Usosiale kutt eller nødvendige prioriteringer?

Innlegg på trykk i Vårt Land 27. november 2019. 

Det handler om prioriteringer. Hvis velferdssamfunnet skal være mye for dem som trenger det mest, kan det ikke ­alltid være litt for alle.

Det er lenge siden ­norske politikere har vært nødt til å ta de store prioriteringene og de vanskelige valgene når ­budsjetter skal settes sammen.

Men bare de neste ti årene vil vi bli tre ganger så mange alderspensjonister, samtidig som inntektene fra oljenæring vil gå ned. Vi føder færre barn enn tidligere, og i noen kommuner vil det være mindre enn to yrkesaktive per pensjonist i 2040. I tillegg er én av ti nordmenn uføre, og Norge har verdens høyeste sykefravær.

Må ta grep. Dette er reelle ­utfordringer som vil sette oss på prøve. Men velferds­samfunnet og Norge på sitt beste er at vi gir økonomisk trygghet og ­stiller opp for dem som trenger det. ­Ledighet, sykdom og uførhet kan ramme oss alle, og vi som kan bidra, må hegne om resten. Men dersom fellesskapet skal kunne stille opp i fremtiden, så må vi ta grep, og det bør gjøres mens vi fortsatt har handlingsrom til å gjøre moderate endringer for å bevare en bærekraftig velferd.

Som Høyre-politikere ­snakker vi mye om hvordan vi skal sikre et bærekraftig velferdssamfunn i tiden som kommer og hvilke ­utfordringer som truer det ­målet. Vi skulle gjerne sett at flere ­partier tok ansvar og ­initiativ til å løfte denne problemstillingen.

Ikke «usosiale kutt». I et ­polarisert debattklima kan det være vanskelig å stå i kontroversielle endringer som støtte til tannregulering og skjermings­tillegget for uføre, selv når vi vet at endringene er ­riktige og faglig begrunnede. Det ­etterlatte inntrykket kan fort bli mange ­«usosiale kutt» for å gi ­«skattelette til de rike». Men det s­temmer ikke.

De siste seks årene har Høyre vært pådriver for å gjøre nød­vendige endringer som mål­retter sosiale ytelser bedre, og ­endringer som gir raskere og ­tettere oppfølging av de som faller utenfor. Men vi har også skalert ned eller kuttet ut ordninger som enten ikke fungerer etter hensikten eller er ­utdaterte. ­Barnetillegg for pensjonister, ­altså i hovedsak til eldre menn som får barn med yngre kvinner, er en av de ordningene. Hjelpe­stønad 0 for kjøp av private ­tjenester i hjemmet, som ble opphevet av regjeringen Brundtland i 1992, overlevde helt frem til den ble fjernet i 2018. I mellomtiden har vi hatt en kraftig utbygging av kommunale tjenester som gir mer verdi enn hjelpestønaden til de som trenger det. Men det var aldri meningen at noen skulle få begge. Det er ikke usosialt å kutte noe, for å prioritere noe annet.

Mer til barna. Med Høyre i ­regjering, har vi sikret gratis kjernetid i barnehagen for alle to-, tre-, fire- og femåringer fra hjem med inntekter under 548.500 kroner i året, redusert foreldrebetaling og en maksgrense slik at foreldre ikke skal betale mer enn seks prosent av samlet skattbar inntekt for både barnehage og SFO.

Regjeringen har også tre­doblet pengene til den ­nasjonale tilskuddsordningen, fra 100 ­millioner i 2014 til 310 millioner i 2020. Denne ordningen sikrer blant annet sommerferier, ­aktiviteter og lån av sportsutstyr til barn. På denne måten sikrer vi at flere barn og ungdom får delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon.

Vi har økt barnetrygden for første gang på 20 år. Da ­Arbeiderpartiet satt i regjering, var engangsstønaden ved fødsel og adopsjon 47.877 kroner. Nå er den nesten doblet, og nybakte foreldre som ikke har en inntekt som gir rett til foreldre­penger får nå utbetalt 84.720 kroner. Vi har myket opp reglene for pleie­penger, slik at flere foreldre med syke barn slipper å kjenne på usikkerheten rundt egen økonomi i en vanskelig situasjon. Vi har endret reglene for bostøtte, slik at blant annet barns inntekt ikke kommer med i grunnlaget for støtten. Vi har også økt selve støtten, og nå får 18.000 barnefamilier opptil 8.000 kroner mer utbetalt enn før.

Prioriteringer. I tillegg er ­ventetiden for behandling på ­sykehus redusert, flere full­fører videregående skole og ­flere ­jobber heltid nå enn i 2013. ­Dette samtidig som vi har ­redusert skatter og avgifter. Men til tross for det så betaler de ti prosent rikeste rundt 40 prosent av ­personskatt i Norge, og det er faktisk litt mer enn under de rødgrønne i 2013.

Med Høyre i regjering så s­tiller vi opp for de som trenger det mest, samtidig som at de med de bredeste skuldrene bærer den tyngste børen. Det er ikke noen motsetning mellom velferd og skattelette, det handler om ­prioriteringer.