 |
| Faksimile fra Dagsavisen. |
Debattinnlegg publisert i Dagsavisen 7. mars 2017.
Nylig foreslo Microsoft-gründeren Bill Gates skatt på roboter for å hemme robotisering og automatisering, og dermed enten opprettholde arbeidsplasser eller i hvert fall erstatte tapte skatteinntekter fra arbeid. I Dagsavisen fikk han raskt støtte av Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson.
Å kunne frigjøre arbeidskraft til andre oppgaver har gitt oss den økonomiske veksten og velferdsutviklingen vi har sett siden 1900-tallet. Det er fortsatt mange oppgaver som kan og bør automatiseres. I dag henter en amfibierobot ut prøver av miljøgifter fra gruvedeponier som ellers er utilgjengelige for mennesker. Roboten Baxter samhandler med mennesker i samlebåndsproduksjon, der den gjør arbeidshverdagen bedre for andre arbeidere ved å løse det rutinearbeidet som er mest belastende. Ved atomanlegget i Fukushima brukes roboter til datainnhenting av radioaktivt materiale etter jordskjelvet i 2011, så ikke mennesker utsettes for farlig radioaktiv stråling. Er dette virkelig teknologi vi ønsker å hemme gjennom skattelegging?
I en fremtid der autonome menneskelignende roboter med kunstig intelligens er en integrert del av vårt daglige virke, bør kanskje disse betale en form for inntekts- eller verdiskapingsskatt. Inntil da bør vi omfavne mulighetene robotisering og automatisering gir for å gjøre norsk industri og norske bedrifter mer konkurransedyktige, samt hente hjem produksjonsarbeidsplasser.
Norge er et høykostland, og vil være det i all overskuelig fremtid. Ved å utnytte ny teknologi kan vi bygge en ny industrinasjon basert på et mer mangfoldig økosystem av bedrifter og klynger enn det vi har hatt de siste tretti årene. Det ville være merkelig om vi innfører en beskatning for å hemme den teknologiutviklingen Norge nå bruker store ressurser på å legge til rette for.
Vi har stått overfor store teknologiomveltninger tidligere, der spådommer om arbeidsledighet og sosial uro har blitt gjort til skamme. Men teknologien har stort sett vist seg å skape flere arbeidsplasser enn den har avskaffet. Vi skal selvsagt fortsatt ta utfordringene knyttet til kompetanseheving og inkluderende økonomisk vekst på alvor. Men robotskatt er ikke svaret på dette.
2 kommentarer:
Tror det er Ulstein verft som de siste årene har tatt hjem en del produksjoner til Ulsteinvik, basert nettopp på robotisering. Det øker verdiskapingen og sysselsettingen i Norge. Kommer det en "robotskatt", vil jeg anta denne "hjem-sourcing" er mindre aktuell.
Tror ikke at det nødvendigvis er fysiske "roboter" som foreslås skattet, men bedrifter etc. som automatiserer på forskjellige måter og dermed kutter ned på antall ansatte.
Selv har jeg en jobb hvor jeg ofte automatiserer for å senke kompleksitet og minske manuelle prossesser, og konsekvensen av det kan være at folk mister jobben sin.
Som samfunn blir vi stadig mer effektive av automatisering, og jeg synes det er synd at det ikke blir sett på utelukkende som en fordel. Det som automatiseres er jo, i hvert fall nå for tiden, stort sett jobber som enten er repeterende, farlige eller har tungrodd kompleksitet.
Problemet er at gevinsten av automatiseringen kommer kun noen få til gode. Hvis en bedrift med 10 ansatte kjøper et "system" som gjør at de kan gjøre samme jobben med 4 ansatte hvor går gevinsten? "Skattleggingen av roboter" handler jo da om at bedriften har et ansvar med å hjelpe de som er gjort overflødige, eller å "dele gevinsten".
Jeg er bekymret over fremtiden som jeg tror kommer til å bestå av vedvarende høy arbeidsledighet og store forskjeller. Jeg tror ikke det vil være i nærheten av nok jobber, og vi som samfunn må finne en løsning på dette. Borgerlønn har vært nevnt som et alternativ. Kanskje det er uunngåelig.
Legg inn en kommentar