En lærer ved Romsdal Videregående Skole fikk viral suksess og innlegget hans ble delt over 1200 ganger da han oppfordret folk til å bruke forbrukermakten sin og støtte den lokale brusfabrikken Oskar Sylte.
Ifølge Romsdals Budstikke har innlegget fått kommentarer som:
«Enig, Arne! Vi må ta vare på det vi produserer lokalt! Viktig for Molde og omegn! Brus er bare et eksempel...», skriver en.
«Enig. Støtt det lokale næringsliv. Vi må ikke sage av greinen vi sitter på!», skriver en annen.
Oskar Dag Sylte sr sier til Rbnett at han blir ydmyk og ærbødig av det lokale engasjementet.
-
Det betyr mye å få støtte i det som er den tøffeste tiden i bedriftens
historie. Helt siden oppstarten i 1929 har det gått én vei, til glede
for både bedriften, ansatte, byen og regionen. Nå er vi inne i en ny og
ukjent situasjon, hvor vi er nødt til å halvere antall ansatte.
Men vi ER villige til å sage over greinen vi sitter på. Sammen med ledelsen og ansatte ved hjørnesteinsbedriftene Brunvoll, Bussbygg i Molde, og Rauma Ullvarefabrikk, signerte også ledelsen og ansatte ved Oskar Sylte nylig et brev til regjeringen om hvordan skatt på arbeidende kapital skader norsk eierskap og truer norske arbeidsplasser.
Venstresida, inkludert Arbeiderpartiet, snakker ofte om "the race to the bottom" når det gjelder skattekonkurranse, som om det er et problem i Norge og Norden. Den nedadgående spiralen vil heller skyldes ønske om å skattelegge norsk eierskap, og dermed norske arbeidsplasser, på en slik måte at disse forsvinner og det blir færre å skatte av.
-----------
Eksempel 1:
Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen, hvis formue er båter,
sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og
kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når
hun tok ut utbytte måtte hun ta ut mer enn hun trengte for å betale
formuesskatt, fordi hun også måtte skatte 28% av utbyttet først.
Eksempel 2:
Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir
konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften
hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den
særnorske skatten.
Eksempel 3:
Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med
underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å
gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få
den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale
formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han
lysten til det. Oppdatert: driften er nå stengt.
Eksempel 4: Den 100 år gamle familiebedriften Brunvoll i Møre og Romsdal som i 2009 mistet ordre for nærmere 300 millioner
kroner, inkludert avbestillinger på thrustere verdt millioner som ble
liggende på lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter
måtte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene på lager. Men det er
klart. Sånt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn.
Ikke sant?
Eksempel 5: Familieeide Aass Bryggerier i Drammen tar kun ut utbytte for å betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser
- da må de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi
de først må betale utbytteskatt for å ta ut pengene på 28% til staten
(en skatt Høyre for øvrig er for).
Eksempel 6:
Seriegründeren Espen Fjogstad forteller at han hvert år må ta ut penger
fra sitt investeringsselskap for å dekke formuesskatten. Dette
er penger han ellers hadde investert i norske gründerprosjekter. Han
mener Scheel-utvalgets forslag vil forsterke diskrimineringen av norske
eiere og føre til kapitalflukt.
Eksempel 7:
Norwegian-gründer Bjørn Kjos sier han aldri ville solgt en aksje i
selskapet sitt om det ikke hadde vært for formuesskatten. Selv med en
årslønn på 1,5 millioner er ikke dette nok til å betale de 20
millionene dette utgjør. Arbeiderpartiet svarer med at da får han vel ta opp lån da.
Eksempel 8:
GC Rieber AS befinner seg i en situasjon stadig flere norskeide
bedrifter opplever, nemlig at bedriften går med underskudd, men likevel
må betale formuesskatt av verdien av bedriften. For å betale for
formuesskatten, må eierne ta ut utbytte - hvilket gjør at underskuddet
blir større. GC Rieber går med 200 millioner i minus. For å dekke
aksjonærenes kostnader ved å eie bedriften, det vil si formuesskatt og
utbytteskatt, må de utbetale nærmere 20 millioner kroner i utbytte. Det
øker bedriftens «underskudd» fra 200 til nærmere 220 millioner kroner.
Eksempel 9: Rauma Ullvarefabrikk har fortsatt all produksjon i
Norge (Rauma og Røros) og all opptjent kapital blir sprøyta tilbake til
bedriften. Ledelsen sier at deres største utfordring er formuesskatten, som årlig belaster likviditeten (betalingsevnen) med rundt 1,6
millioner.
– Formuessskatten svekker lønnsevnen og gjør det vanskelig å følge opp
de investeringer bedriftens fremtid og trygge arbeidsplasser er avhengig
av, sier eier Arnstein Digernes til NRK.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar