Vi forlanger frihet!

En ting er å bli rørt til tårer av å få overrakt en gave fra Georg Apenes, bestående av blant annet Høyres .. unnskyld - Høires program fra 1918 og ikke minst Høires program ved Stortingsvalget 1945. Men man blir jo mer enn blank i øynene ved å lese hva som er programfestet.

Høire ser det som en grunnleggende oppgave å trygge rettssikkerheten og folkestyret. Vi har forstått i disse ydmygelsens og retssløshetens år at vi i vår grunnlov har et uvurderlig våpen i vår kamp for vår rett utad og retten innad.

For nordmenn er den høyeste grad av frihet en livssak. Vi visner som nasjon uten den adgang til individuell utfoldelse som frihet gir. Vi forlanger ytrings- og pressefrihet, frihet til å søke vårt arbeid innen det yrke og på det sted hvor vi føler oss hjemme og frihet for næringslivet innenfor rammen av den regulerende myndighet som er nødvendig for å hindre overgrep og utbytting.

Vi forlanger frihet for hver enkelt til å beholde sitt arbeides frukter i en slik utstrekning at arbeidslyst og initiativ ikke sløves. Staten er til for menneskets skyld, ikke mennesket for statens. Det verdifulleste grunnlag for samfunnets utvikling er det enkelte menneskes karakter, dyktighet, kunnskaper, initiativ, virkelyst og arbeidssomhet. Det er den enkeltes innsats som skaper arbeide, produksjon og omsetning og derigjennom det økonomiske grunnlag for en god levestandard for alle og for løsningen av de sosiale oppgaver som det er et moderne samfunns plikt å gjennomføre.

Hvis du ikke gråter enda, så er det deg det er noe galt med. Konservatismen er ikke - og har aldri vært - en sedat og statisk ideologi. Det ligger betydelig radikalisme og opprør bak tanken om individets frihet og egenverdi. Å beskytte individets rettigheter mot en gjennomgripende stat - hvis hensikt for all del kan være å gjøre godt - må være helt sentralt for at ikke frivillige strukturer og relasjoner skal brytes ned og individet forminskes inn i det tvungne fellesskapets system.

Vi forlanger frihet, faktisk!

Dette er noe av det fineste jeg har fått. Nå må jeg tenke ut en takk til Georg Apenes og snike meg ned til Datatilsynet og gi han en stor klem. Forslag til gave?

Nadheim - en logrende golden retriever

Erik Nadheim ser ut til å bli den som skal fylle Georg Apenes' sko som vokter av vår rett til et privatliv i Datatilsynet. I hvert fall om man skal tolke fjerningen av hans innlegg med overskriften "Storebror har fått ufortjent dårlig rykte" fra nett. Det er kanskje litt ubekvemt å ansette en som omtaler retten til personvern i gåsetegn, og mener at begrepet brukes som et populistisk trylleformular:

Jeg har dessverre alt for ofte følelsen at mange er blitt fristet til å bruke ”personvern” som en populistisk trylleformular. Etter at det kastes inn i en debatt, faller alle andre argumenter maktesløse til jorden. Slik bør det ikke være. Etter mitt syn representerer personvernet en interesse, som må veies mot andre interesser. Det bør på ingen måte være gitt at personvernet skal vinne, i hvert fall ikke alltid. Ikke minst hensynet til det offentlige - til fellesskapet - bør etter mitt syn tillegges større vekt enn i dag.

Personvernet veies mot andre interesser hele tiden. Det er nettopp derfor vi trenger en sterk forsvarer av det. Med en regjering, hvis prinsipielle ryggrad ser ut til å kunne bøyes i alle vinkler og lar rettsstaten hvile på premisset om "hvis vi bare kan redde ett barn", så vil Datatilsynets rolle som vaktbikkje med Nadheim reduseres til en logrende golden retriever. De er jo som kjent glade i barn.

Det ser ut til at vi om kort tid vil trenge et borgervern mot statens innsyn og overvåking av befolkningen som ser på personvern i et bredere perspektiv enn datalagringsdirektivet alene. Skal man først ha en vaktbikkje, bør det være en som evner å flekke tenner.

Erik Nadheims innlegg finner du fortsatt i sin helhet her (åpnes som pdf).

Signer folkets opprop mot DLD!

---


Signer folkets høringsuttalelse mot datalagringsdirektivet - gjør det i dag og gjør det her!


---

Kan takke SV for ny pornolov

VamPus skal i debatt i Dagsnytt 18 i dag i forbindelse med SVs støtte til strengere pornolov i Dagsavisen i dag. Det ironiske er at det er SV vi kan takke for at pornoloven ble liberalisert.

Daværende stortingsrepresentant for SV, Lena Jensen, anmeldte nemlig eksredaktør i Aktuell Rapport, Stein Erik Matsson, for å ha distribuert usladdet porno på gaten i Oslo. Dersom jeg husker rett, sørget Matsson med venner å få disse bladene lagt ut i hyllene til alle stortingsrepresentantene - nettopp i håp om at noen ville bite på og anmelde dem. Arbeiderpartiet og Høyre skygget unna debatten, vel vitende om at dersom pornolovgivningen ble revidert i det nye årtusenet ville neppe begrunnelsen fra 60-tallet om hensynet til den offentlige moral være relevant.

Saken verserte flere år i rettssystemet før den endelig havnet i Høyesterett - med forventet utfall. Eksplisitte bilder og film av voksne, samtykkende mennesker kunne derfor distribueres uten sladd. Mattsson takket den gang SV:

- En stor takk til Lena Jensen fra Sosialistisk Venstreparti. Uten henne hadde ikke dette vært mulig, sa en storfornøyd Stein-Erik Matsson til NTB etter seieren i Høyesterett i «pornosladd-saken».

Dagsnytt 18 i kveld altså, litt etter 18.30.

Politi-krav ville svekket tryggheten

I Politisk Kvarter i dag morges på P2 (ja, tenk, for at jeg er våken da... så vidt) kunne man høre leder av justiskomiteen på Stortinget, Arbeiderpartiets Anne Marit Bjørnflaten, si at dersom politiet mente de trengte datalagringsdirektivet så visste de vel best om det.

Mer prinsipielt blir det ikke. Dersom en pressgruppe ønsker tilgang til et virkemiddel så skal de selvsagt få det uten motforestillinger?

Når politiet har bedt om bedre arbeidsforhold for å kunne gjøre jobben sin, har hennes partikollega justisminister Knut Storberget derimot hevdet at dersom politiet hadde fått gjennomslag for sine krav, ville det gått utover tryggheten til folk:

Ifølge justisministeren var det umulig å gå videre i forhandlingene med Politiets Fellesforbund, fordi ytterligere bevegelse fra statens side ville forverret situasjonen i politiet og gått ut over tryggheten for folk flest. Kravene rundt hviletid for polititjenestemenn og bakvaktordningen til politifolk på mindre steder, ville skapt en uholdbar og lite fleksibel bemanningssituasjon, mener han.

- Det kunne vi ikke gå med på, sier Knut Storberget (Ap) til NTB.

Den meget omstridte forskriften, som skal regulere arbeidstidsbestemmelsene, er en videreføring av særavtalen for politiet fram til i dag. Storberget føler seg derfor trygg på at politimesterne har tilstrekkelige virkemidler til å organisere polititjenesten, både i de store byene og i distriktene.

- Vi har satt inn flere tiltak for å bedre bemanningen i politiet. Jeg håper at politifolkene også ser dette og bidrar til å skape bedre arbeidsvilkår, sier Storberget.

Likeledes har politiet tilgang til de virkemidlene de trenger for at ikke Norge skal bli en frihavn for kriminelle. Denne typen skremselspropaganda er ikke debatten verdig.

Jon Wessel-Aas har påpekt at nettopp for å følge opp Europarådets Datakriminalitetskonvensjon (2001) så fikk Norge allerede i 2005 et eget ”datalagringsdirektiv” i straffeprosessloven § 215a:

"Der er politiet/påtalemyndigheten gitt adgang til å gi sikringspålegg til teletilbyderne/ISP’ene så snart det er ”grunn til å tro” at det har skjedd en straffbar handling, men før mistanke om dette er konkretisert, og lenge før man har mistanke om noen konkret gjerningsperson. Dette er nettopp for å sikre historiske trafikkdata, før en etterforskning er kommet så langt at man vet hva man er ute etter. Da denne erkjent inngripende regelen, som pr definisjon vil ramme mange uskyldiges trafikkdata, fordi det gis pålegg om tvangslagring på et så tidlig tidspunkt som overhodet mulig i etterforsknigen, ble vedtatt, gikk det klart frem av justisdepartementets proposisjon at dette var så langt som det var forsvarlig å gå av hensyn til rettssikkerhet og personvern.

Datalagringsdirektivet innebærer at man fullstendig forlater hele etterforskningsprinsippet, og utvider dagens allerede vidtrekkende bevissikringsregel, til å omfatte alles trafikkdata, hele tiden."

Abortflyktninger

FrP frykter strøm av abortflyktninger til Norge. Dette skriver Aftenposten i forbindelse med debatten om helsetilbudet til papirløse flyktninger. Frp frykter at en slik utvidelse av helserettighetene kan resultere i en flom av migranter som ønsker å utnytte det norske helsevesenet.

- Risikerer vi nå å få en strøm av helseflyktninger til Norge? Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen åpner blant annet for at prostituerte skal få rett til abort. Kan vi få en strøm av mennesker som ønsker abort i Norge? undret Frp-representant Jon Jæger Gåsvatn.

Og jeg som trodde deres største frykt var at flyktningene fikk barn...

Ansikt til ansikt

I 2005 ga Politiets Fellesforbund (PF) innspill i forhold til justiskomiteens behandling av Ot.prp. nr. 60 (2004-2005) om forebyggende politimetoder, herunder overvåking og romavlytting. I høringen (lastes ned i boks til høyre) skriver PF at erfaringen til politifolk som arbeider mot organisert kriminalitet er at kommunikasjonskontroll i svært liten grad gir informasjon om hva som planlegges eller hva som skal skje.

Planleggingen skjer kun i samtaler der personer møtes ansikt til ansikt. Møtene kan finne sted i leiligheter, på leide hotellrom, på utesteder eller ute i det fri.

Telefonsamtaler blir ikke brukt i forbindelse med planlegging av organisert kriminalitet. Deltagerne i nettverkene er helt bevist på å ikke bruke telefoner til slike samtaler. Ofte er det også slik at det er svært få personer som kjenner helheten i planen, de fleste har kun kjenneskap om sin egen rolle.

Skrivefeil politiets egne. Datalagringsdirektivet vil åpenbart spille en sentral rolle når den nye metoden til kriminelle er å møte ansikt til ansikt, ja.

Teknologi altså.

Falsk trygghet

I forrige uke var jeg i debatt om datalagringsdirektivet på Juristforbundets årskonferanse. En av innlederne til debatten var Jan Olav Frantsvold, nyvalgt leder i Politijuristene, som under debatten tok ordet fra salen og fremholdt at det var jo ikke bekjempelse av organisert kriminalitet eller terror politiet trengte datalagringsdirektivet til. Det hadde de gode nok virkemidler til allerede. Det var for å bekjempe hverdagskriminalitet, sa han.

I forbindelse med at politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen, skrev om sin opplevelse da hun ble utsatt for organisert lommetyveri ved Oslo City tidligere i år, fulgte hennes kollega Trude Ringheim opp med følgende:

500 KAMERAER overvåker oss på og rundt Oslo City, Byporten og Oslo Sentralstasjon. Vi aksepterer ekstrem overvåkning i bytte mot større trygghet - tror vi. Vi hører at kameraene er kriminalitetsforebyggende. Men det viktigste funnet i en doktorgrad i kriminologi og rettssosiologi, er at overvåkningspraksisen i mindre grad handler om kriminalitetskontroll, og i større grad om grense- og adgangskontroll. På Oslo City viser vekterne slitne narkomane og tiggere ut mens lommetjuver har stort spillerom.

Kameraene fører ikke til mer trygghet og politiet innrømmer uten problemer at organisert kriminelle herjer i Norges kanskje med overvåkede område. Politiets svar?

At hun (Simonsen - bloggerens anm.) tror Oslopolitiet i 2010 har kapasitet til å prioritere åstedsundersøkelser ved lommetyverier viser hvilken naiv tilnærming til realitetene Simonsen har.

At ekstrem overvåking skal føre til at politiet prioriterer et området som er et av Norges med overvåkede er altså en naiv tilnærming. Jeg er litt nysgjerrig på hvilken hverdagskriminalitet datalagringsdirektivet skal bidra til å oppklare. Vinningskriminalitet skal som kjent nedprioriteres, etterforskning av overgrep og voldtekt har lav status internt i politiet, og pårørende i voldssaker har inntrykk i at det er fritt frem for grov vold. Betyr Frantsvolds utsagn at vi kan nå se en reversering av politiets prioritering, slik at vi ikke trenger å ha en naiv tilnæring til om hvorvidt hverdagskriminaliteten vi utsettes for vil bli etterforsket eller ikke?

Eller forespeiles vi falsk trygghet i bytte mot massiv overvåking?

Privat ansvar?

Tradisjonelt tenker man at det offentlige skal gripe inn når det private markedet svikter. I et land hvor man ser på privat næringsliv og markedet som en svikt av offentlig sektor er det naturlig at det det er omvendt - det private blir kun anerkjent når det offentlige svikter:

Etter flere tiår med for lave investeringer er jernbanen og deler av veinettet i Norge i svært dårlig forfatning, og nå vil samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) ha råd fra næringslivet om hvordan situasjonen kan bedres. Private investeringer i bygging av vei og jernbane, og såkalt offentlig privat samarbeid (OPS), er forslag hun gjerne diskuterer.

– Jeg er interessert i en bredere drøfting av finansiering av samferdselsprosjekter enn det jeg selv har deltatt i til nå. Jeg ser at her er det et bredt engasjement over hele landet for å sikre flere prosjekter, og jeg vil ha drøftet om vi også kan prøve ut andre modeller for finansiering, sier Kleppa.

Store mor?

I dag ble listen over søkere som direktør til Datatilsynet offentliggjort - og, nei, jeg er ikke der - men det er direktør i det kriminalitetsforebyggende råd Erik Nadheim (55). Han burde være diskvalifisert i utgangspunktet med sitt innlegg med overskriften "Storebror har fått ufortjent dårlig rykte". Der hevder han følgende:

Jeg har dessverre alt for ofte følelsen at mange er blitt fristet til å bruke ”personvern” som en populistisk trylleformular. Etter at det kastes inn i en debatt, faller alle andre argumenter maktesløse til jorden. Slik bør det ikke være. Etter mitt syn representerer personvernet en interesse, som må veies mot andre interesser. Det bør på ingen måte være gitt at personvernet skal vinne, i hvert fall ikke alltid. Ikke minst hensynet til det offentlige - til fellesskapet - bør etter mitt syn tillegges større vekt enn i dag.

Innlegget er skrevet før Personvernkommisjonen ble satt ned, og han avslutter med følgende anbefaling:

Vi kan derfor håpe på en sluttrapport hvor kriminalitetsforebyggingen veies opp mot det såkalte personvernet.

Min utheving. Eller som Vox Populi twitrer - Erik Nadheims "søknad" som sjef for Datatilsynet er nok i "Store mor", Aps ånd. http://bit.ly/aPiVvX . Tipper han er bedt om å søke.

Blir han sjef i Datatilsynet får vel det da raskt et fortjent dårlig rykte.

Norge frihavn for kriminelle?

I politiets helsides annonser i Aftenposten i dag kan man lese at uten EUs datalagringsdirektiv blir Norge en frihavn for kriminelle. Bare minner om at dette er samme folka som kaller oss motstandere for kunnskapsløse, useriøse og insinuerer at vi støtter overgrep mot barn - ref KRIPOS' John Ståle Stamnes i debatt med undertegnede på en høring i Stortinget.

Jeg begynner mer og mer å mistenke at politiet selv ikke kan nok om direktivet og at de har alt for høye forventninger til hva de får dersom det blir innført. Det er ingenting å si på gode intensjoner - de aller fleste forslag som utfordrer personvernet har det - men teknologien har gått forbi direktivet for lenge siden og vil rett og slett ikke gi politiet det de vil ha.

Plukket opp dette fra en epost fra en herværende professor som går for å ha peiling på slikt:

Det at man har klart å nyttegjøre seg trafikkdata i enkelte saker i fortid betyr ikke at det også vil være slik i fremtiden. Kriminelle lærer og tilpasser seg politiets metoder. Dersom lagring blir innført, er det sannsynlig at kriminelle rimelig raskt vil tilpasse seg den omstendighet at noen typer data vil bli lagret, og i stedet velge kommunikasjonstyper der data ikke blir lagret


"For nogenlunde oppegående kriminelle finnes det allerede en rekke"frihavner". Eksempler på dette er:

• Anonyme mobilabonnementer kjøpt fra utenlandske tilbydere.

• De fleste former for bredbåndstelefoni/VoIP (Skype og liknende) som leveres av andre tilbydere enn brukerens primære telekom-leverandør.

• Ulike former for gratis web-baserte e-posttjenester som skjer fra tjenesteleverandører i utlandet og som ikke krever noen for identifisering av brukeren (eks. HotMail, Live og Gmail).

• Ulike former for meldings og chattetjenester over Internett (IRC, MSN, AIM, Spin). I tillegg til dedikerte chattetjenester har nesten alle online-spill en privat chattemodus som kan benyttes dersom man ønsker å kommunisere uten å bli overvåket.

• Nesten alle elektroniske oppslagstavler og sosiale nettsteder (Facebook, Orkut, Biip) har en funksjon for å sende private meldinger mellom individer og grupper.

• Diverse tjenester som benyttes via ulike former for anonymiseringstjenester, inklusive TOR, VPN, og Proxyer.

• Offentlige Internett-terminaler på biblioteker, bydelshus og Internett-kafeer.

• Åpne trådløse nett (disse finnes det for øyeblikket flere tusen av, bare i Oslo)."

Sitat slutt. Eller de kan gjøre noe så prosaisk som å sende postkort. En av de største mafiabossene som har blitt tatt i senere tid er Bernardo Provenzano. Han styrte store deler av den sicilianske mafiaen gjennom maskinskrevne lapper (såkalte pizzinis) nettopp for å unngå overvåking. Han holdt seg i skjul i over 40 år fra politiet.

Nyvalgt leder i politijuristene, Jan Olav Frantsvold, sa for øvrig på et møte i Oslo i dag at det var ikke til terrorbekjempelse og alvorlig organisert kriminalitet de hadde behov for direktivet, det var til å bekjempe hverdagskriminalitet på internett. Mot terrorbekjempelse og alvorlig kriminalitet hadde de nemlig andre virkemidler.

EUs datalagringsdirektiv ble vedtatt og innført for å bekjempe nettopp terror og alvorlig kriminalitet. Fint at politiet har de virkemidlene de trenger da. For direktivet kommer ikke til å hjelpe dem med nettopp dette.

Rør barnetrygden!

Mitt første politiske innlegg fra en talerstol var som utskremt delegat fra Oslo Fremskrittspartis Ungdom på FpUs landsmøte i Bergen i 1990. Oslo FpU hadde gått inn for å fjerne barnetrygden og trengte en jente til å forsvare forslaget. Med kjønnsfordelingen i partiet var det lett å finne jenta.

Meg.

Jeg var den gang prinsipielt enig om at barnetrygden burde fjernes og er det fortsatt. Det er ingen statlig oppgave å premiere det å få barn. I motsetning til Elin Ørjasæter, som skriver at "alle som oppdrar barn gjør en innsats for hele samfunnet", så mener jeg at det ikke er et samfunnsoppdrag å føde og oppdra barn. Jeg er ikke for et samfunns status quo - jeg er for endring og utvikling. Om det betyr at vi i fremtiden kommer til å mangle norskfødt arbeidskraft, så er det greit for meg. Vi finner andre måter å løse utfordringene på.

Men dersom man mener at det å få barn er et viktig samfunnsoppdrag, så er barnetrygden allikevel ikke et godt nok virkemiddel. Ønsker man å gi incentiver til at kvinner skal velge å få barn tidligere - eller velge å få barn i det hele tatt - så er barnetrygden langt fra lukrativ nok. Den er til hjelp, men ingen pådriver.

Barnetrygden som universell ordning bidrar heller ikke til å utjevne forskjeller, dersom det er intensjonen. Barnetrygden går både til millionærfamilier og til aleneforeldre. 52 prosent av familiene som mottar barnetrygd, svarer at pengene betyr lite eller ingenting for familiens økonomi. I forrige uke meldte NRK Radio (finner ikke på nett) at fire av ti foreldre satte minst 500 kroner månedlig av barnetrygden på konto til barna. De som kommer fra en ressurssterk familie får en bedre start på voksenlivet på skattebetalernes regning, mens de som faktisk har behov for støtten bruker denne fortløpende. Da bidrar den til å forsterke forskjellene, ikke utjevne dem.

Dersom man ønsker å gi incentiver til å få barn tidligere, hjelpe unge barnefamilier i gang og gjøre noe som monner, burde man fjernet barnetrygden som universell ordning og erstattet den med å doble kontantstøtten og gjøre denne gjeldende til de to første av barnets leveår.

Barnetrygden treffer verken målet om å støtte de som trenger den mest eller være et incentiv til å få barn - og gjerne flere - tidligere. Sett barnetrygden i spill og kom opp med bedre forslag. har du noen?

Saken henlagt II

Etter de mange skandalene og avsløringene om feilrapporteringer og snusk i forbindelse med FNs seneste klimarapport kunngjorde FNs generalsekretær Ban Ki-moon onsdag at InterAcademy Council (IAC), som består av presidentene i 15 forskningsakademier, har fått oppdraget med å granske IPCC, helt uavhengig av FN.

Uavhengigheten består i at uansett hva IAC skulle komme frem til, så er konklusjonen klar;

- La det være helt klart. Trusselen som utgjøres av klimaendringene, er reell. Ingenting som er blitt påstått eller avslørt i mediene i det siste endrer den grunnleggende vitenskapelige enigheten om klimaendringer, sa Ban ifølge VG.

Saken henlagt.

Saken henlagt

I forbindelse med 8. mars har Amnesty publisert en delrapport om voldtekt og menneskerettigheter i Norden, basert på den omfattende rapporten "Case closed" fra 2008. Som vi stadig vekk får bekreftet prioriteres ikke overgrep og voldtekt av politiet. Selv er jeg ingen tilhenger av å basere argumentasjon på mørketall, da disse viser seg å være vanskelig etterprøvbare. Men heldigvis - eller dessverre - trenger vi ikke gjette oss til hvor ille det egentlig er, for antall faktisk anmeldte voldtekter øker og flere overgrepssaker blir anmeldt til politiet. Av de 222 kvinnene som oppsøkte voldtektsmottaket på Legevakten i Oslo i 2001 , anmeldte bare 67 av dem forholdet til politiet. Oppdatert kilde for dette mottas gjerne.

Slike saker har lav status og ditto prioritering hos politiet, enten det er overgrep mot kvinner eller barn. Riksadvokat Tor-Aksel Busch satte ned en arbeidsgruppe for å se på hvorfor over halvparten av voldtektsdømte som anker, blir frifunnet av juryen i lagmannsretten. Arbeidsgruppens rapport viser at det som regel skyldtes mangler i etterforskningen, utilstrekkelig avhør av mistenkte og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret. Konklusjonen var å fjerne juryordningen. Vi velger altså å uthule rettsikkerheten for å bøte på manglende engasjement fra politiet.

Av de sakene som faktisk blir anmeldt, kommer kun rundt 10% opp i rettsvesenet. Av disse igjen blir rundt halvparten dømt, for halvparten av de igjen frikjent i lagmansretten.

Amnesty internationals rapport applauderer likestillingen i de nordiske landene, men viser at når det gjelder voldtekt og overgrep så er det bråstopp.
- Om du har blitt voldtatt eller utsatt for seksuelle overgrep i ett rikt eller fattig land har ingen betydning. Sjansene for at overgriperen stilles innenfor en rett er små, sier Widney Brown, sjef for Amnestys avdelning for internasjonal rett.

At antall overfallsvoldtekter øker, og at flertallet av disse i Oslo er begått av menn med en annen landbakgrunn enn norsk, brukes ofte av innvandringsmotstandere som et argument mot innvandring. Men det norske politi og rettsvesen behandler altså overgrep mot kvinner ganske likt som i land vi ikke liker å sammenligne oss med. Kanskje det heller er det som er problemet?

Seksuell sjikane henlegges før blekket på anmeldelsen er tørt. Er det reell likestilling i 2010 når anmeldelser av overgrep og voldtekt som oftest henlegges uten etterforskning?

Små menn i store bakker

Allerede før Anette Sagen fikk æren av å innvie den nye Holmenkollbakken gikk kritikken på at man ikke skulle lage "kvinnesak" ut av dette. Symbolpolitikk hadde han lite sans for, lederen av Kollenhopp. Roar Gaustad sa til Aftenposten at man ikke kunne ta hensyn til den store støtten Sagen hadde blant folk som har engasjert seg i saken:

– Da spør jeg – hvem er det som sitter på Facebook? Kjenner de til sporten? Jeg mener det er viktig at en slik avgjørelse ikke avgjøres på den måten.

Det ble den ikke heller. Avgjørelsen ble tatt i fellesskap av Oslo-ordfører Fabian Stang, byrådsleder Stian Berger Røsland og hopplandslagets sportssjef Clas Brede Bråten, som lyttet til den overveldende støtten Sagen hadde fått fra befolkningen. Ordføreren og byrådslederen representerer for øvrig de skattebetalerne som har betalt for det fantastiske nye idrettsanlegget.

Bjørn Einar Romøren har satt verdensrekord i skiflyging, vært med å ta bronsemedaljer i laghopp i VM tre ganger, vinne lagkonkurransen i VM i skiflyging to ganger og har intet mindre enn åtte seire i verdenscupen. Det er selvsagt et resultat av hardt arbeid og egeninnsats. Men ikke minst at han har fått sjansen. Uten å bli motarbeidet.

Anette Sagen har vært en pioner og et symbol på at jenter og kvinneidrett stadig trenger inn på tradisjonelle mannsområder. Valget på henne som første hopper i den nye Holmenkollbakken var, eller skulle være, en anerkjennelse av hennes prestasjoner som utøver og et signal til verden rundt at vi ønsker kvinner velkommen på alle arenaer.

I motsetning til statministeren så mener ikke jeg at det er et tegn på likestilling når gutta uten skam tar seg til rette. Det understreker nettopp behovet for vår støtte til pionerer som tør å gå foran. Det nemlig sjeldent at de motarbeides og fornærmes i full flombelysning med VG og Dagbladet på slep. Som regel skjer det i stillhet og gjennom hersketeknikker som er ment å forminske prestasjoner og få mottaker til å føle seg liten.

Prestasjoner kan måles i medaljer. Det kan ikke storhet. Skulle Anette Sagen havne på kulen i kveld så er hun fortsatt en stor utøver. Fordi det er ikke alltid nedslaget som teller, men å hoppe ut i noe når andre sier at du ikke kan. Når Anette Sagen hopper i kveld så inspirerer hun også oss som aldri turte.

Og det er stort.