Giske bør ta sommerferie

Faksimile fra VG Nett.

Hvis Ap/LO-kameratene Trond Giske og Wegard Harswik ikke har bedre å bruke sommeren på enn å forsøke seg på så billige poenger at selv Donald Trump ville vært flau, så foreslår jeg at de tar helt fri.

Kameratene Trond Giske og Wegard Harsvik i henholdsvis Arbeiderpartiet og LO setter fokus på den sentrale rollen Høyre har hatt i samarbeidsorganisasjonen International Democratic Union (IDU), for partier som identifiserer seg som sentrum-høyre politisk. Dette er rundt 80 partier fordelt på 56 land, som har definert sin plattform som å fremme politiske og individuelle rettigheter, like muligheter og mulighet for økonomisk utvikling basert på en robust rettsstat. I felleserklæringen fra 1983 står det at partiene er dedikert til å fremme de sosiale og politiske verdiene som demokratiske stater er fundert på, inkludert grunnleggende individuelle menneskerettigheter som definert av Menneskerettighetskonvensjonen, med fokus på ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og retten til å demonstrere ikke-voldelig motstand, retten til frie valg, pressefrihet, religionsfrihet, likhet for loven og muligheter for alle.

Når Giske og Harsvik mener Høyre skal trekke seg fra dette samarbeidet fordi ett av de over åtti samarbeidende partiene i nettverket har valgt en kandidat de ikke liker, så er det absurd. Men for å ha det helt klart – jeg liker’n ikke jeg heller. I mine øyne er Donald Trump en fordomsfull, narsissistisk misogynist som har klart å utnytte det gapet etablerte politikere har skapt gjennom å oppfylle egne agendaer uten kontakt med folk flest. Men det kan selvsagt ikke Norges statsminister si eller mene. Donald Trump påstår selv å ha et ”amazing” forhold til kvinner. Men om han hadde forsøkt seg på setningen med ”blood coming out of her - wherever” mot statsministeren fordi han møtte litt motstand, slik han gjorde mot programleder Megyn Kelly, hadde forholdet vel vært alt annet enn ”amazing”. Men kompanjongene Giske og Harswik mener altså at Høyre skal trekke seg fra et internasjonalt politisk nettverk som fremmer en demokratisk rettsstat og menneskerettigheter fordi de selv trakk seg fra Sosialistinternasjonalen, et nettverk preget av splittelse og manglende fornying. Arbeiderpartiet velger fortsatt å være tilknyttet dette med observatørstatus. Så lenge IDU’s medlemmer er dedikerte til å stå sammen om menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati, så har Høyre en rolle å spille i å fremme disse verdiene ytterligere. Moderne, liberale høyrepartier bør bidra til at våre søsterpartier også fremmer likestilling, lhbt-rettigheter og respekt for både individuelle rettigheter og individer som en del av vår felles plattform. Dersom noen av IDUs medlemmer ikke lenger deler disse verdiene, så er det de som bør trekke seg fra nettverket - ikke de medlemmene som faktisk både fremmer moderne sentrums-høyre politikk OG vil videreutvikle denne.

Hvis Giske og Harswik ikke har bedre å bruke sommeren på enn å forsøke seg på så billige poenger at selv Trump ville vært flau, så foreslår jeg at de tar helt fri. Fortjent eller ikke.

Oppdatert: Les også det utmerkede svaret Eirik Moen, nylig avgått general­sekretær i International Democrat Union (IDU) og John-Ragnar Aarset, generalsekretær i Høyre, gir til Giske i VG: Giskes frekkis.

Shalom, Israel!

Mitt første bilde av det lovede land.

- How do you know I’m a doctor?
- Your mother told me.
- Oh, she wastes no time, does she.

Den unge legen rister leende på hodet. Vi sitter i ankomsthallen i Tel Aviv og venter på bagasjen. Jeg satte meg ved siden av henne for å takke for hjelpen på veien. Hun var en av flere som reiste seg for å tilby plassen sin på shuttlebussen til flyet i Brussel da de så jeg gikk med krykker. Etterpå har jeg merket at hun hele tiden har vært i nærheten for å tilby hjelp. Moren hennes hvisket raskt at ”she’s a doctor” på vei inn ut av flyet, som for å forklare hjelpsomheten.

Å brekke beinet fire uker før jeg skulle til Israel og Palestina med Kirkens Nødhjelp var alt annet enn optimalt. Det fikk jeg kjenne litt ekstra på da jeg humpet i full fart for å rekke flyet i Brussel. Jeg skal ikke sutre for mye over Brussel Airlines, men her er et råd; pakk skift for to dager i håndbagasjen. Du skal ha mer enn flaks for å få hele bagasjen med deg fra flyplassen når du lander. Jeg fikk den ikke. Men nok om det.

Det viser seg at legen og moren ikke er turister slik jeg trodde, men er fra Israel. Jeg føler at jeg kanskje overlumper henne litt da jeg forteller at jeg er norsk parlamentariker som skal til Vestbredden sammen med fem andre skandinaviske politikere for å få mer innsikt i Israel og Palestina-konflikten. Jeg spør rett ut hvor hun står.

Litt nølende svarer hun at hun alltid hadde følt med empati for palestinerne og deres sak. At hun var liberal og åpen for andre mennesker. Men det snudde da de fyrte raketter som rakk langt inn mot forstedene til Tel Aviv.

 - Det skjer noe med deg når du ligger under et bord med hendene over hodet og tror du skal dø.

Jeg tenker i mitt stille sinn at slik føler nok en del det i Gaza også, men sier ingenting. Jeg er her for å lytt og lære, men mener og har alltid ment at Israel har rett til å forsvare seg og har en særstilling på grunn av sine fiendtlige naboer. At israelerne som regel treffer når de svarer på palestinske rakettangrep, fordømmer jeg ikke. Det er jo ikke det at palestinerne ikke forsøker å drepe når de fyrer rakettene sine inn på sivile mål i Israel.

Morens engelsk begrenser seg til å uttrykke stolthet over datteren med å kunne fortelle hele verden at hun er lege. Men hun ser allikevel ut til å skjønne hva vi snakker om, og nikker stille mens hun ser på oss. Legen smiler og sier at hun håper turen er lærerik og at jeg får oppleve landet fra sin beste side. Igjen tenker jeg i mitt stille sinn at jeg tror hun antakeligvis ER landet fra sin beste side. I skrivende stund husker jeg ikke hvordan hun så ut, men jeg mener hun var ubeskrivelig vakker. Hadde jeg sett henne i en folkemengde ville jeg neppe kjent henne igjen.

Hun og moren tilbyr seg å vente med meg til bagasjen kommer (det ville jo vært interessant, da kunne vi ha snakket sammen i to døgn), men jeg tenker de skal få lov å komme seg hjem. Jeg takker igjen for hjelpen og angrer fortsatt på at jeg ikke ga henne en klem. Det er en dyp sannhet i det at det er landene du besøker, men møte med menneskene som gjør mest inntrykk.

Bloggpost èn fra tur til Israel og Palestina invitert og betalt av Kirkens Nødhjelp.

Bostedsløse turister?

Faksimile fra Aftenposten.no

Ved å gjøre Norge til et annerledesland for fattige tilreisende undergraver vi forutsetningene for et effektivt felles europeisk arbeidsmarked. De bostedsløse i leirene burde ikke bare vært bortvist fra området, men bortvist fra landet.

NRK Dagsnytt meldte i dag morges at politiet hadde gått til aksjon mot bostedsløse som hadde tilhold på Ekeberg. Jeg stusset umiddelbart på ordet "bostedsløs". Da jeg under den fullstendig forvridde debatten om "fiendtlig by" i fjor sjekket mulighetene for overnatting i Oslo, fant jeg at det hadde vært ledig plass for bostedsløse hver eneste uke i juli og godt ute i august (så sluttet jeg å sjekke). Dersom vi har samme forhold i år som i fjor, skal altså ikke bostedsløse borgere trenge å sove ute. Men jeg kan forstå de som foretrekker en benk i parken en varm sommernatt, i stedet for et hospits, bare så det er sagt.

Det viste seg at "bostedsløse" var åtte lengeværende romleire. Området er så vanvittig forsøplet at skattebetalerne i hvert fall betale for to dagers opprydning, ifølge VG.

EØS-avtalen og Schengen gir mulighet for "fri" bevegelse av arbeidskraft mellom landene. Jeg skriver "fri" i hermetegn fordi dette faktisk er feil. Retten til "fri bevegelse" er gitt med "forbehold for de begrensninger som er begrunnet ut fra hensynet til den offentlige orden, sikkerhet og folkehelsen". I tillegg skal ikke landets myndigheter pålegges en urimelig byrde i forbindelse med sosiale ordninger (stort sett tiltenkt pensjonister og arbeidstakere som kanskje er på midlertidige kontrakter og får rettmessige sosiale ytelser mellom arbeidsforhold). Men hovedprinsippet er at den frie bevegelsen, enten det er som turist i tre måneder eller som arbeidssøkende i inntil seks måneder, er at alle skal sørge for eget opphold: husly, mat og tilgang til sanitærforhold. Og bare om noen lurer - tigging er ikke ansett som et ansettelsesforhold som forplikter eller gir rettigheter.

Jeg har aldri forstått norske medpolitikeres vilje til å undergrave forutsetningene for et effektivt felles europeisk arbeidsmarked, der Schengen- og EØS-avtalen ga 260 000 europeere mulighet til å jobbe i Norge i perioden 2008-2014, i stedet for å gå arbeidsledige i Europa. Tenk hva dette har betydd for dem og deres familier, og for fattigdomsbekjempelse i Europa. I stedet har norske politikere og frivillige, skattebetalerfinansierte organisasjoner tatt til orde for at Norge skal være et annerledesland der vi opphever forutsetningene for både Schengen- og EØS-avtalen, noe som igjen gjør at disse mister legitimitet.

Dersom vilkårene for "fri bevegelighet" er brutt, som når tilreisende ikke kan sørge for eget opphold, og definitivt burde begrenses av hensynet til "den offentlige orden, sikkerhet og folkehelsen". De bostedsløse i leirene burde altså ikke bare vært bortvist fra området, men bortvist fra landet. Og leirene på Ekeberg er ikke de eneste i Oslo, og Oslo er ikke den eneste byen.

Kirkens Bymisjon forteller til VG at det kommer fattige tilreisende til alle store byer i landet nå. Fungerende generalsekretær Kristin Holter mener mange av dem lever under uverdige forhold.
– Vi vet jo at det er veldig dårlige forhold for fattige tilreisende, og at det er vanskelig å være dette i Oslo. Det mangler overnattingsplasser og sanitærforhold som gjør at det er lett for folk å komme seg på do og stelt seg.

Men myndighetene plikter ikke å legge til rette for fattige tilreisende med overnattingsplasser og sanitærforhold. Tvert i mot. Tilreisende, enten de er turister eller arbeidssøkende, plikter å sørge for eget opphold med tilgang på overnattingsplasser med sanitærforhold. Det tjener ingen å undergrave EØS-samarbeidet og Schengen-avtalen gjennom å belaste norske skattebetalere for brudd på forutsetningene for begge.

Fra kloakk til elitens avlukker

Kanskje ikke avlukke, men definitivt et kult toalett...når man trenger en illustrasjon, mener jeg.

Debatten om debatten i sosiale medier har gått fra at den er "kloakk" til å bli "elitens avlukker".

Med jevne mellomrom kommer debatter og kommentarer som problematiserer den fragmenterte offentligheten som Internett og de mange nye mediekanalene fører til. Noen mener vi står i fare for å få informasjon gjennom såkalte ekkokamre, der vi kun får eller utveksler informasjon med meningsfeller. Dette skaper en usunn, og kanskje farlig, virkelighetsoppfatning som kan føre til radikalisering. Andre reagerer på nivået på meningsytringene, særlig nettopp til meningsmotstandere, som alltid ser ut til å være skuffende lavt. Det er særlig kommentarfeltene til avisene og sosiale medier med et stort antall brukere, som Facebook og Twitter, det blir reagert på.

Det jeg finner underlig er to ting. Det ene er bekymringen over ekkokamre i en tid der det finnes flere kanaler og muligheter for bred informasjon enn noen gang. Det andre er de som reagerer på det lavpannede nivået i sosiale medier, som tidligere har vært sammenlignet med både "kloakk" og "vår tids dovegg". De siste er jo da oppgitt over hvem de selv har valgt å følge på Twitter eller har lagt til som venner på Facebook. Mang en medieviter og samfunnsdebattant har egentlig skrevet kronikker og innlegg om hvor fæle vennene deres er og hvor dårlig dømmekraft de selv har når de velger ut relasjoner på sosiale medier. Der er ikke medieviter Joachim Laberg. I hans innlegg "Debatt i elitens avlukker" i Aftenposten uttrykker han derimot bekymring over at så mange interessante debatter foregår hos folk han kjenner på Facebook, og mener det er et problem at så få får med seg disse debattene. Allmennheten kunne hatt nytte av litt opplyst meningsutveksling utover hva spalteplassen i mediene. Det er litt som å ønske at et hvert middagsbord skulle fått inn en professor, en forsker og en politiker hver dag slik at familien Hvermannsen får tilgang til spennende meningsutvekslinger med andre enn seg selv. Festlig nok kobler Laberg dette med at flere aviser nå stenger sine kommentarfelt. Disse har vel ikke akkurat vært elitens boltringsplass for spennende meningsutveksling, men heller vanskelig å moderere til et nivå som er både inkluderende og konstruktiv. Debatten om debatten om sosiale medier har altså gått fra at den er "kloakk" til å bli "elitens avlukker". Skjønt, det ene trenger jo ikke å utelukke det andre. Jeg ser at meningsmotstandere av Kjetil Rolness nok ser på hans Facebook-tråder mer som kloakk enn elitisk avlukke. Jeg har for øvrig merket meg at flere av dem også er redde for ekkokamre...

Når det gjelder ekkokamre er dette høyst reelt. På nett kan vi velge å bruke lukkede fora der alle er enige med oss. Men med en gang vi skrur på tv, radio eller går forbi en dagligvarebutikk der aviser står utstilt, skal man være usedvanlig lite oppmerksom dersom man ikke, om annet ufrivillig, får med seg alternative sanseinntrykk av en annen virkelighet. Da er det kanskje ikke Internett eller vår informasjonsvirkelighet som egentlig er problemet. I tillegg lever vi i et land der vi har en pressestøtte hvis opprinnelige funksjon var å beholde datidens ekkokamre – partiavisene. Stemte du Arbeiderpartiet, så holdt du Arbeiderbladet. Stemte du Høyre, abonnerte du på Aftenposten. I dag er det bare Senterpartiet og KrF som får beholde sine papirbaserte ekkokamre gjennom Nationen og Vårt Land, mens SV og Rødt krangler i Klassekampen. Mange kan nok ha meninger om hvor farget pressen er i dag, men vi har et større mediemangfold enn da pressestøtten kom. De som er interessante og aktive i halvlukkede forum, er som regel aktive i mediekanaler som er åpne for allmennheten også. Svært aktive. Derfor tiltrekker de seg også debatt i personlige kanaler.

Allmennkringkasterne har fortsatt i oppdrag om å bidra til at allmennheten blir et minimum (i hvert fall føles det ofte slik) av opplyst, enten vi vil eller ikke. Det er ikke fryktelig vanskelig for allmennheten å få tilgang til dagens samfunnsdebattanter. De er jo stort sett i alle kanaler og vel så det, i tillegg til å fylle programmene til litteraturhus, kulturhus, fagdager og seminarer opp og ned og i mente. De som føler behov for mer sosial omgang i forbindelse med samfunnsdebatten, kan jo gjøre som wannabe-eliten – kjøre plingfest med venner hver gang politikere bruker «i forhold til» feil på Dagsnytt 18. Men det er altså ikke et problem at noen får diskuterer mer enn andre med flere i ulike sammenhenger uten at allmennheten får tilgang til dette.

Oppdatert: Kjetil Rolness sier til Aftenposten i dag at han mener sosiale medier bidrar til å utvide og supplere offentligheten, ikke lukke den. Altså det samme som alle SoMe-hoder har sagt i møte med kloakk-påstandene.