Hvorfor jeg fortsatt er for en liberal innvandringspolitikk

Migration is not a crime. But it doesn't mean you're a refugee.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er nødvendig å snakke om å ha en streng, men rettferdig, asylpolitikk. Ordet "rettferdig" burde holde lenge.

Setningen om at "det går an å ha to tanker i hodet samtidig" begynner å bli forslitt, men jeg bruker den likevel. Det kommer ikke til å gå. Dersom du er borderline rasist, vil du lese dette som et innlegg for fri innvandring der rettigheter automatisk blir gitt mennesker som kommer til Norge. Noe jeg aldri har vært for. Rett og slett fordi jeg ikke er KrFer eller sosialist. Selv om jeg er for migrasjon som en selvstendig individuell rett, så mener jeg at det forutsetter at du reiser på egen regning, skaffer deg jobb og bosted selv. Sosiale rettigheter har jeg alltid ment at skal følge med statsborgerskap. Men retten og muligheten til å flytte, jobbe og bo i Norge er like stor som min rett og mulighet til å flytte, jobbe og bo andre steder.

Men jeg har også alltid vært for en rettferdig asylpolitikk. De som har rett til beskyttelse skal få det. Alle andre skal hjem. Det er ikke strengt. Det er å opprettholde både medmenneskelighet og våre internasjonale forpliktelser. Disse får også automatisk innvilget sosiale rettigheter som ikke en innvandrer fra England, USA eller Australia får. 

Jeg har aldri vært tilhenger av utstrakt familiegjenforening. En ting er å gjenforenes med partner og barn, men med mindre mor, bror, tanter og onkler er forfulgt på grunn den som får innvilget asyl, så ser jeg ingen grunn til å være "liberal" på dette. Og dersom de av den grunn er personlig forfulgt, så kvalifiserer de vel til opphold på selvstendig grunnlag og får søke om asyl selv - ikke komme som del av familieforening.

Jeg har heller aldri vært en fan av opphold på humanitært grunnlag. Det betyr ofte at norske myndigheter har vært så treige at det begynner å bli urimelig å sende folk ut. Da får norske myndigheter skjerpe seg, ikke uthule muligheten til å bli i Norge.

Liberal til innvandring betyr altså for meg at jeg synes det er hyggelig at folk fra hele verden vil komme til Norge, men de får selv sørge for eget opphold, arbeid og bosted. Derfor har jeg alltid vært mot en streng innvandringspolitikk, som altså ikke handler om flyktning- eller asylspørsmål. Eller egentlig litt. Migranter bruker i dag asylinstituttet som en bakdør inn til Norge. Det er her hele debatten faller fullstendig i frø. Det er fullstendig naivt å mene at alle som søker asyl har rett til asyl. Logikken tilsier at det er noen automatikk i innvilgelse av asyl, derfor ordet "søke". Det er altså opp til norske myndigheter å innvilge asylsøknaden, og dermed flyktningestatus, gitt at søkeren oppfyller vilkårene. Og oppfyller søkeren vilkårene, ja, da er vi internasjonalt forpliktet til å innvilge søknaden. Tjuefem år gamle Ali Faisal fra Pakistan, som har jobbet tre år i Russland, kvalifiserer ikke, uansett hvor mye han har lyst. "Lyst" er ikke et selvstendig grunnlag for å få flyktningestatus. Jeg har lyst til å jobbe og bo i utlandet noen år. Det betyr ikke at jeg er flyktning. En asylsøker er en som kommer utenom FNs kvotesystem og søker om flyktningestatus på individuelt grunnlag. Men det er ikke gitt at hun kvalifiserer til dette.

Les også Dr. Jus Hanne Sophie Greves ypperlige kronikk om dette.

Jeg er for lykkejegere. Jeg er for at folk skal få søke et bedre liv for seg og sine. Derfor er jeg for en liberal innvandringspolitikk som gjør at folk kan flytte hit eller andre steder for å gjøre nettopp det. Men jeg er mot at de skal innvilges flyktningestatus, og gjennom det oppnå rett til bolig, norskkurs, arbeidstrening og andre ting som jeg forutsetter at en normal innvandrer faktisk har ansvar for å sørge for selv. Dersom vi ikke klarer å beskytte asylinstituttet slik at dette gir beskyttelse til de det var ment for, men har en "liberal" asylpraksis, så vil vi feile spektakulært. Da skaper vi den situasjonen vi ikke ønsker - at for mye ressurser brukes på de som strengt tatt ikke trenger det, og det gjør oss i mindre stand til å gjøre den innsatsen som trengs for de som faktisk trenger det.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er nødvendig å snakke om å ha en streng, men rettferdig, asylpolitikk. Ordet "rettferdig" burde holde lenge. En liberal innvandringspolitikk, med en rettferdig asylpolitikk. Og jeg skjønner faktisk ikke at det skal være så vanskelig.

OBS! Alle kommentarer som tillegger meg meninger jeg ikke har (og som ikke er eksplisitt nevnt i teksten her) kommer jeg mest sannsynlig til å slette. Min blogg. Mitt privilegium. Vil du være et rasshøl, får du dele den i dine egne kanaler og kommentere den der. Så får jeg flere lesere også.