Harsviks høyreside

Innlegget ble publisert i Klassekampen på papir 30. september 2017.

I sin Homo Politicus-spalte om «fire feil som avgjorde valget» 26. september, skriver Wegard Harsvik i kjent stil om hvordan høyresida vant valget gjennom negativ personkampanje, manglende ærlighet om egen politikk, mangel på respekt for samlende løsninger og medias agenda.

Harsvik er beryktet for sine beskyldninger mot en polarisert høyreside som vinner frem ved å drive negativ kampanje. Det blir nesten parodisk, når vi husker fryktkampanjen venstresida kjørte i 2013, der det ble advart mot skoledød, avisdød, matkrise, helsekrise, slunken kommuneøkonomi, flere togulykker, tilbakeskritt i homokampen, likestilling i revers og Jens Stoltenberg advarte mot et mer brutalt Norge. Svartmalingen av Norge fortsatte over de fire siste årene og inn i høstens valg. Mens vi i Høyre trykket Jonas Gahr Støres ord om at de blideste vinner valget til brystet, fortsatte venstresida svartmalingen. Det er vanskelig å være blid når budskapet ditt er at alt rakner.

Harsvik viser sitt forvrengte verdensbilde når han skriver at venstresida verken evnet eller ville bruke samme metoder som høyresida. Don’t bring a knife to a gunfight, er hans råd. Vårt råd var å ikke gå inn i en skitten slåsskamp i utgangspunktet. Fra toppledelsen i tv-debatter til fotfolket på stands, var beskjeden i Høyre klar – egen politikk først. Åpent, ærlig og med et smil.

Harsvik mener videre at høyresida manglet respekt for vedtatte løsninger i Stortinget med et bredt flertall, fordi Frp gjorde asyl og innvandring til et tema. I valgkampen klarte Ap skape usikkerhet om Andøya, deponi i Brevik og beredskapssenteret på Oppegård. Nå snakker de høyt om at de har vært «for konstruktive» i opposisjon gjennom å være med på helt nødvendige reformer for Norge, som politireform, kommunereform og langtidsplanen for forsvaret.

Harsvik analyse er en gavepakke til høyresiden dersom det er den som legges til grunn for ny strategi. Høyresida vant fordi vi nettopp sto opp for de reformene vi hadde vedtatt, og ikke skapte usikkerhet. Politikken de fire siste årene har begynt å gi resultater. Satsingen på skole økt, elevene møter opp og lærer mer. Kommuneøkonomien blomstrer, det investeres i vei og jernbane, Norge kom nest best ut i Europa på LHBT-rettigheter, flere kvinner jobber heltid og flere barn går i barnehage, Nord-Norge går så bra at de mangler arbeidskraft, helsekøene går ned og Norge ble kåret til verdens lykkeligste land.

Høyresida vant valgt på egen politikk og positiv retorikk, men fikk definitivt drahjelp av venstresidas forvrengte verdensbilde. Harsviks fremstilling av høyresida føyer seg pent inn i dette.