Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

fredag, mai 08, 2020

Bærekraftsmål støtter norske interesser

Ingen motsetning mellom FNs bærekraft-pin og norske interesser. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

De som trodde avlysning av 17.mai-tog også ville bety at den forutsigbare flaggdebatten også ville bli avlyst, men neida. Nå hater du Norge dersom du går med en pin på jakkeslaget som symboliserer FNs 17 bærekraftsmål, som også Norge har sluttet opp om.

Konspirasjonsteorien går ut på at alle som er for disse målene bare er ute etter å gi Erna Solberg og noen få andre politikere en toppjobb i FN etter at de er ferdige her på berget. Det siste er da om ikke annet et kompliment til oss som uselvisk da bare støtter bærekraftsmålene slik at en håndfull av våre kollegaer skal få ny jobb. Ko-kooo, som Støre ville sagt det.

Så. Står bærekraftsmålene i motsetning til norske interesser?

Det første er å utrydde fattigdom. En god idè for oss som er for markedsøkonomi og vil ha nye markeder å selge varer og tjenester til. Litt som USA med Marshall-hjelpen etter krigen. Å bidra til å gjenoppbygge Europa var definitivt i amerikansk interesse, fordi de trengte et velfungerende marked å selge varene sine til.

Det andre målet er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. Relevante mål også for matsikkerhet og landbruk i Norge. Hvorfor skulle ikke dette være i norsk interesse. Det samme med målet om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.

Når det gjelder å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, så er det noe regjeringen har hatt som fokus både for norsk skole og som prioritet i bistandsarbeid. Bedre bør å bære har ingen enn mye mannevett, heter det i håvamål. Så ikke noe unorsk ved det.

De som nå går med norske flagg på jakkeslaget i protest mot FNs bærekraft-pin, er kanskje ikke så opptatt av likestilling og sånn, men noen av oss vil jo påstå at likestilling forbindes med Norge og gir oss et konkurransefortrinn. For noen år siden regnet finansdepartementet ut at dersom norske kvinner hadde jobbet like lite som gjennomsnittet i OECD-land, hadde verdier tilsvarende hele den norske oljeformuen gått tapt. Likestilling er kanskje ikke så dumt.

Det er heller ikke målet om å sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle. Det forebygger sykdom og redder liv. Når det gjelder å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris, så vet vi jo at energi er en forutsetning for økonomisk vekst. I tillegg ønsker Norge å eksportere både fornybar energi, men ikke minst vår kunnskap og teknologi. Dette er et bærekraftsmål med norsk flagg på.

Er man for markedsøkonomi og handel så lønner det seg å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. Det siste er ikke minst viktig også når det gjelder å sikre norske bedrifter konkurransekraft mot land der arbeidstakere blir behandlet og lønnet dårlig.

Det er også underlig å være mot å bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon. Nettopp dette kan også bidra til å nå neste mål, som er å redusere ulikhet i og mellom land. Er man skeptisk til innvandring og mot å ta imot flyktninger, så kunne det jo vært en god ide å bidra til at folk ikke trengte å flykte fra fattigdom, nød og konflikter. 

Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige høres kanskje litt hippieaktig ut, men det handler om å sikre innbyggerne gode tjenester, boliger og bærekraftige transportsystemer. Det samme gjelder å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre, som jeg mener at handler om å prise ressurser og ressursbruk riktig, for da vil en velfungerende markedsøkonomi sørge for minimal sløsing med ressursene for å produsere det vi trenger.

De med norske flagg på jakkeslaget tror kanskje ikke på klimaendringer eller er muligens ikke så opptatt av dem. Men målet om å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene av dem, gir muligheter for Norge og norske bedrifter, da vi er langt fremme når det gjelder ny teknologi og løsninger. Det samme gjelder målet om å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Norge er en marin nasjon, og vi har store muligheter innen blant annet havbruk.

Så handler neste mål om å beskytte bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold. Det siste inkluderer ulovlig handel av vernede arter. Gjør et søk på pangolin og korona, og reflekter over om dette er i norsk interesse eller ikke. Jeg tenner et lys så lenge.

Nest siste bærekraftsmål er å fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. Dette burde vært skrevet som mål nummer en, da alt henger sammen med alt. Vi er helt avhengige av velfungerende institusjoner for å beskytte enkeltmennesket og bygge robuste samfunn. Bare da klarer vi å utrydde sult, fattigdom, sikre helsetjenester og god utdanning til alle.

Det siste bærekraftsmålet er å styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling. Ok. Det var ikke helt intuitivt, for å si det sånn, men handler blant annet om å sikre de internasjonale institusjonene en liberal verdensorden, internasjonal handel og økonomisk vekst er bygget på. Igjen, i norsk interesse.

Så. Gå gjerne med norsk pin på jakkeslaget hvis du tror alenegang gir fremgang. Jeg flagger selv med norske flagg på balkongen i dag, for å markere frigjøringsdagen 8. mai. For alle som kjempet, for alle som falt, for alle som tjenestegjør for Norge. Men norsk selvstendighet og selvråderett er helt avhengig av verden rundt oss. Det er ingen motsetning mellom en sterk nasjonalstat og internasjonal samhandling og samarbeid, snarere tvert imot. Hadde vi nådd FNs bærekraftsmål kunne vi kuttet bistandsbudsjettet, hadde ikke trengt en streng flyktninge- og asylpolitikk, redusert nødvendigheten av aktive klimatiltak. Ikke minst hadde vi hatt et større marked for våre varer og tjenester, som ville gavnet norsk økonomi og norske arbeidsplasser.

Og dette kommer på toppen av at vi da hadde hatt en bedre verden, uten sult, fattigdom, uakseptable lønns- og arbeidsforhold, med likere muligheter for alle gjennom bedre utdanning og tilgjengelige helsetjenester, bygget på robuste institusjoner som ivaretar enkeltindividets rettigheter og frihet. De som mener regjeringen og politikere bør kaste FN-pinsen og få seg et norsk flagg, fordi man i disse dager må ha fullt fokus på Norges ve og vel, kan ikke ha skjønt hva Norges ve og vel består av.

For øvrig er Gunnar Stavrum helt glitrende her.

Alle FNs mål og delmål er listet opp her.

tirsdag, mai 05, 2020

Korona-kriminalitet skal straffes

Jeg måtte finne en illustrasjon om norsk arbeidsliv. Jeg fant denne.

Innlegg på trykk i Dagsavisen 5. mai 2020.

Det finnes et spesielt sted i helvete for de som bruker krisehjelpen til norsk næringsliv for å berike seg selv.

Misbruk skal avdekkes, etterforskes og straffes. Norge har nå den største arbeidsledigheten siden 30-tallet og bedrifter som ellers er sunne og likvide står i fare for å måtte stenge dørene for godt. Det var helt nødvendig å komme på banen med effektive og kraftfulle virkemidler for å både sikre inntektene til arbeidstakere som ble permittert og ikke minst arbeidsplassene som nå står i fare etter bråstoppen i norsk økonomi i kjølvannet av kroronakrisen. Når ting må på plass raskt, så kan hurtighet gå på bekostning av presisjon. Likevel skulle det ikke være vanskelig å skille misbruk fra bruk når det gjelder de fleste virkemidlene.

Økokrim trakk frem mulig misbruk av krisepakkene da de la frem sin trusselrapport forrige uke. Også Nav melder om en økning i tips om bedrifter og enkeltpersoner som misbruker permitteringsreglene gjennom å permittere ansatte, men tvinge dem til å arbeide mens staten betaler dagpenger som lønn. Det siste er særlig alvorlig, fordi arbeidsgiver inkriminerer arbeidstakerne. Ikke bare er det straffbart å oppgi feil opplysninger til Nav, arbeidstakere blir også satt i en situasjon der de bruker opp dagpengerettighetene sine uten å være reelt permitterte. Dette var uakseptabelt før koronakrisen og er ikke mindre uakseptabelt nå.

 Noen mener de generøse pakkene må følges opp med nye lover og regler. Men innsatsen mot arbeidslivskriminalitet er allerede trappet kraftig opp under denne regjeringa. Det er opprettet syv sentre mot arbeidslivskriminalitet, innført strengere straffer og høyere bøter for de som bryter lover og regler, og krav om lærlinger på alle bygg- og anleggsprosjekter som det offentlige betaler for. Det er også opprettet flere servicesentre for å sikre utenlandske arbeidstakere informasjon om deres rettigheter og plikter, og informasjon tilgjengeliggjort på flere språk. Det er ikke nye lover og regler som trengs, men at de som finnes faktisk blir fulgt opp. Misbruk av permitteringsreglene var straffbart før koronakrisen. Det er selvsagt fortsatt straffbart som en del av tiltakspakkene også. 

Bedriftene som sliter, trenger penger og likviditet raskt. Et byråkratisk kontrollregime vil føre til unødvendige konkurser og arbeidsplasser som går tapt for godt. I første omgang er søknadsprosessen tillitsbasert, men det er bevilget ekstra penger til oppfølging og ettersjekk. Det er nulltoleranse for bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å utnytte denne krisen. Misbruk av generøse tiltakspakker skal avdekkes, etterforskes og straffes.