Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

tirsdag, mai 30, 2006

Dagbladet feiger ut

Tidligere i dag var historien om at Aftonbladet ble kritisert for å ha trykket navn og bilde av den 13 år gamle jenta som ble voldtatt og forsøkt drept toppsak på dagbladet.no. Nå har historien rykket litt ned - men også med en endring; muligheten for kommentarer er fjernet.

Det er godt mulig at det var en feil som gjorde at saken i utgangspunktet ble lagt ut åpen for kommentarer fra leserne, men det hjalp kanskje ikke at det store flertallet av de som la inn kommentarer kritiserte Dagbladets dobbeltmoral ved at de benyttet anledningen friskt til å trykke både intervju og bilder av jenta allerede i går.

Oppdatert: Dagbladets Joakim Torkhildsen svarer i kommentarfeltet til VamPus (utdrag) - les hele innlegget hans under "comments";

Problemet her var en rekke usaklige innlegg fra en pubertal leser som tydeligvis syns voldtekt er fryktelig morsomt. Jeg fikk ikke fjernet disse raskt nok, og etter en rekke reaksjoner fra folk som fortsatt fikk dem opp en halvtime etter at de var fjernet, besluttet vi å fjerne alt.

17 kommentarer:

saccarina sa...

For ikke å snakke om at Dagbladet også skriver om den svenske indignasjonen mot Aftonbladet som trykket bilde og intervju. Noen som hører det single i glass?

VamPus sa...

Noe med sjonglere med granater i glasshus...?

Theo sa...

Dagbladet har mista retningssansen. Det der intervjuet og f.eks. Bjørgulv Braanen kåret til en av Norges ti ledende intellektuelle. Jesus... Leste dere forresten om journalistene i Drammens Tidende som ville ha bort kommenteringen? Haha, lesernes dom, ikke sælig kurt...

Jarle Petterson sa...

Som nettaviser ellers er ikke Dagbladet.no for én organisme å regne. Deres egen kritikkverdige artikkel ble begått av journalist Sun Heidi Sæbø (hvem som var ansvarlig vaktsjef på det aktuelle tidspunktet, vet jeg ikke), mens omtalen av Aftonbladets (og deres egen) artikkel er skrevet av Joakim Thorkildsen, på Anne Marte Blindheims vakt, så langt jeg kan bedømme.

Vi står med andre ord overfor et tilfelle der et formodentlig flertall av Dagbladet.nos redaksjon tar avstand fra gårsdagens glipp. Synd bare, at dagens kritiske artikkel ikke ledsages av Lars Helles og Esten O. Sæters uforbeholdne beklagelse. Det burde den nemlig. Utover det, syns jeg det er greit at én journalist uttrykker indirekte mishag over en annen journalists vurderinger – slik tilfellet vel var denne gangen.

Jarle Petterson sa...

Ikke bare det, Theo. Journalistene i DTs papirutgave går svangre med planer om å boikotte papirutgaven.

VamPus sa...

Jarle; jeg ser ingen beklagelse i at dagbladet.no benytter anledningen til å kjøre saken som toppsak, med nøyaktig samme illustrasjonsbilde som i går, under dekke av at Aftonbladet får kritikk. I min verden er dette fortsatt et overtramp - uansett om Aftonbladets sjefsredaktør Anders Gerdins medisinske vurdering av verken jenta og hennes familie "ikke er i sjokk."

Jarle Petterson sa...

Helt enig, VampPus. Den gjentatte billedbruken, om ansiktet var aldri så fordekt, vitner om dårlig dømmekraft. For øvrig mine ord eksakt; artikkelen burde ha vært ledsaget av en beklagelse (jeg skrev ikke at den var en).

Det er en grunn til at den ikke engang ble omtalt, selv i anonyme vendinger, på et herværende nettsted. ;-)

Jarle Petterson sa...

La meg ellers tilføye at det etter overveiende sannsynlighet er desken som la bildet på — en formodentlig uvitende — Joakim Torkildsens artikkel. Redigerere kan i det hele tatt forårsake uhorvelige mengder djevelskap.

Anders Brenna sa...

Kommentarer er konge og det må aldri tas bort.

Etter at jeg begynte å få betalt for å skrive når jeg begynte som journalist i digi.no for kort tid siden har jeg måtte venne meg til endel flere kommentarer enn når jeg blogger (noe jeg desverre ikke er like flittig til nå).

Som en blogger reagerer jeg bare med et smil nå jeg i kommentarfeltet får høre at jeg er kjøpt og betalt av den ene aktøren den ene dagen og konkurrenten deres en annen dag. For journalister som ikke er vant til det kan det sikkert være litt tøft å plutselig oppdage det.

Favoritten min er en kommentar som ber meg søke profesjonell hjelp. Han var ikke akkurat enig i noe jeg skrev i en artikkel.

Desverre er det sjeldent at intervjuobjekter deltar i debattene.

Det verste er når jeg kritiseres for orddeling. På bloggen min har jeg alltid slått hardt tilbake, men det får jeg ikke lov til på dette emnet på jobben. :-(

Ellers er det overraskende få som blogger om en artikkel de liker eller misliker. De fleste nøyer seg med å bare skrive i kommentarfeltet. Det er litt synd.

Steinbukken sa...

Hei og hopp, bare prøv deg med ord deling i mitt nær vær, så skal du nok få høre det ja... ;-)

Saken høres ut som dobbeltmoral fra Dagbladets side.

Jarle Petterson sa...

Digresjonene står i kø, Steinbukken. Jeg passerte en trafikkskole-bil i dag, merket med følgende reklame:

"Støle fører kort"

De leste riktig: Don't leave home without Støle.

Anonym sa...

Derfor fjernet vi debatten

Ville bare opplyse om én ting: Vi fjernet slett ikke debatten fordi flere uttrykte kritikk mot oss mht. at vi hadde gjengitt intervjuet fra Expressen. Føler også at artikkelen var åpen på at vi hadde publisert dette - ved å nevne det i begynnelsen av intervjuet og lenke til intervjuet.

Jeg ønsket virkelig debatten om det var riktig av oss å trykke intervjuet - og jeg lover at den også tas i redaksjonen. Vil likevel påpeke at jeg faktisk mener det er en viss forskjell å publisere navn og bilde av jenta, og det å ikke gjøre det.

Jeg tar imidlertid selvkritikk på at jeg ikke oppfordret til at debatten kunne handle om medienes (også vår) behandling av jenta - min sak om Aftonbladet var en kultursak i seksjonen tv & medier, mens gjengivelsen av intervjuet var en ren nyhetssak (forstår at dette skillet kanskje ikke er interessant for flertallet av leserne, men vi jobber altså ikke med samme stoffområde). Debattene har en tendens til å bli bedre om man har en konkret problemstilling, og det var denne problemstillingen - som også debatteres på denne bloggen - som jeg syns er interessant.

Problemet her var en rekke usaklige innlegg fra en pubertal leser som tydeligvis syns voldtekt er fryktelig morsomt. Jeg fikk ikke fjernet disse raskt nok, og etter en rekke reaksjoner fra folk som fortsatt fikk dem opp en halvtime etter at de var fjernet, besluttet vi å fjerne alt.

Med hilsen
Joakim Thorkildsen

Kosialist sa...

Anders Brenna, orddelingsfeil er jo djevelens verk. Er det slik å forstå at du er i Gammel-Eriks tjeneste og bevisst jobber for å utbre denne ondskapen?

Anders Brenna sa...

JA!

Anonym sa...

Flott at du kommer på banen Thorkildsen! Første gang jeg har sett en journalist gå ut med svar som dette i en blogg (mulig jeg er litt fersk, men...)

Jeg kjøper at det er forskjell på nyhetssak og kultursak, men en viss koordinasjon er det jo meningen aviser skal kunne få til. Så den er litt tynn.

Videre kjøper jeg at man fjerner debattfunksjonen når det kommer mange innlegg av en helt uakseptabel art (nå fikk jeg ikke selv sett disse innleggene, så de kan jeg ikke uttale meg om).

Videre er det ikke nødvendigvis et poeng at saker med kommentarfunksjon skal ha en spissformulering å diskutere. Det blir litt Holmgangaktig, hvor en ber apekattene trykke på blå eler grønn knapp. Poenget mer en kommentarfunksjon er at kommentarene faktisk kan spenne vidt og favne flere aspekter av en sak enn den journalisten har tatt med i saken sin.

Det jeg IKKE kjøper, er at man fjernet debatten uten å angi en forklaring til leserne. Da føler man seg snytt, og blir overlatt til spekulasjoner or irritasjoner. Det er uprofesjonelt.

Selv var jeg, i mitt innlegg, svært kritisk til både Dagbadets nyhetssak OG kultursaken. En skremmende dårlig vurdering, som jeg aner et stygt ekko av i dagens intervju med barna til den drepte seksbarnsmoren i Tromsø. Dette er ikke bra.

Vennlig hilsen

KILL

geirronimo sa...

Thorkildsen, dette viser hvor amatørmessige dere der!

Dagbladet, med litt teknisk innsikt, har ingen problemer med å fjerne innleggene fra proxy-server, så din unskyldning er lam!

Anonym sa...

Visualization is a tool that has been used for thousands of years by initiates of all the metaphysical schools. Today, it is incorporated into top athlete's daily routines and is used in business affairs frequently. It's use is wide-spread among highly successful people, either consciously or unconsciously, aware of its create power. So if it has stood the test of time and is still being used by high achievers we must come to the conclusion that it works! But has it ever worked for you?

If you answered 'yes' to the above question then you know how powerful this technique can be. If, on the other hand, you gave the more likely answer 'no' then take heart for I am about to reveal to you a sure fire way of reaching your objectives through this mostly misunderstood art.

The trouble with visualization is simple - its in its name!

When studying and contemplating the art of visualization most people have the impression that they must create visual images and make them real or life-like. Many people, in fact the majority, find this almost impossible to do. Even if they can formulate a solid picture of their objective they find it extremely difficult to sustain the image for any length of time. Either the image fades, changes or other intruding thoughts intervene.

This type of visualization is almost impossible to sustain and luckily it is not at all necessary. Why? Because it is in the subconscious mind that your visualization needs to be placed and there is good news. The subconscious mind does not know the difference between an imaginary event and a real one. Your visual image only needs to be a strong visually as any other imagined event. However, that is only half the story.

If all you had to do was just imagine stuff and your world automatically changed to reflect your imaginings this world would be full of chaos (not to mention all those creepy crawly bug-eyed monsters!). Therefore, there are a few more steps to complete before the visualization is passed to the subconscious for manifestation.

Let's try a little experiment. Remember a scene from your past that has a lot of good feelings around it. Any good memory will do, like the first time you heard the words "I love you" from your partner, an amazingly spectacular sunset, a great holiday event or your last birthday. Pick one and remember it. How clear is the image? Can you remember any sounds? What way did you feel? Is there any sense of touch, taste or smell? Identify how your memory works. Is it mostly visual, auditory, kinaesthetic or of a feeling nature?

Now we are going to create an imagined event in our lives that has the same strength and potency as that image. So relax and let's go.

Imagine something that you do everyday, something that you did yesterday, today and will do tomorrow. Let us take the example of waking up tomorrow morning. Don't try to add or take anything away, just think about it and analyse the scene. Is it dark or light? Are you lying next to someone in bed? Do you still feel tired? Has the alarm clock sounded? Are you irritable that you have to get up or full of joy at the dawn of a new day?

You will find that the imagined event is very similar to the memory with probably one key difference - your point of perspective. Is the memory behind you and the future event in front of you? Is one to the left and one to the right? Maybe they are both in front of you or the future seems to move in a clockwise direction. Whatever the perspective the thing to notice is that they are very similar in appearance.

Now imagine doing your future event a week from now, then a month from now, then six months from now. Where are those images placed? Are they moving further away, going clockwise, from left to right? This is your time-line and using it is important in visualization as you will see later.

Ok, let's imagine something that is very unlikely to happen and see where it differs from the last image.

Imagine you are sitting somewhere familiar which is extremely comfortable and relaxing to you. Now imagine that a person you know well comes up to where you are and says "hello". Imagine them telling you that they want to show you a new trick. All of a sudden they have three juggling balls. They throw them in the air and begin to juggle with ease. Then they begin to whistle one of your favourite tunes. You suddenly realize that there is a strong smell of flowers in the room and notice a vase of them just behind the juggler. Imagine laughing loudly at the scene and feeling joyful at the experience. Then the person juggling leans forward stands on leg and puts the other leg outstretched behind them. All the while still juggling and whistling. Then they begin to hop on their leg as a small bird flies over to perch on their head. Once you have the imagined event and stayed with it a few moments just let it fade.

Ok open your eyes. What was the difference between the two images? Can you spot any? Did you use more, less or roughly the same senses in your fantasy event as you did in the future one? Did you see them from different angles? Was the picture bigger in one than the other? Was the sound clearer, the feelings more acute or the smell stronger? Take some time and go back to each scene in your mind. How does the future event differ from the fantasy one? Are you looking at both from a different vantage point? Do you see yourself in the image of one but not the other? Analyse the scenes and see where they differ.

Have you identified how the future event differs from the fantasy one? If you have then its time to make visualization work for you! Take a goal that you have been working on or would like to achieve. Nothing too far-fetched at this point please! Pick something that is possible but at the moment seems a little impractical. Once you have it form a mental image of what it would be like to have, be or do that thing or be in that experience. Remember to form it the same way you do a memory. Give it the same strength visually, in sound, feeling, taste and touch - use your mind in its natural state. All you have to do is imagine the scene.

Ok how does it differ from the scene of waking in the morning? Can you identify the differences in perspective, sound, taste, touch, feelings and what you hear?

Now there will be one other key thing that differs in the images- it is very simple but often overlooked. You know that the future event is going to happen! This is reflected in the way we experience the image. So what we are going to do is fool your subconscious mind into thinking your goal is definitely going to happen by manipulating your goal image!

Once you know what the differences are in each image begin to change the goal image so that it is seen the same way as the future event in your imagination. Place the visualized scene in exactly the same position with the same perspective as your future event.

Place it in the correct position on your time-line. You may already begin to feel that the goal is more possible. Visualise in this way everyday and you will condition your subconscious mind to manifest the experiences necessary to make your goal attainment certain.

One more thing to remember: During the day think about your goal often. This reinforces the visualization and will begin to dispel doubt from your mind. lucid dreaming