 |
| Venner har lagt ned blomster der Galina ble drept. Foto: PION |
Under markeringen av den internasjonale dagen for å bekjempe vold mot sexarbeidere i går kom meldingen om at en sexarbeider var funnet drept på Bispekaia i Oslo. Hun ble funnet drept i egen bil som visstnok var hennes arbeidsplass. Galina Sandeva var 28 år gammel og fra Bulgaria. Ifølge politiet var drapet brutalt.
Det kalles verdens eldste yrke. Det er i hvert fall et av verdens mest voldsutsatte yrker. Manglende beskyttelse gjennom lovverk, stigmatisering og utstøting av samfunnet sørger for det. Paradoksalt nok også når lovverket er ment å beskytte. Prostituertes verste fiender kan være de som fremstår som deres beste venner. De som fremstår som milde og velmenende fremmer en politikk som brutaliserer en allerede hard hverdag.
På gata i Oslo finner du gravide kvinner, som får litt mer betalt i sin tilstand fordi noen menn tenner på nettopp å ha sex med en sexarbeider som skal bli mor. Du finner lettkledde latinamerikanske transer, bulgarske kvinner som danser til musikken på mobilen sin for å holde seg varme, norske kvinner i rusmiljøet ved Brugata, nigerianske kvinner i forhandlinger nært Karl Johan. Disse er de du kanskje ser. I tillegg kommer alle de andre. Eskortegutter, bordeller og sexarbeidere som jobber hjemmefra eller drar på hjemmebesøk. Norske, lovlige migranter og ulovlige migranter. Alle lever de hver dag med høy risiko for vold og overgrep. Og de vet det. De har opplevd det. Deres verste mareritt er å ende opp som Galina.
Mange gateprostituerte i Oslo tør ikke politianmelde grov vold fordi de frykter å bli kastet ut av landet. Det skriver Pro Sentret i en ny voldsrapport. Selv om kriminalsjefen i Oslo politidistrikt forsikrer NRK om at politiet prioriterer voldsanmeldelser fremfor utkastelse, vet sexarbeidere at slik er det ikke. I april i fjor sendte politiet ut tre prostituerte som hadde blitt knivstukket, banket opp og ranet. De var nigerianske, men hadde fast opphold i Italia, og kunne derfor fritt reise til Norge. Ifølge dem selv var de ikke tvunget ut i prostitusjon av andre grunner enn mangel på jobb og muligheter i et kriserammet Italia.
Den saken ble kjent etter at ni nigerianske kvinner ble kastet på gata som en direkte konsekvens av å ha anmeldt grove voldtekter til politiet. Utleiere som vet at leietaker selger sex fra en bolig kan siktes etter hallikparagrafen. Om prostituerte melder fra om vold, overgrep eller ran til politiet opplever de ofte å bli kastet på gaten som følge av at politiet gjør utleier oppmerksom på hvem de er, forteller Pro senteret. Utkastelse, og dermed en enda mer usikker tilværelse, er en direkte konsekvens av den norske hallikparagrafen. Under navnet "Operasjon husløs" jaget politiet i mange år prostituerte på denne måten med norske politikeres velsignelse.
Men norsk prostitusjonspolitikk er vellykket. Sexkjøpsloven har ført til at salg av seksuelle tjenester går ned. Dette har vi fått bekreftet gjennom rapporten fra Vista Analyse med mandat fra den rødgrønne regjeringen. At prostituerte selv opplever at de har fått en mer utrygg tilværelse er nevnt, men Vista fant ingenting som støttet opp under dette. Antall politianmeldelser har jo ikke økt.
Med sexkjøpsloven endret forholdet mellom prostituerte og politiet seg. Forholdet har aldri vært uproblematisk. En tidligere sexarbeider fortalte at da hun kom til Oslo var hun livredd politiet. I hennes hjemland jobbet de sammen med mafiaen og var en vel så stor trussel mot henne som mafiaen selv var. Men dette endret seg etter hvert som hun så og hørte hvordan politiet tok kontakt med sexarbeiderne på gata, advarte dem mot slemme kunder og ga informasjon om hjelpetiltak. Norsk politi var en venn. Norsk politi reddet liv.
Hun mener at i dag er bildet snudd. Politiet har blitt en fiende som spaner på prostituerte for å ta kundene deres. En garantist for å miste bosted og bli jaget fra hoteller. Det er den samme uniformen som representerer den myndigheten som skal beskytte og den myndigheten som skal forfølge. Men det er ikke politiet hun burde være redd. Det er meg.
Politiet handler på instruks fra politikerne. Det politiske Norge har bestemt at det skal være så utrygt som mulig å selge sex i Norge. Samtidig anerkjenner vi ikke sexarbeid som arbeid. Det er en politisk utenkelighet at noen velger sexarbeid. Likevel klarer vi ikke gjøre noe for alle de som i dag går mer redde på "jobb" enn vanlig.
Kunne vi reddet livet til Galina?
Kanskje ikke. Men om hun hadde begrensede andre muligheter for å livnære seg, eller var tvunget til salg av sex av bulgarsk mafia, så kunne vi gitt henne mer trygghet enn å selge sex fra en bil på Bispekaia i Oslo. Jeg mener dette er mulig gjennom å anerkjenne salg av seksuelle tjenester som sexarbeid, regulere dette etter en modell av New Zealand og trygge hverdagen til de som er mest utsatt blant oss. Jeg tror ikke jeg har møtt Galina. Men jeg har garantert møtt noen som kjente henne. Jeg er utrolig lei meg for at vi - og særlig jeg - ikke har gjort mer.
Se også kronikk: Er sexkjøpsloven en seier? og Med staten som hallik
PS! Da Amnesty tidligere i år gikk inn for å avkriminalisere kjøp og salg av seksuelle tjenester med hensikt å beskytte sexarbeiderne meldte mange seg ut fordi de mente Amnesty var for sexkjøp. Det er de selvsagt ikke. Men sexarbeidernes rettigheter og sikkerhet er viktigere enn en moraliserende politikk. Det er ikke så mye - men jeg meldte meg nå inn i Amnesty igjen. Gjør det gjerne du også - trykk her for innmeldingsskjema.
7 kommentarer:
Hei. Når det samler seg 30 000 nordmenn foran Stortinget og protesterer for å få kjøpe sex, skal jeg vurdere å skifte mening om sexkjøploven. Slik norske menn oppfører seg er en skam og disse kvinnene hadde blitt slått uansett. Sexkjøpere kjøper er syke og at det er ulovlig er en del av spenningen. Når kvinner ikke er lønnsomme å handel med i Norge vil salget av dem avta. Så vi må støtte EXITprogrammer og gi disse kvinnene ordentlig beskyttelse. Kanskje en "amnesti"-periode før vi snører tømmene ytterligere? Å kjøpe sex er som å holde slaver, menn lærer å leve uten.
Jeg synes det er veldig bra og viktig at du trekker frem det at "politiet handler på instruks fra politikerne".
Nå var vel aldri målet med sexkjøpsloven å beskytte de prostituerte. Det kan det ikke ha vært i all den tid loven er utformet for å ta menn. Jeg savner ennå en feministisk organisasjon som fokuserer på å hjelpe de prostituerte og mindre på å bestemme at alle menn er slemme.
Det en bør gjøre er å opprette statlige bordeller der de prostituerte sin sikkerhet ivaretas. Samtidig som en skal tilby, gratis, fysisk og mental helsetjeneste til de som prostituerer seg. Til slutt må det også være et kontor der en jobber med å tilby alternativer til prostitusjon. Først da har en tatt de prostituerte på alvor og begynt å behandle dem som mennesker med lik verdi som andre i samfunnet.
Det var det norske samfunn som la opp til situasjonen denne kvinnen, eller jenta havnet oppi. Vi vet ikke grunnen men vi forstår rammeverket som satt henne ideene situasjonen.
Vi skjøt henne og de andre sexarbeiderne under teppe.
Jeg støttet sexkjøpsloven som en virkelighetsfjern Blindern student i 2009. Etter å ha jobbet noen år med vanskeligstilte familier forstår jeg at moralisme er virkelighetens verste fiende. Jeg har en far som har jobbet i politiet i 30 år, og han sa det så riktig den gang loven ble vedtatt: ute av synet, ute av sinnet.
Jeg skammer meg på vegne av mine egne holdninger den gang og jeg skammer meg over at debatten ikke ble tatt før denne unge jenta endte livet sitt noen få meter fra et politisk pengesluk.
Jf. avsnitt 6,har du lest denne kritikken? http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Vi-vet-ikke-om-loven-virker-7669532.html
Etter eget skjønn var oppdragsbeskrivelsen og rammebetingelsene for rapporten nok til at jeg ble svært sinna og oppgitt - og har vært det siden. Også når rapporten har blitt brukt som sannhetsvitne for påstander som ikke holder vann og vises til for å legitimere usosial politikk - og sammensause på retorikk mht. begreper, omtale, forskning og fakta.
Takk forøvrig for at du tar ansvar som politiker og påpeker direkte sammenheng mellom politiske holdninger og avgjørelser som direkte signal til usosial behandling av de som ikke må stigmatiseres og fratas respekt, sosial aksept eller miste noen av sine rettigheter.
Likestillings- og diskrimineringsnemnda har omtalt statens behandling av sexarbeidere som "seksuell trakassering" mens LDO ser igjennom fingrene med dette, samt frykt-, hat- og stigmaretorikken som forøvrig undergraver påstander om overveiende altruistisk grunnlag for abolisjonistisk aktivisme mht. kjøp og salg av seksuelle tjenester.
Det ene øyeblikket påstås det av radikale abolisjonister at nesten alle sexarbeidere er under ulovlig press og tvang - det neste ansvarliggjøres de kun på den usosiale akse for å utsette seg for kjønnssykdommer, vold og overgrep - som "HORER" "i prostitusjon" som "selger kroppen sin".
Jeg oppfatter dette kvalmende, hyklerisk og retorisk snikete samt dypt usosialt. Det såkalte "horehatet" eksisterer - og ikke bare blant predatorer og voldsutøvere - men også blant aktivister som bruker usosiale virkemidler og viderefører og signaliserer det usosiale og rettighetsmessige overtrampende som legitimt der hensikten helliger midlene. Signaler tas følgelig også opp av voldsutøvere.
Fortsett med å ansvarliggjøre politikere og andre, Heidi, der de selv ikke ser seg som delaktige i livssituasjonen man politisk har valgt å sette sexarbeidere i.
Amalie Skram skrev om den unge gravide jenta, utstøtt av et samfunn frysende ihjel i en liten sture på havna i Kristiania.
Samfunnets reaksjon da hun ble funnet død var å fjerne den lille stua.
Vi har tydeligvis ikke lært.
Skam over Norge og våre holdninger.
En kvinne er drept og en morder går løs. Morderen må tas og straffes.
At aksjon husløs og sexkjøpsloven er indirekte skyld i å ha drevet kvinnen mot sin skjebne er for meg åpenbart.
Legg inn en kommentar