Det svakere kjønn

Kvinner får stadig høre at vi er så likestilte at de eneste som begrenser våre muligheter er oss selv og våre valg. Får gutta får høre det samme?

Kronikk publisert i papirutgaven av VG lørdag 20.06.2015

Nylig overhørte jeg et foreldrepar snakke til sønnen sin på toget fra Lillestrøm til Oslo. De forsikret han om at de alltid skulle sørge for at han skulle få lov å bli en ordentlig mann som ikke noen gang trengte å skifte en bleie på sine framtidige barn. Guttungen sa ikke så mye, så det er ikke godt å si hva som foranlediget kjønnsmonologen fra foreldrene. Deres forakt for menn som tok ut pappapermisjon og tok ansvar hjemme, var i hvert fall ikke til å misforstå.

Det skal mye til for å velge på tvers av de holdningene som er innprentet i oss fra vi er små. Akkurat disse foreldrene er antakeligvis i ferd med å gjøre sønnen sin til en taper i både arbeidsliv og familieliv i framtida.

Når det gjelder makt, penger og muligheter troner menn udiskutabelt på toppen uansett hvor du er i verden. Mer enn 90 prosent av alle presidenter og statsministre er menn, stort sett alle de store selskapene har menn som både styreledere og som toppleder, og menn dominerer i nesten alle bransjer. På Kapitals liste over Norges rikeste er 91 av de hundre rikeste menn. I næringslivet er 87 prosent av topplederne menn, mens i norsk politikk dominerer menn med bare rundt 60 prosent av toppene.

Baksiden av medaljen er mørkere. Samtidig som jenter nå presterer like godt eller bedre enn gutter på skolen, og flere kvinner tar høyere utdanning, faller gutter ut av skolen og menn ut av arbeidslivet. Skoletapere blir ofte arbeidslivstapere, som igjen blir familietapere. Rundt 40 prosent av sosialhjelpsmottakerne i Norge i 2013 var enslige menn uten barn, mot 23 prosent enslige kvinner uten barn. Tidligere kunne unge menn med middels eller lav utdannelse banke på døra til den lokale produksjonsbedriften og få jobb der. Men norske lønninger og generelt kostnadsnivå har presset industriarbeidsplassene ut av Norge. Disse har vært og er fortsatt mannsdominerte virksomheter.

En rapport utarbeidet for Kunnskapsdepartementet viser at automatisering og robotisering av funksjoner vil erstatte rundt 30 prosent av dagens arbeidsplasser i Norge. Det digitale skiftet vil åpenbart påvirke alle deler av samfunnet, men de arbeidsplassene som påvirkes mest er de arbeidsplassene som forsvinner. Og det er ikke bare lavtlønnede eller yrker med ufaglærte dette gjelder. Mellommennene i økonomien forsvinner, enten det er bankfunksjonærer, meglere, kontormedarbeidere og regnskapsførere. Og de er nettopp det - menn.

Deltakelse i arbeidsmarkedet påvirker også guttenes mulighet for å stifte familie. Når ikke lenger kvinner er avhengig av en mann til å sørge for seg, viser hun seg lite villig til å forsørge for en mann som ikke gjør noe. Kanskje ikke så rart. Studier fra USA viser at menn uten arbeid foretrekker å se på tv fremfor å yte sin del av arbeidet hjemme. Arbeidsledige menn gjør bare halvparten så mye hjemme som kvinner i samme situasjon.

Det antas at de tryggeste jobbene vi kjenner fra i dag i framtida er barnehageansatte, lærere og funksjoner innen helse- og omsorg. Yrker som i dag er dominert av kvinner, og som gutter og menn velger bort på grunn av manglende prestisje. Mens 95 prosent av gutter velger tekniske yrkesfag på videregående, velger mer enn 85 prosent jenter helse- og sosialfag. Selv har jeg vært tilhenger av at jenter må få øynene opp for mulighetene ved å velge utradisjonelt. Skal guttene sikres muligheter i arbeidsmarkedet i fremtiden må også flere gutter gjøre det samme.

Ungdom velger utdannelsesløp når de er femten år gamle. Jeg har vansker for å se for meg at gutter med foreldre som vil at de skal bli menn uten omsorg eller ansvar i familien, vil oppmuntre eller støtte dem i å velge utradisjonelt. Det burde de. Det er i dag lettere å få seg jobb innen omsorgsyrker enn i industrien. Skulle det være riktig at menn er så mye mer risikovillige enn kvinner og dermed mer sannsynlige til å starte nye virksomheter, kunne menns inntreden innen helse- og omsorg kanskje bidratt til mer innovasjon og nyskapende bedrifter i Norge. Uavhengig av det, så vil deres arbeidskraft være sårt tiltrengt og ettertraktet.

Det er mye snakk om omstillinger i disse tider. Det burde vært mer snakk om hvilke omstillinger vi også trenger i utdanningsløpet, for livslang læring og ikke minst holdninger som begrenser både gutter og jenter senere i livet. Kvinner får stadig vekk høre i samfunnsdebatten at så likestilte vi er, så er de eneste som begrenser våre muligheter oss selv og våre valg. Jeg er spent på om gutta får høre det samme. For vi er avhengige av at gutter og menn begynner å velge annerledes. De som har mest å tjene på det er dem selv.

Demonstrasjon for buss for tog

Å demonstrere for å beholde en organisasjon og struktur slik den er i dag, er å demonstrere for buss for tog.

I dag debatterte vi regjeringens forslag til jernbanereform i Stortinget. Jernbaneansatte tok ut tre timer politisk streik i dag morges. Reklame for streiken hørte du kanskje over høyttaleren på vei til jobben i dag, eller fant i flyers form på setet ditt, om du tok toget. At ansatte driver politisk agitasjon ovenfor kundene, er åpenbart helt greit. For regjeringen er jo i ferd med å ødelegge noe som går på skinner i Norge - i begrepets overførte betydning.

Hadde enda kundeopplevelsen forsvart motstanden mot endringer, så hadde jeg forstått demonstrasjonene. Men statsansatte roper landssviker til ansvarlig statsråd og viser fingeren i protest mot endringer man må ha ganske store ideologiske skylapper for å ikke anerkjenne at det er skrikende behov for.

Jeg siterte fra satireinnslaget til Nyhetskanalen 5080 i mitt innlegg i stortinget. Det syntes ikke Arbeiderpartiet var noe morsomt. Like lite morsomt som togpendlerne som enten ikke kommer seg på jobb, eller kommer seg hjem til sin familie etter endt arbeidsdag, antar jeg.

Poenget er at innslaget er morsomt, fordi det er så gjenkjennelig. Problemet er at det er så gjenkjennelig. Å demonstrere for å beholde en organisasjon og struktur slik den er i dag, er å demonstrere for buss for tog.

Helvetes forgård

Ila Hybelhus - Foto: Helge Høifødt, under CC BY-SA 3.0

En søndag morgen ble vi vekket av at mobilen til Gubben ringte. I andre enden fortalte en mannstemme at det var fra politiet. Han ville verifisere hvorvidt vi kjente mannen de hadde funnet sovende i bilen vår. Det kunne vi kjapt avkrefte. Sjelden har vi vel vært så raske ut av leiligheten og ut på en søndag.

Da vi kom bort, viste det seg at det var en av Ila Hybelhus slitne brukere som hadde brukt baksetet som hybel. Ingenting var tatt eller ødelagt, og mest sannsynlig hadde vi glemt å låse bilen. Vi spurte mannen hvorfor han hadde valgt å sove her i stedet for der han hadde plass for natten.

- Fordi de er noen jævla narkomane tjueradder der borte. De dreiv og stjal tinga mine, var det kontante svaret.

Ila Hybelhus er også blitt kalt "helvetes forgård". Ikke uten grunn. I artikkelen «Ingen tårer for Ila Hybelhus» skriver Aftenposten at naboene har opplevd pistolskudd mot veggen, blodige sprøyter i sandkassen, flasker med urin kastet fra vinduene og dirrende kniver i gressplenen. Før vannspeilet og fontene var i funksjon, ble området brukt til sykkelverksted for stjålne sykler. Åpen røyking av herion, narkomane med buksene nede etter å ha satt et skudd i lysken, gjentatte innbrudd og ødeleggelser i området er egne opplevelser fra de siste fem årene jeg har bodd på Alexander Kiellands plass.

Jeg bodde i Waldemar Thranes gate på midten av nittitallet, og gikk jevnlig i eimen etter snifferne som bodde på hybelhuset den gang. I området var det tre overnattingstilbud til rusbrukere. Det i Dalsbergstien er der fortsatt. Da tettheten av Seven Eleven-butikker på Grunerløkka ble diskutert som et problem rundt 2007 en gang, foreslo jeg at vi kunne bytte en Seven Eleven med en rusinstitusjon på St. Hans haugen, der det lå tre slike innen 500 meter fra Alexander Kiellands plass og opp. Da ble det veldig stille blant de som insisterte på å ha en "unik bydel" uten ekle kommersielle virksomheter. Unikheten skulle tydeligvis utgjøres av vellykka, kaffelattedrikkende hipstere som stemte SV.

Vi vil ha en by hvor det er plass til alle mennesker – også de alkoholiserte og de narkomane. Og gjerne i mitt nabolag.

Slik begynner en mye delt kronikk i Aftenposten. Jeg er helt enig. Men kronikkforfatteren har gått inn i hodet til de som har ønsket en nedbygging av "helvetes forgård". Han mener naboene har hatt et ønske om å "feie «svina» ut". Hans eget tankespinn blir så premisset for kronikken. Vil du ikke lære barna dine å la være å plukke opp sprøytespisser, da kan du flytte på landet, skriver han.

Virkelig?

Dersom du ikke vil bo i et nabolag der barnehagen må gå gjennom sandkassene for sprøytespisser før ungene kommer om morgenen, ikke passere bukseløse narkomane som setter skudd i lårene, eller la barna våkne av schizofrene hyl om natten, så får du flytte fra Oslo?

Igjen. Virkelig?

Begrunnelsen for at Ila Hybelhus til slutt ble nedlagt var at tilbudet ikke var godt nok, og at det var gjennomgående negativt å ha så mange rusbrukere på ett sted. Institusjonen fungerte ikke godt nok. Håndterbare episoder blir uhåndterlige, og det manglet ikke på voldsepisoder og utrykninger til huset. Byrådet i Oslo besluttet nedleggelsen allerede før underskriftskampanjen fra naboene som ønsket hybelhuset nedlagt. Som nabo har jeg aldri vært bekymret for min egen del, men jeg har bekymret meg for hybelhusets beboere. Det var en grunn til at vi fant en av dem i bilen. Han var redd de andre.

Brukerne får tilbud andre steder, blant annet lavterskeltilbud med større bemanning. Det finnes fortsatt tre sentrumsnære institusjoner i Oslo, blant annet den 500 meter opp i gata fra Alexander Kiellands plass. Men å opprettholde en institusjon fordi en nabo synes at barn skal lære seg å leve med å ikke plukke opp sprøytespisser og tåle å se voksne menn sitte med buksene nede etter å ha satt et skudd i lysken, er uansett en vel så dårlig begrunnelse som å legge det ned fordi noen andre naboer ikke vil ha rusbrukere i nabolaget.

Heldigvis var det ikke det siste som var begrunnelsen. For ja, vi skal ha en by hvor det er plass til alle mennesker – også de alkoholiserte og de narkomane. Og gjerne i mitt nabolag. Men ikke for at jeg skal tåle å se folk som har falt ned fra den grønne gren. Men for at vi skal gjøre vårt beste for at de som har falt ikke blir liggende. Det er ikke gitt at en plass i helvetes forgård var løsningen på det.

Dersom min nabo vil bo i et nabolag der barnehagen må gå gjennom sandkassene for sprøytespisser før ungene kommer om morgenen, passere bukseløse narkomane som setter skudd i lårene, og la barna våkne av schizofrene hyl om natten, så vil han ha institusjoner som ikke fungerer. Han om det.

Les også: Ingen tårer for Ila Hybelhus

Søndagslåst debatt

Jeg måtte glippe litt med øya da jeg leste Dagbladets Anne Marte Blindheims kommentar om at forslaget om søndagsåpne butikker er en mulighet til å endre et dårlig system.

Litt over ett år tok det altså, før en journalist forsøkte å se hva loven i dag innebærer av urettferdige, konkurransevridende konsekvenser og hva endringen egentlig kan bestå i. Og så det av en journalist i Dagbladet. Nesten så jeg tviler på min egen dømmekraft.

Dette omtrent samtidig som at Aftenposten endelig skjønte Norgesgruppens dobbeltmoralske budskap der de sier nei til søndagsåpent, og dermed som største medlem påvirker Virke til å gjøre det samme, samtidig som de hele tiden har tatt grep for å befeste sin posisjon som en tilnærmet søndagsmonopolist. Som salige Adam Smith (nesten) sa det - der kapitalister møtes, konspirerer de mot samfunnet. (People of the same trade seldom meet together, even for merriment and diversion, but the conversation ends in a conspiracy against the public, or in some contrivance to raise prices).

Finansavisen skrev om Norgesgruppens dobbeltmoral allerede i februar, men de andre avisene liker ikke at en god sak blir oppdaget av andre enn dem selv. Dessuten er det jo bedre å la debatten gå uten å sjekke fakta. Blir mer morsomt sånn.

VG har helt uprinsipielt kastet seg på med en kommentar. Å, ja. Norgesgruppen er dobbeltmoralske. Det har vi ikke skjønt før nå. Det var dumt.

Jeg har jo bare hatt to kronikker i VG om det. Jeg skal jobbe med å bli spissere i budskapet, siden jeg åpenbart er så uklar.

Kronikk: 24-timerssamfunnet
Kronikk: Så steng Norge da

Dagbladet har altså rett. Dagens lovgivning er urettferdig, konkurransevridende og får helt absurde utslag. Som at du kan handle hagemøbler hos Plantasjen, men ikke noen andre steder. Som at Rjukan, med sine 3000 innbyggere, får ha søndagsåpen Kiwi fordi de er definert som turistkommune, mens i Oslo - som har flest turister i året, må butikkene bygges om og redusere vareutvalget for å ha åpent. Som at vi i Oslo nå har butikklokaler som kun har søndagsåpent (Meny, Kiwi).

Regjeringens forslag er altså å endre et dårlig system til en mer rettferdig, mindre konkurransevridende lovgivning. Dersom ikke det er mulig, foreslår jeg at vi forbyr alle kjedebutikker å ha søndagsåpent. Gleder meg til å høre taktene fra Norgesgruppen da.