Integrering eller internering?

Høyre kommer til å rette baker for smed i to saker under landsmøtet kommende helg. Den første er juryordningen, som jeg har skrevet om her, her og her.

Den andre er under innvandring og integrering. Østfold Høyre har kommet med flere forslag der de åpenbart ikke har forstått forskjellen på integrering og internering. Argumentasjonen er – hold dere fast – vi må legge oss tettere til FrP for å vinne velgere. Hva med å legge oss tettere til klar, tydelig konservativ politikk?

Den ellers utmerkede lederen av Østfold Høyre, Tage Pettersen, skriver på sine nettsider (neida, de klarer ikke lenke ut til innleggene så du får bare bla deg nedover – valg 2.0, my ***) at bakgrunnen for forslagene er at vi «er allerede på vei til tilsvarende parallelle samfunn som vi ser i andre land, i for eksempel Groruddalen og på Grønland i Oslo.» To steder i Oslo delegatene fra Østfold neppe har vært.

Problemet er bare delvis innholdet i forslagene. Jeg kan støtte en betydelig moderert utgave av noen av dem. Men hovedproblemet er at denne typen forslag, i likhet med FrPs asyl- og integreringspolitikk, er at de forsøker å rette på problemer som blir skapt av at vi verken har en innvandringspolitikk eller en integreringspolitikk i Norge. Vi har innvandringsstopp. Punktum. Og det er problemet. Man forsøker altså å behandle symptomene, i stedet for årsaken.
Dette fører til at alle andre muligheter blir brukt og misbrukt av de som mer eller mindre rettmessig ønsker seg et nytt og bedre liv i Norge for seg og sine. Asylinstituttet må beskyttes mot misbruk for å kunne gi de som trenger det beskyttelse mot forfølgelse. Derfor skal vi ha en streng, men rettferdig asylpolitikk – med klare retningslinjer for saksbehandlingen og ikke et UDI som overprøver de politiske føringene i tide og utide.

Så lenge vi ikke har en legitim dør inn til Norge vil asyl, familiegjenforening, opphold på humanitært grunnlag – alle hullene som skapes av sosialdemokratiet for at en i utgangspunktet dårlig politikk skal fungere. Det betyr ikke åpne grenser, men åpnere grenser. Det er rein rasisme at vi som hvite, priviligerte nordmenn skal kunne få bosette oss hvor vi vil i verden uten nevneverdige problemer, mens mennesker som ikke trenger å bruke solarium for å se litt freshe ut skal mistenkeliggjøres, hindres og ekskluderes.

En annen ting som Østfold Høyres forslag illustrerer helt glitrende er mangelen på en åpen og tydelig debatt i Høyre om nettopp innvandring og integrering. At partiet har et eget mangfold- og integreringsutvalg kom som en overraskelse på meg. Det har ikke manglet på muligheter for partiet til å markere seg i dette spørsmålet det siste året – hvor i all verden er Høyre?

Jeg begynte å stemme Høyre ved kommunevalget i 1999 fordi jeg mente partiet profilerte seg på en positiv måte i forhold til ulike minoriteter i Oslo. Senere fordi Høyre har vært det beste partiet på åpnere grenser i forhold til arbeidsinnvandring, beskytte asylinstituttet og stille krav til nye borgere. Det er helt riktig at Høyre ikke har vært modige nok i debatten rundt integrering, blant annet burde vi forbudt morsmålsundervisning. At vi ekskluderer barn som er født og oppvokst i Norge, og mest sannsynlig skal skape seg en fremtid her, fra samfunnet på den måten er helt hårreisende.

Det er fullt mulig å åpne for økt innvandring fra land utenfor EU gjennom å stille krav til mulighet for selvoppholdelse, knytte sosiale rettigheter til statsborgerskap og stille krav til grunnleggende kunnskaper om språk og samfunn for å bli statsborger.

Men når man tror at internering er med på å fremme integrering, så gjør man nettopp det som vi på høyresiden aldri skal gjøre – ofre enkeltmenneskets rettigheter til fordel for å beskytte staten.

Men ifølge Abid Rajas flerkulturelle quiz i Dagbladet så har jeg ikke rett til å uttale meg. Så konstruktivt.