Penga eller livet

Sosialdemokratenes surrealistiske univers slutter aldri å forundre. En ting er at den rødgrønne regjeringen kjøper seg frem i køen for å få barnehageplasser til sine barn, en annen ting er hvordan de åndsvake idèene til venstresidens mer aksjonistiske elementer manifisterer seg. I en artikkel om kulturjamming tror Dagbladet at venstreside- aksjonistene har fått sans for humor fordi de bruker karaoke og bløtkakekasting som aksjonsformer. En annen "humoristisk" kampanje er Yomango, som i korte trekk bruker butikktyveri som aksjonsform. Noe annet er vel ikke å vente fra den type folk som sparker inn vinduene på McDonalds i Seattle iført Nike sko "som protest mot kapitalismen". Herregud.

Yomango sier selv at dette ikke handler om tyveri og at det å kjøpe er passiv handling (kunne vært interessant å høre en logisk begrunnelse for det) og forklarer;

«Tyveri» er regnet som en forbrytelse, men Yomango anerkjenner ikke legalitet eller illegalitet. Vi snakker heller om en legitimitet som kommer undenfra, legitimiteten i dagliglivet, i å ville leve fritt og kreativt.

At ulike avarter av sosialisme ikke anerkjenner legalitet/illegalitet er jo ikke noe nytt. Men sosialismen av i dag forkynner en ansvarsløs hedonisme der det er legitimt å leve fritt og uhemmet for andre menneskers penger og innsats. At andre menneskers penger og innsats raskt forvitrer dersom mange nok følge venstresidas avantgardister ser ikke ut til å bekymre nevneverdig. Butikktyveri er ikke sivil ulydighet. Det er rett og slett butikktyveri. Penger er ikke roten til alt ondt i all den tid at roten til penger som oftest er hardt arbeid for å forsøke å skape et bedre liv for seg og sine.

Yomango er det reelle alternativet: det er enten penger eller Yomango!

Eller som de sa i gamle vesten: "Penga eller livet"