Hvorfor jeg fortsatt er for en liberal innvandringspolitikk

Migration is not a crime. But it doesn't mean you're a refugee.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er nødvendig å snakke om å ha en streng, men rettferdig, asylpolitikk. Ordet "rettferdig" burde holde lenge.

Setningen om at "det går an å ha to tanker i hodet samtidig" begynner å bli forslitt, men jeg bruker den likevel. Det kommer ikke til å gå. Dersom du er borderline rasist, vil du lese dette som et innlegg for fri innvandring der rettigheter automatisk blir gitt mennesker som kommer til Norge. Noe jeg aldri har vært for. Rett og slett fordi jeg ikke er KrFer eller sosialist. Selv om jeg er for migrasjon som en selvstendig individuell rett, så mener jeg at det forutsetter at du reiser på egen regning, skaffer deg jobb og bosted selv. Sosiale rettigheter har jeg alltid ment at skal følge med statsborgerskap. Men retten og muligheten til å flytte, jobbe og bo i Norge er like stor som min rett og mulighet til å flytte, jobbe og bo andre steder.

Men jeg har også alltid vært for en rettferdig asylpolitikk. De som har rett til beskyttelse skal få det. Alle andre skal hjem. Det er ikke strengt. Det er å opprettholde både medmenneskelighet og våre internasjonale forpliktelser. Disse får også automatisk innvilget sosiale rettigheter som ikke en innvandrer fra England, USA eller Australia får. 

Jeg har aldri vært tilhenger av utstrakt familiegjenforening. En ting er å gjenforenes med partner og barn, men med mindre mor, bror, tanter og onkler er forfulgt på grunn den som får innvilget asyl, så ser jeg ingen grunn til å være "liberal" på dette. Og dersom de av den grunn er personlig forfulgt, så kvalifiserer de vel til opphold på selvstendig grunnlag og får søke om asyl selv - ikke komme som del av familieforening.

Jeg har heller aldri vært en fan av opphold på humanitært grunnlag. Det betyr ofte at norske myndigheter har vært så treige at det begynner å bli urimelig å sende folk ut. Da får norske myndigheter skjerpe seg, ikke uthule muligheten til å bli i Norge.

Liberal til innvandring betyr altså for meg at jeg synes det er hyggelig at folk fra hele verden vil komme til Norge, men de får selv sørge for eget opphold, arbeid og bosted. Derfor har jeg alltid vært mot en streng innvandringspolitikk, som altså ikke handler om flyktning- eller asylspørsmål. Eller egentlig litt. Migranter bruker i dag asylinstituttet som en bakdør inn til Norge. Det er her hele debatten faller fullstendig i frø. Det er fullstendig naivt å mene at alle som søker asyl har rett til asyl. Logikken tilsier at det er noen automatikk i innvilgelse av asyl, derfor ordet "søke". Det er altså opp til norske myndigheter å innvilge asylsøknaden, og dermed flyktningestatus, gitt at søkeren oppfyller vilkårene. Og oppfyller søkeren vilkårene, ja, da er vi internasjonalt forpliktet til å innvilge søknaden. Tjuefem år gamle Ali Faisal fra Pakistan, som har jobbet tre år i Russland, kvalifiserer ikke, uansett hvor mye han har lyst. "Lyst" er ikke et selvstendig grunnlag for å få flyktningestatus. Jeg har lyst til å jobbe og bo i utlandet noen år. Det betyr ikke at jeg er flyktning. En asylsøker er en som kommer utenom FNs kvotesystem og søker om flyktningestatus på individuelt grunnlag. Men det er ikke gitt at hun kvalifiserer til dette.

Les også Dr. Jus Hanne Sophie Greves ypperlige kronikk om dette.

Jeg er for lykkejegere. Jeg er for at folk skal få søke et bedre liv for seg og sine. Derfor er jeg for en liberal innvandringspolitikk som gjør at folk kan flytte hit eller andre steder for å gjøre nettopp det. Men jeg er mot at de skal innvilges flyktningestatus, og gjennom det oppnå rett til bolig, norskkurs, arbeidstrening og andre ting som jeg forutsetter at en normal innvandrer faktisk har ansvar for å sørge for selv. Dersom vi ikke klarer å beskytte asylinstituttet slik at dette gir beskyttelse til de det var ment for, men har en "liberal" asylpraksis, så vil vi feile spektakulært. Da skaper vi den situasjonen vi ikke ønsker - at for mye ressurser brukes på de som strengt tatt ikke trenger det, og det gjør oss i mindre stand til å gjøre den innsatsen som trengs for de som faktisk trenger det.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er nødvendig å snakke om å ha en streng, men rettferdig, asylpolitikk. Ordet "rettferdig" burde holde lenge. En liberal innvandringspolitikk, med en rettferdig asylpolitikk. Og jeg skjønner faktisk ikke at det skal være så vanskelig.

OBS! Alle kommentarer som tillegger meg meninger jeg ikke har (og som ikke er eksplisitt nevnt i teksten her) kommer jeg mest sannsynlig til å slette. Min blogg. Mitt privilegium. Vil du være et rasshøl, får du dele den i dine egne kanaler og kommentere den der. Så får jeg flere lesere også.

Truende taushet

Stort sett fredelig, rapporterte politiet fra nyttårsaften i Köln.

Tausheten fra medier og myndigheter om overgrepene i Köln er ikke bare et svik mot ofrene, men en trussel mot utsatte grupper som i stedet blir utsatt for massiv ryktespredning som skaper mer fordommer og usikkerhet enn nødvendig.

Innlegg publisert på papir i VG lørdag 9. januar 2016 

Nyttårsaften ble rundt 90 kvinner utsatt for seksuelle overgrep og ran i den tyske byen Köln. Politiet beskrev kvelden som ”stort sett fredelig” i sine rapporter og mediene unnlot å rapportere på masseovergrepene. Når først saken ble kjent, kom i tillegg byens borgermester ut med en oppfordring til kvinner om å ta forholdsregler når de er på offentlig sted. Sviket mot ofrene er total, og mest sannsynlig begrunnet med at gjerningsmennene blir beskrevet som tradisjonelt arabisk eller nordafrikansk utseende. Redselen for reaksjoner mot en utsatt gruppe fører til at faktiske ofre for seksuelle overgrep blir forsøkt tiet i hjel, og enda verre – bedt om å oppføre seg.  

La meg tolke borgermesteren i beste mening. Det er helt legitimt å be folk flest ta forholdsregler for å sikre egen trygghet i offentlig rom. Det hadde bare vært så forfriskende om myndigheter for en gangs skyld fortelle kriminelle gjenger at hvis ikke de holder en armlengdes avstand til ukjente, så vil det få konsekvenser. At de vil bli lagt i bakken, bøtelagt eller fengslet dersom de begår seksuelle overgrep. 

I stedet bes altså kvinner holde armlengdes avstand til ukjente, holde seg til egne grupper eller be tilskuere om hjelp dersom de blir overfalt. Parodien er jo total, når ofrene beskriver hendelsen som at det var et hundretalls menn som sto utenfor t-banestasjonen og omringet ofrene når de kom ut. Flere av dem skal ha blåmerker på brystene og andre steder på kroppen etter overgrepene, og en voldtekt er anmeldt. En kvinne sier hun febrilsk forsøkte å forsvare seg, men at det var så mange at hun ikke klarte å komme seg unna. En annen sier at politiet ikke var der da hun forsøkte å varsle om hendelsene. En oppvakt journalist kunne jo spurt borgermesteren om hvordan hun mener ”holde en armlengdes avstand til fremmende” kunne hjulpet disse kvinnene.

Politiet har satt ned en etterforskningsgruppe for å finne gjerningsmennene som sto bak overgrepene. De bør også gå i seg selv for å finne begrunnelsen for å rapportere en ”stort sett fredelig” kveld. Det samme bør mediene, som når de unnlater å rapportere på faktiske hendelser overlater dette til ryktespredning og uverifisert informasjon som skaper mer fordommer enn faktiske forhold. Og dersom overgrepene er begått av nyankomne asylsøkere og skyldes faktiske kulturelle forskjeller, så er det faktisk en del av samfunnsoppdraget å adressere akkurat det – både for medier og myndigheter. Ikke nok en gang be kvinner ta forholdsregler i offentlig rom. Vi gjør faktisk det. Men vi forventer at myndighetene da også gjør jobben sin for å trygge det rommet.

Oppdatert: Politimesteren i Köln avsatt 

Innlegg publisert på papir i VG lørdag 9. januar 2016

Dumme forbrukere og respektløse butikker

Er du harry eller dum om du vil ha mer mat for pengene? Foto: EuroCash

Hvis du kjøper det du trenger så billig som mulig, er det ikke helt utenkelig at du både er dum, harry og ikke så lite respektløs ovenfor produsenten av produktet du kjøper.

Gjennom hele desember, og senest på NRK Dagsnytt i dag morges, har mediene dekket priskonkurransen i dagligvarehandelen som om det var noe negativt. Folk "hamstrer" når de får gode tilbud, og det er dårlig. Hvis du er en av dem som har gått inn i en butikk fordi de faktisk hadde et godt tilbud på noe du trengte er du ikke så lite dum. Du skjønner sikkert ikke at selv om surkålen koster tre kroner, så tjener butikken på de andre kjøpene du eventuelt velger å gjøre av andre varer du trenger - så ha ha ha - nå ble du lurt nå!

Denne nedvurderingen av oss som forbrukere er ikke ny. Den toppet seg med det såkalt liberale Venstres daværende leder, Lars Sponheim, som landbruksminister. Han slo fast at norske forbrukere som handlet i Sverige var harry. Vi burde heller handle dyr norsk spekemat, enn å kjøre til Sverige for å blant annet kunne handle fransk ost og italiensk skinke billigere enn i Norge. Harryhandelen har festet seg som begrep i Norge. Forsøk å forklar for en utlending at det er "harry" å handle god mat billig. Lykke til.

Og ikke minst er du respektløs dersom du selger julepølser til tre kroner. Antakeligvis om du kjøper dem også. Da setter du ikke pris på Gildes fabelaktige julepølsehåndverk. Mens vi resten av året klager over høye matvarepriser, er det altså harry, dumt og respektløst å handle norske, middelmådige kjøttvarer rimelig til jul. Er. det. mulig.

Antar dette også gjelder for klær, sko, leker og elektronikk. Ikke kjøp nå som det er salg, vent til det er på full pris og kjøp det dyreste for å vise at du setter pris på produsentens håndverk. Det blir du smart, sofistikert og ydmyk av.

Sukk. #Dettalandet .

Røde flagg og Uber-bøllete VamPus

Jeg er glad for at myndighetene har hatt en "hands off"-policy for reguleringen av delingsøkonomimarkedet såpass lenge at tjenestene har fått vokse seg til å bli seriøse utfordrere til eksisterende bransjer og forretningsmodeller. Nå er det på tide å modernisere eksisterende regulering av de markedene og bransjene det gjelder, slik at disse er i takt med de fabelaktige, men utfordrende mulighetene teknologien har gitt oss.

Torsdag har NHO sin årskonferanse som i år handler om den digitale revolusjonen og hvordan denne påvirker arbeidslivet. Digital teknologi har allerede destruert store internasjonale bedrifter som Kodak, som nektet å gi slipp på melkekua papirfilm til fordel for digitalkameraer. Digital teknologi har destruert kjeder som VideoNova og Platekompaniet, til fordel for Netflix og Spotify. Digital teknologi utfordrer bransje etter bransje, ettersom teknologien åpner for smartere organisering av ressurser og nye tjenester. Bransje etter bransje søker da beskyttelse mot konkurranse fra myndighetene. Dessverre har myndighetene en tendens til å beskytte gamle arbeidsplasser mot det nye og ukjente, og dermed hindre nettopp innovasjon og entreprenørskap.

Da bilen kom, hvis store fordel var å kunne tilbakelegge lengre distanser på kortere tid, innførte blant annet engelske og franske myndigheter en lov om at all motorisert transport skulle varsles ved å veive med et rødt flagg eller lanterne foran transportmiddelet. I praksis betydde dette at motorkraft og fart var helt uvesentlig, da ingen biler kunne kjøre raskere enn mannen som gikk foran og veivet med et rødt flagg for å unngå ulykker. Det blir hevdet at påbudet ble fremmet og støttet av jernbaneindustrien og hestedrosjeeiere, som naturlig nok hadde interesse av å hemme en åpenbar ny konkurrent. Det ga jo lite mening å bruke penger på innovasjon for å skape en bedre, lettere og raskere bil når det var forbudt å kjøre i mer en 6,4 km i timen. Da britiske myndigheter fjernet påbudet, begynte innovasjonen i bilindustrien å skyte fart. Dette ga britisk bilindustri et forsprang på fransk og amerikansk bilproduksjon, der reguleringen ble opprettholdt i enda noen tiår. Opphevelsen av reguleringen feires faktisk fortsatt i november hvert år i Storbritannia.

I dag diskuterer vi deleøkonomi, hvor særlig det internasjonale transportnettverksselskapet Uber skaper debatt. Selskapet formidler kjøreoppdrag via en app mellom passasjerer og Uber-tilknyttede sjåfører som benytter sine egne biler i transporten. I 2015 var selskapets tjenester tilgjengelig i 67 land og 300 byer verden over. I omtrent like mange land og byer har etablerte taxiselskaper og deres sjåfører demonstrert mot selskapet. Uber-sjåfører har blitt dratt ut av bilene sine og banket opp. I Norge stemples de som piratsjåfører, deres arbeidsgivere blir varslet om at de er lovbrytere og de blir bøtelagt og dratt for retten. Taxinæringen skyr få midler. Selv har jeg blitt kalt "bøllete" i en artikkel av Taxiforbundets kommunikasjonssjef Atle Hagtun, der han stempler alle som støtter nytenkning rundt persontransport for kunnskapsløse, doktrinære markedsideologer. I tillegg til undertegnede henges tidligere byrådsleder Stian Berger Røsland ut, samt min stortingskollega Peter Christian Frølich og daværende fagdirektør i Forbrukerrådet, Anne Haabeth Rygg. Nå kan Hagtun legge til både Konkurransetilsynet og NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund på listen over kunnskapsløse, doktrinære markedsideologer. Så kaller da taxiforbundet hennes nylige Uber-tur som "skammelig", og lederen av LO, Gerd Kristiansen, kritiserer selvsagt også NHO-sjefen og Uber.

Tekst fortsetter under bildet.

Faksimile fra Norges Taxiforbunds medlemsblad Taxi nr 8/2014.

I dag kan kjentmannsprøven erstattes av Google Maps, taksameter av gps som logger rute og forhåndsavtalt pris, kvittering av en e-post med kjørerute og pris, løyve av selskapets bakgrunnssjekk, vandelsattest og dessuten kundeevaluering av oppførsel og turopplevelse. Uber-entusiaster jeg kjenner i Norge skryter av ekstraservice og servering i bilen, mine egne opplevelser i utlandet er høyst ordinære – med et ekstra pluss for problemfri betaling og kvittering på e-post. Og selvsagt – muligheten til å evaluere sjåføren. I Oslo har den kriminelle, radikale islamisten ArfanBhatti, fått drosjeløyve. Taxiforbundets Atle Hagtun kaller meg ”bøllete” i sin artikkel i Norges Taxiforbunds medlemsblad (nr 8/2014) fordi jeg i et tidligere blogginnlegg påpeker at overgrepsdømte får fortsette å kjøre drosje i Norge og at en straffedømt taxisjåfør fra Oslo fikk i 2010 lov til å kjøre videre, til tross for at han lå på klagetoppen i Oslo Taxi. Mannen har blant annet skallet ned passasjerer, råkjørt og kommet med rasistiske utsagn. Han har mistet retten til å kjøre drosje flere ganger, men selve drosjeløyvet får han beholde, fordi det er ikke lov å ta fra ham. Men det er altså jeg som er bøllete og dagens regulering helt perfekt.

Selv mener Atle Hagtun at det er uproblematisk å sende meg e-poster hvor han blant annet skriver at: ”For deg og andre er økonomisk liberalisme en religion, hvor kunnskap ikke biter på.” Han siterte selv fra en av mine eposter i sin artikkel i deres medlemsmagasin, der han også hadde bilder av oss som støtter det han kaller ”lovbrytere” med undertittelen ”radikal”. Så da regner jeg med at det er helt greit å sitere fra en publisert artikkel og selvsagt også eposter. Jeg har alle, om noen er interessert. Også der han vil diktere hvordan jeg skal skrive om innovasjon og regulering, og ikke er interessert i min vinkling - noe han oversetter til at jeg trakk meg fra å skrive for medlemsbladet (se til høyre i teksten på bildet over). For jeg er jo kjent for å skygge unna debatter...

Uber har også hatt problemer med sine sjåfører. De blir utestengt fra tjenesten. En Uber-sjåfør i India ble nylig dømt til livstid i fengsel for voldtekt av en passasjer. Han var lett å finne, da all informasjon om han lå i bestillingen hennes. I tillegg har Uber samarbeidet med indiske myndigheter og lansert en panikk-knapp som automatisk sender informasjon om gps-lokasjon på bilen, informasjon om både passasjer og sjåfør til politiet. Men altså ja, Uber har også rasshøl som sjåfører - om enn ikke over så lang tid som Oslo Taxi.

Likevel handler ikke dette egentlig om selskapet Uber som sådan, men om utdaterte reguleringer som uavhengig av Uber burde være overmodne for revisjon. De er røde flagg mot innovasjon. Likevel er det verdt å nevne at Uber akkurat rekrutterte 40 forskere fra verdens ledende robotlab, NREC, som har jobbet med teknologien bak talestyring og selvstyrende biler i flere tiår. Mens Norges Taxiforbund hetser politikere og raser mot NHO, skaper Uber antakeligvis fremtidens førerløse transportteknologi som kan gi blinde, funksjonshemmede, eldre og sånne som meg (uten lappen), en trygg, trafikksikker, automatisert og lett tilgjengelig transport – forhåpentligvis på en klimavennlig måte. Jeg er relativt overbevist om at ikke Toyota, Mitsubishi, Chrysler, General Motors eller Ford kommer til å sitte rolig å se på det. Gleder meg til Norges Taxiforbund skal ta opp kampen mot dem.

Atle Hagtun er for øvrig tidligere administrativ leder for stortingsgruppa til Venstre. De som fortsatt tror på det liberale i Venstre har med andre ord ingen garanti for eventuell støtte til et forslag fra regjeringen om å deregulere taxinæringen og åpne opp for nye, kundevennlige, innovative løsninger.
Foreløpig sitter regjeringen og tvinner fingrene. Her er noen innspill:

-       gi et klart politisk signal om at Oslo Tingretts tolkning av Yrkestransportloven skal ligge til grunn for Uber-sjåfører. Virksomheten er ikke organisert piratvirksomhet, men lovlig virksomhet det skal betales skatt for.

-       Hjelp Uber-sjåførene å bli gode skattebetalere. Det burde være enkelt for Skatteetaten å legge ut informasjon om hvordan de skal registrere seg som enkeltpersonsforetak, MVA-registrering og når momsplikten slår inn.

-       Gå i dialog med Uber om innrapportering av inntekt for Uber-sjåførene. Norge har en av verdens mest effektive skatteinnkrevinger, og inntekter fra småjobber og nettverksøkonomien vil bare blir mer og mer vanlig. Her kan Norge, og kanskje til og med en offentlig etat, vise verden vei når det gjelder håndteringen av den nye økonomien. Ikke minst er dette en mulighet for teknologiselskaper innen finans (FinTech) til å komme opp med effektive løsninger som kobler behovene til skattemyndigheter og nettverksøkonomien. 

Gir deleøkonomien og nettverksøkonomien oss utfordringer knyttet til reguleringer og arbeidsliv? 
Definitivt.
Er forbud og forfølgelse måten å løse det på?
Definitivt ikke.  

Hvis det er bøllete jeg må være for å fremme nye ideer og bedre løsninger, så er jeg gjerne det. Men det burde ikke være nødvendig i et land som snakker så mye om innovasjon og entreprenørskap som vi gjør i Norge i disse dager.