Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

onsdag, mai 31, 2006

Bosnia - Flyktningeleiren

Bosniatur 1993 - del 1, del 2, del 3 og del 4

Vi blir leid rundt av en skokk med hylende unger og kaklende damer. De bryr seg ikke så mye med tingene vi har med – de er bare overlykkelige over at noen tenker på dem. Skepsisen forsvant da vi klarte å knote frem på ”norsk hjelp” på serbo-kroatisk, og noen løper for å finne en guttunge som snakker engelsk tåelig bra. Vi har samlet inn mat, klær, leker og begynner å bære ting inn i bygningen. Mat blir tatt inn på kjøkkenet, og vi klarer å avverge en liten katastrofe i det vi ser at kvinnene begynner å stable BioTex-posene inn i et matskap. ”Soap, soap”, sier vi. ”Yes, yes, soup, soup,” sier damen smilende. Overskriften ”FpU forgifter bosnisk flyktningeleir” farer gjennom hodet på oss. Fire FpUere som utøver den litt mindre kjente grenen synkronmiming (”såpe” og ”vaske klær”) foran et publikum på ni bosniske kvinner må ha vært et syn.

De har ikke bodd der så lenge. Deres egen by på rundt 2000 innbyggere ble bombet for noen uker siden. Så vidt vi forstod var disse (rundt femti kvinner og barn) de eneste som var igjen. Alle gutter og menn mellom 16 og 50 ble kalt inn til tjeneste for lenge siden, og de fleste har mistet en sønn, mann eller bror – andre vet ikke. Den eldste gutten i leiren er den sjarmerende selvoppnevnte tolken vår på 14, i tillegg til en eldre mann som humper rundt. En av oss bemerker på norsk at det ikke er noen jenter på vår alder der, og det er som om de skjønner hva vi sier – for de ser bort og sier ingenting. Vi spør ikke. Bygningen rett over gata er gjort om til felthospital og vi ser storøyd på at blødende soldater blir båret inn bare meter unna. Mellom oss og hospitalet er det en liten vei, og noen trær gir litt skjul for hva som foregår. Barna har vannkrig og hyler av begeistring når Grønnsak dypper hele hodet i en vannbalje og deretter kaster vann etter noen av dem. Vi andre sitter i skyggen utenfor bygningen og drikker kaffe og spiser druer.

Vi er der i mange timer. Mot et bakteppe av skuddvekslinger i åsene som omgir byen, sårede soldater som blir båret inn på sykehuset ved siden av og unger som leker i den pulserende heten, utveksler vi historier. Engelsken er rusten, de holder oss i hånden og vi smiler mye. De spør oss om reisen, om hvorfor vi gjør dette – vi forteller at de er på nyhetene hver dag og at verden følger med dem. Krigen på Balkan bringer krigshandlinger nærmere europeere flest. Vi ønsket å gjøre noe, og at vi endte opp her ved en tilfeldighet. De ber oss på middag, men i tillegg til at vi ikke har lyst til å spise av deres matrasjoner, så er vi ikke fryktelig lystne på å kjøre etter mørkets frembrudd.
- Ingenting er tilfeldig, sier en av kvinnene når vi drar.

Siste del i morgen

9 kommentarer:

Anonym sa...

Virkelig bra, Vampus! Rød som jeg er, har jeg kanskje vanskelig for å se hvor godt du egentlig skriver. (Hvis du skriver like godt ellers, da. Kan dere bekrefte det, folkens?)

Uansett bør det vel være en eller annen grunn til at jeg og andre sosialister leser denne bloggen - daglig..!

Anonym sa...

Du er virkelig et snilt og fasinerende menneske. Slike historier er litt av en inspirasjon!

En blogg full av humor, ondskap, medmennesklighet etc, det kan ikke bli bedre!

Ghost of Goldwater sa...

Husker gamlingen, ja. Han hadde vært i Norge like etter (eller var det under?) krigen, og hadde hatt en norsk kjæreste i Oslo. Tror navnet hennes var "Jorunn"...

Når skal vi få historien om Legens forespørsel om det manglende vannet i kranen...? Og jeg skal vel ikke få slippe unna Barracudaen?

Anonym sa...

Hva VAR årsaken til at det var så få jenter på deres alder når dere var der? Sikkert enda en grusom bivirkning av krig...

Nemo sa...

Hatten av (hvis jeg hadde hatt hatt) for VamPus!

Anonym sa...

Jeg venter i spenning på fortsettelsen i morgen. I løpet av denne historien ha du fått meg til å le, smile, tenke, drømme, være litt dyster, noe trist og meget engasjert. Godt skrevet, med ekte bilder.

Prinsesse Lea sa...

Skriver under på starlings kommentar, VamPus' verden må være en av Norges mest velskrevne blogger. (På den annen side, sett i lys av den generelle språklige standarden på verdensveven og i andre media, du hadde meg allerede ved korrekt bruk av genitivs-apostrof i bloggtittelen ;)

VamPus sa...

Starling og Lea; komplimenter fra "den andre siden" er jo ekstra hyggelig - så tusen takk *rødme ukledelig*

Anonymous; Snill? Jeg? Det er bare ondsinnede rykter som er satt ut for å skade meg..

Ghost; tror jeg skal ta en sitatrunde - det er flere gullkorn..

nessie; helt ærlig - vet ikke. På forhånd og etterpå kunne man lese om kvinner som ble internert separat og misbrukt. Men i krig så er det mye som blir sagt. I alle kriger har man hørt historier om fienden som spretter opp magen til gravide kvinner etc - men sjelden kan man bekrefte disse historiene i ettertid.

På en annen side - i Bosnia mener jeg å huske at man har bekreftet at voldtekt og overgrep skjedde som en del av krigshandlingene. Helt jævlig...

Anonym sa...

Du kjørte bilen vår( Kongsberg FpU)
og utelater vår generøse gest, men nevner plysj og horelys isteden.
Det siste stemmer forsåvidt og jeg kan til nød tilgi deg.

Det kan dog nevnes at 5 av 7 Kongsberg FpU medlemmer fortsatt er singel. Hvorvidt bildekorasjonen har manifistert seg som en underliggende tvetydig holding til det motsatte kjønn, kan kanskje du svare på?
I så fall var det smittsomt.

Jo