroll over mer enn 90% av all mediekonsupsjon. I Norge har vi tre, 3 dominerende kommersielle aktører som kjemper for at NRK ikke skal være en del av mediebildet. Jeg er svært urolig over å la tre profittbaserte aktører forvalte samfunnsansvaret alene.Jeg mener vi trenger tilstrekkelig balanserte meningsytringer for allmennheten for å danne egne meninger, hva enten det er innen politikk, vitenskap, filosofi, religion, kultur eller økonomi, noe NRK bidrar godt til.
Min mening er at vi må sikre NRK sin stilling som uavhengig og offentlig finansiert institusjon som deltaker i et stadig mer uoversiktlig men kapitaldrevet og eierkonsentrert mediekart.
Legg inn en kommentar