Formuesskatt - eksempel 11

Faksimile av DNs minileder 17. oktober 2016.

I følge Arbeiderpartiet er det ikke et problem at eiere må tappe bedriftene sine for verdier for å betale en formuesskatt som forfaller enten bedriften går med overskudd eller ikke. La oss håpe bedriften Støre er medeier i går godt, slik at ikke arbeidsplasser blir satt i fare når han må ta ut utbytte for å betale skatt. Men han må uansett tappe bedriften for penger for å betale egen skatt.

----------
Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen, hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tok ut utbytte måtte hun ta ut mer enn hun trengte for å betale formuesskatt, fordi hun også måtte skatte 28% av utbyttet først.

Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.

Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det. Oppdatert: driften er nå stengt.

Eksempel 4: Den 100 år gamle familiebedriften Brunvoll i Møre og Romsdal som i 2009 mistet ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere verdt millioner som ble liggende på lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter måtte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene på lager. Men det er klart. Sånt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant?

Eksempel 5: Familieeide Aass Bryggerier i Drammen tar kun ut utbytte for å betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da må de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de først må betale utbytteskatt for å ta ut pengene på 28% til staten (en skatt Høyre for øvrig er for).

Eksempel 6: Seriegründeren Espen Fjogstad forteller at han hvert år må ta ut penger fra sitt investeringsselskap for å dekke formuesskatten. Dette er penger han ellers hadde investert i norske gründerprosjekter. Han mener Scheel-utvalgets forslag vil forsterke diskrimineringen av norske eiere og føre til kapitalflukt.

Eksempel 7: Norwegian-gründer Bjørn Kjos sier han aldri ville solgt en aksje i selskapet sitt om det ikke hadde vært for formuesskatten. Selv med en årslønn på 1,5 millioner er ikke dette nok til å betale de 20 millionene dette utgjør. Arbeiderpartiet svarer med at da får han vel ta opp lån da.

Eksempel 8: GC Rieber AS befinner seg i en situasjon stadig flere norskeide bedrifter opplever, nemlig at bedriften går med underskudd, men likevel må betale formuesskatt av verdien av bedriften. For å betale for formuesskatten, må eierne ta ut utbytte - hvilket gjør at underskuddet blir større. GC Rieber går med 200 millioner i minus. For å dekke aksjonærenes kostnader ved å eie bedriften, det vil si formuesskatt og utbytteskatt, må de utbetale nærmere 20 millioner kroner i utbytte. Det øker bedriftens «underskudd» fra 200 til nærmere 220 millioner kroner.

Eksempel 9: Rauma Ullvarefabrikk har fortsatt all produksjon i Norge (Rauma og Røros) og all opptjent kapital blir sprøyta tilbake til bedriften. Ledelsen sier at deres største utfordring er formuesskatten, som årlig belaster likviditeten (betalingsevnen) med rundt 1,6 millioner.

– Formuessskatten svekker lønnsevnen og gjør det vanskelig å følge opp de investeringer bedriftens fremtid og trygge arbeidsplasser er avhengig av, sier eier Arnstein Digernes til NRK.

Eksempel 10: Da en lærer ved Romsdal Videregående Skole oppfordret folk til å bruke forbrukermakten sin og støtte den lokale brusfabrikken Oskar Sylte ble innlegget hans delt over 1200 ganger da han. Brusfabrikken er nok en lokaleid bedrift som nå sliter og har måttet halvere antall ansatte. Men formuesskatten forfaller like fordømt, og gjør en allerede nedleggelsestruet bedrift enda mer utsatt. Nok et eksempel på en bedrift som ifølge Arbeiderpartiet ikke eksisterer. 

Lytt nøye når Ap sier aktiv næringspolitikk!

Bedrifter og ansatte bør virkelig lytte når Arbeiderpartiet snakker om aktiv næringspolitikk. Dersom deres bedrift ikke blir nevnt som direkte mottaker av subsidier så er det nemlig deres arbeidsplasser som må betale for dem. 

I Dagens Næringsliv skrev Menon før sommeren at kutt i formuesskatten er viktig for omstillingsevnen og å skape vekst i unge og små selskaper i Norge, ikke minst i de kunnskapsintensive tjenestenæringene. Altså framtidas arbeidsplasser. Dette lytter ikke Arbeiderpartiet til.

Ikke lytter de til eksisterende næringer heller. Ledere og tillitsvalgte ved bedriftene Brunvoll, Bussbygg, Oskar Sylte mineralvannfabrikk og Rauma Ullvarefabrikk – norskeeide selskaper som skaper lokale arbeidsplasser – skrev et brev med rop om hjelp at -  «skal man gjenreise industriarbeidsplasser som har gått tapt i oljealderen, må formueskatten på arbeidsplasser fjernes snarest mulig.»

Lyver det?

Er tillitsvalgte ved disse bedriftene nyttige idioter for en ledelse som ikke vil betale skatt? Tror ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet på at familieeide, tradisjonsrike bedrifter i hele Norge er genuint opptatt av å kunne opprettholde lokal produksjon?

For hva skjer i dårlige tider når utenlandskeide selskaper mister oppdrag? Jo, de sier opp ansatte og legger ned.

Men barnebarna i bedrifter som er tredje- eller fjerdegenerasjons eiere har og tar et særlig ansvar for arbeidsplassene deres besteforeldre har skapt. De har kanskje barn i samme barnehage som sine ansatte, kjøper melk i samme butikk. De forvalter det familien har bygget opp og betalt skatt for i over hundre år.

Men når eksempelvis Brunvoll mister ordre for 300 millioner under finanskrisen, og thrustere blir lagt på lager, jo da står jaggu Arbeiderpartiet og skal ha formuesskatt for de verdiene de ikke får solgt. Det er dette som er Arbeiderpartiets aktive næringspolitikk. En skatt som kan drepe tradisjonsrike, lokale norskeide arbeidsplasser inndrives for å subsidiere andres drømmeprosjekter.

Bedrifter og ansatte bør virkelig lytte når Arbeiderpartiet snakker om aktiv næringspolitikk. Dersom deres bedrift ikke blir nevnt som direkte mottaker av subsidier så er det nemlig deres arbeidsplasser som må betale for dem.

Denne debatten har bevist at Arbeiderpartiet ikke forstår næringsutvikling. Et parti som ikke gjorde noe for å omstille norsk næringsliv, mens de hadde det største økonomiske handlingsrommet noen norsk regjering noen gang har hatt. Deres kommandoøkonomiske tilnærming til å skape arbeidsplasser blir tydelig når de etter tre år etterlyser det samme antall arbeidsplasser som har gått tapt i en industri som brukt førti år på å bygge seg opp.

Jeg tror at framtidas arbeidsplass allerede er skapt, jeg. I tradisjonsrike bedrifter over hele landet, dersom de overlever, og blant tusenvis av gründere som har fått starthjelp av denne regjeringa. Men ingen bedrift begynner med titusen ansatte. De må bygge seg opp til å bli robuste, bærekraftige og ikke minst konkurransedyktige bedrifter. Da trenger de mer av Høyre og FrPs politikk, ikke en skatteregning som setter arbeidsplassene i fare fra Arbeiderpartiet.

Innlegg trontaledebatten 2016.